Siden jeg bodde og arbeidet i Valdres i nesten et år i 2013, ble jeg veldig nysgjerrig på den nye kriminalromanen fra Cappelen Damm som har handling fra Valdres, nærmere bestemt Fagernes-området. Jeg begynte å lese boka som kom i posten i dag, etter at jeg kom hjem fra jobb, og greide rett og slett ikke å stoppe før jeg var ferdig. Kun avbrutt av matpauser etc. En bok som fenger så til de grader kan man i høyeste grad kalle en pageturner.
![]()
Dødstimen starter dramatisk med en fest, en uteligger som observerer at en jente blir dratt etter hårene utenfor lokalet og gjennom skogen. Valdresekspressen som passerer Begna ved et bratt stup og mister kontrollen fordi noen faller ned fra fjellet over. Politiet får raskt mistanke at det er noe kriminelt som ligger bak fallet fra fjellet, og kobler det til andre uløste drapssaker i området.
Georg Bråten er leder på politikammeret på Fagernes. Han får nok å henge fingrene i. Lite bemanning, samt en underordnet; Arild Andersen, som er ute etter å ta Georg etter at han selv følte seg forbigått i den stillingen som Georg fikk. Georg begynner å sliter med kroppslige stressymptomer og er bekymret for at han skal bli sykmeldt igjen. Han ble langtidssykemeldt etter en stressende periode i Oslopolitiet kombinert med samlivsbrudd, og søkte seg til Valdres for å få en bedre hverdag. Jommen sa han smør.
Uteliggeren Claus får befatning med drapssaken på flere måter og blir etterlyst av politiet. Han er en mester i å gjemme seg og kjenner marka og fjellet ut og inn. På et tidspunkt blir han også reelt truet, fordi han vet noe han ikke burde vite.
Vi blir med på en heseblesende jakt på drapsmenn og mistenkte som etterhvert spriker i mange retninger i et miljø med vakker og eventyrlig natur. Historien er også knyttet til et gammelt sagn om Hulabaken og det gir det hele et litt småskummelt nifst preg. Hulabaken var en tyv som til slutt ble lynsjet ihjel og druknet i Flyvatnet, I det han ble senket i vannet raste han ut en forbannelse over de som var med på å ta livet av ham og deres slektninger. På hvilken måte har sagnet en tilknytning til drapssaken og andre uløste saker kan vi lure lenge på.
Dødstimen er en lettlest og velskrevet kriminalroman som bruker alle virkemidler på å få til en spennende thriller. Det skjer mye, det skjer hurtig, man bare må bla videre og videre.Litt humor er det også her, men ikke overdrevet, noe forfatteren sikkert har passet seg for ikke å overdrive siden han har skrevet fem humorbøker tidligere.
Det er vanskelig å unngå krimklisjeer, som politietterforskeren med problemer på en eller annen måte, konflikter på kammerset, sære bygdefolk osv, men hva gjør vel det når det er så godt snekret sammen og jeg ble underholdt hele veien til mål? Ingen verdens ting.
At jeg kjenner området fra Valdrestunet- Fagernes og naturen deromkring gjorde det ikke mindre interessant. Jeg har vært mye på Fagernes og Bagn. Jeg bodde og jobbet i ei lita fjellbygd, Hedalen, ca en halvtime fra Bagn- en time fra Fagernes og har kjørt langs Begna massevis av ganger. Jeg prøvde å lete etter der Valdresekspressen mistet kontrollen på kartet, og ble påminnet mange turer i området. Det er utrolig mye skog og fjell her, og milevis av natur for en som Claus uteligger å gjemme seg. ( Jeg fikk forresten assosiasjoner til den svenske uteliggeren Tom i Børjlinds krimserie.)
Jeg synes Dødstimen var dødsbra og anbefaler den gjerne videre. Denne må da bli en en klar påskekrimsuksess?
Tine har også rukket å lese den blodferske Dødstimen.
Andre anmeldelser:
VG
Om forfatter Jaran Dammann her
Han er født i 1966 og har utgitt flere bøker, derav en spenningsroman før Dødstimen. Dammann er tømrer og økonom.
Jeg lurer på om han er i slekt med naturverner Erik Dammann. Det står på wiki at han skrev Familiens store påskebok! Med Tom Egeland, Birger Baug, Bjørn Dæhlie, Erik Dammann og Gert Nygårdshaug - Underholdning, i 2016.
Om Sagnet om Hulabakken her, som også er satt opp som teaterstykke, mer om det her
![]()
Dødstimen starter dramatisk med en fest, en uteligger som observerer at en jente blir dratt etter hårene utenfor lokalet og gjennom skogen. Valdresekspressen som passerer Begna ved et bratt stup og mister kontrollen fordi noen faller ned fra fjellet over. Politiet får raskt mistanke at det er noe kriminelt som ligger bak fallet fra fjellet, og kobler det til andre uløste drapssaker i området.
Georg Bråten er leder på politikammeret på Fagernes. Han får nok å henge fingrene i. Lite bemanning, samt en underordnet; Arild Andersen, som er ute etter å ta Georg etter at han selv følte seg forbigått i den stillingen som Georg fikk. Georg begynner å sliter med kroppslige stressymptomer og er bekymret for at han skal bli sykmeldt igjen. Han ble langtidssykemeldt etter en stressende periode i Oslopolitiet kombinert med samlivsbrudd, og søkte seg til Valdres for å få en bedre hverdag. Jommen sa han smør.
Uteliggeren Claus får befatning med drapssaken på flere måter og blir etterlyst av politiet. Han er en mester i å gjemme seg og kjenner marka og fjellet ut og inn. På et tidspunkt blir han også reelt truet, fordi han vet noe han ikke burde vite.
Vi blir med på en heseblesende jakt på drapsmenn og mistenkte som etterhvert spriker i mange retninger i et miljø med vakker og eventyrlig natur. Historien er også knyttet til et gammelt sagn om Hulabaken og det gir det hele et litt småskummelt nifst preg. Hulabaken var en tyv som til slutt ble lynsjet ihjel og druknet i Flyvatnet, I det han ble senket i vannet raste han ut en forbannelse over de som var med på å ta livet av ham og deres slektninger. På hvilken måte har sagnet en tilknytning til drapssaken og andre uløste saker kan vi lure lenge på.
Dødstimen er en lettlest og velskrevet kriminalroman som bruker alle virkemidler på å få til en spennende thriller. Det skjer mye, det skjer hurtig, man bare må bla videre og videre.Litt humor er det også her, men ikke overdrevet, noe forfatteren sikkert har passet seg for ikke å overdrive siden han har skrevet fem humorbøker tidligere.
Det er vanskelig å unngå krimklisjeer, som politietterforskeren med problemer på en eller annen måte, konflikter på kammerset, sære bygdefolk osv, men hva gjør vel det når det er så godt snekret sammen og jeg ble underholdt hele veien til mål? Ingen verdens ting.
At jeg kjenner området fra Valdrestunet- Fagernes og naturen deromkring gjorde det ikke mindre interessant. Jeg har vært mye på Fagernes og Bagn. Jeg bodde og jobbet i ei lita fjellbygd, Hedalen, ca en halvtime fra Bagn- en time fra Fagernes og har kjørt langs Begna massevis av ganger. Jeg prøvde å lete etter der Valdresekspressen mistet kontrollen på kartet, og ble påminnet mange turer i området. Det er utrolig mye skog og fjell her, og milevis av natur for en som Claus uteligger å gjemme seg. ( Jeg fikk forresten assosiasjoner til den svenske uteliggeren Tom i Børjlinds krimserie.)
Jeg synes Dødstimen var dødsbra og anbefaler den gjerne videre. Denne må da bli en en klar påskekrimsuksess?
Tine har også rukket å lese den blodferske Dødstimen.
Andre anmeldelser:
VG
Om forfatter Jaran Dammann her
Han er født i 1966 og har utgitt flere bøker, derav en spenningsroman før Dødstimen. Dammann er tømrer og økonom.
Jeg lurer på om han er i slekt med naturverner Erik Dammann. Det står på wiki at han skrev Familiens store påskebok! Med Tom Egeland, Birger Baug, Bjørn Dæhlie, Erik Dammann og Gert Nygårdshaug - Underholdning, i 2016.
Om Sagnet om Hulabakken her, som også er satt opp som teaterstykke, mer om det her
Foto: Cappelen Damm
Jaran Damman: Dødstimen, 350 s
Cappelen Damm 2018
Leseeksemplar
.jpg)
