Bøker lest:
Oppsummering desember-23
Den tause fuglen av Mohlin & Nystrøm . Spennende, infløkt krimdrama fra det nye svenske krimparet . Adderley #3
Jeg er stor fan av bøkene til Mohlin & Nystrøm og deres nye krimhelt John Adderley. Eks-politimannen fra FBI, med hemmelig identitet jobber nå på et lokalt politikammers i Karlstad, men hvor lenge kan han være i fred der før noen puster han i nakken? Han får en ny sak på fanget, en liten beinrest blir funnet i et fuglereir som har falt ned. Mye tyder på at det er fra et menneske. Kan det knyttes til en eldre forsvinning fra området?
Oppsummering av leseåret 2023 og mål for 2024
Dag fra natt av Vidar Sundstøl . Nydelig liten roman!
Vidar Sundstøl er en mangfoldig forfatter, som skriver vanvittig bra. Da denne korte romanen som foregår ei natt, med tilbakeblikk på de tre siste årene og litt til, dumpet ned i postkassa, var jeg ikke sen med å bestemme meg for å lese den etter den boka jeg holdt på med da. I dag leste jeg den i ett strekk, for en vakker bok, nydelig skrevet, om sorg, og ja, jeg leste sakte. Jeg leste flere setninger og avsnitt et par ganger for å ikke gå glipp av noe.
En mann oppsøker barndomshjemmet sitt etter morens bortgang. I et av rommene finner han en stor billedvev. Moren var en ivrig vever, men dette bildet har han aldri sett før. Motivene er fra Draumkvedet, middelalderdiktet om Olav Åsteson som sovnet på juleaften og våknet først etter tretten døgn.
Mannen er fortsatt preget av stor sorg etter en tragedie som rammet det samme huset tretti år tidligere. Kan veven om Draumkvedet ha noe med dette å gjøre?
Med stor billedlig kraft skriver Vidar Sundstøl om sorg, om å sitte fast, om å drømme, men også om å våkne opp og skille dag fra natt.
Det du eier evig av Inger Johanne Øen . Fortreffelig krimdebut!
Silja Frost hadde aldri tenkt å flytte fra hovedstaden, men en syk bestemor tvinger politietterforskeren hjem til Åsa utenfor Hønefoss. I barndomsbygda er det som om tida har stått stille. Vennene, naboene og festene er de samme – og Leo har fortsatt en farlig tiltrekningskraft.
Siljas gamle bestevenninne, Ann, er fortsatt savnet etter at hun forsvant på vei hjem fra en fest for 19 år siden. Traumet har hengt over bygda siden.
Så blir liket av en kvinne funnet i en tønne på en nedlagt gård. Det viser seg raskt at det er Ann. Etterforskningen vekker uro i bygda, og gammelt grums kommer til overflaten. For Silja blir det personlig – så personlig at flere ønsker henne av saken. Jo nærmere hun kommer svaret, dess farligere blir jakten på morderen. Kan det være en hun kjenner?
Det du eier evig er første bok i en troverdig og velskrevet krimserie om Silja Frost og hennes kolleger på Hønefoss politistasjon.
Som ved de fleste bøker i starten av en serie brukes det en del plass på å tegne opp karakterene, gi de kjøtt og blod, samt på miljøet de hører hjemme i. Så også her, og det må til, tenker jeg. Hovedpersonen; etterforsker Silja Frost, viser seg å bli et annerledes og interessant bekjentskap. Hun er et mangfoldig menneske av kjøtt og blod, men sine styrker og svakheter, og vanskelige minner i bagasjen, Hun er ingen umenneskelig maskin eller tøff actionheltinne, og det er en styrke. Silje er en enslig kvinne i 30-årene, som har et vanskelig brudd bak seg, og vanskelig- for tiden- , et ikke-eksisterende forhold til sin mor. Hennes far som forsvant ut av bildet da hun knapt var født. Silja vokste opp hos sine besteforeldre i Åsa, og hun flytter hit igjen da bestemoren har blitt stadig mer syk, glemselen tar henne sakte, men sikkert.
På kammerset i Hønefoss glir hun godt inn i teamet med Rafael som nærmeste overordnede og Niklas som nærmeste kollega i felten. Sjefen over Rafael, Vibeke, er en kald type som tydeligvis ikke liker Silja. Vibeke er motstander av at Silja blir satt på saken der et kvinnelik blir funnet i en gammel tønne, og at det viser seg at levningene er Siljas gamle venninne fra oppveksten, Ann. Rafael ser hennes styrker, siden hun kjenner saken og bygda godt fra før, selv om det er lenge siden. 19 år har gått, og for Silja vekker saken mange gamle minner, også vanskelige minner. Kan hun egentlig jobbe med denne saken? Hun er i tvil selv, men ønsker så gjerne å bidra. Det er ingen tvil om at hun har mye å bidra med, men hvor går grensen?
Andre som har blogget om boka er Henning og Anne Lise (Hverdagsnett).
Intervju med Øen i Krimlitteratur.
Inger Johanne Øen er født i 1971. og er fra Åsa utenfor Hønefoss.
Å isbade blant fjellene av Karin Herjegård . Årets Feelgood i Sverige .
Jeg er nok ikke en dedikert feelgood-leser, men jeg kan kose meg med noen bøker i denne sjangeren en gang i blant. Mine favoritter er Syv Søstre-serien av Lucinda Riley og Jenny Colgans Mure-serie. Og jeg er svak for sånne type bøker fra Italia. Da tåler jeg en del romantikk og sånt som hører med. Jeg skal ikke påberope meg så stor kjennskap til svensk feelgood, og aner ikke derfor hvorfor denne ble kåret til årets beste feelgoodbok i nabolandet. Jeg vet at feelgood er ganske stort i Sverige, ifølge forfatter Lene Lauritsen Kjølner, som også har et marked der, og reiser på feelgood-festivaler i grannelandet. Jeg lot meg friste av et lekkert cover, en frisk tittel , en handling fra fjellene over grensa, og forlagsomtalen om at dette er noe litt annerledes og er "kvalitetstung", hva nå det betyr i feelgood-sammenheng. Jeg var også så heldig å få delta på et feelgoodmøte med vafler med forlag og forfatter for litt over en uke siden i Trondheim, noe som førte til at mine forventninger steg. Om boka sto til mine forventninger, kan du lese om lenger ned i innlegget.
Jeg tenker ikke å lage noe stort handlingsreferat, det holder å lese det over, eller omtalene til Tine og Beathe lenger ned her.
Stormberget av Liza Marklund. Punktum for Polarsirkelen-trilogien, trådene blir samlet.
Stormberget er siste del i Liza Marklunds kritikerroste og bestselgende «Polarsirkelen»-trilogi, med handling fra Stenträsk i Norrbotten, like ved polarsirkelen. Marklund vokste selv opp i dette området, og bruker historiene hun hørte på den tiden i handlingen.
Marklund skriver om lengsel og hemmeligheter, om hensynsløs utnyttelse av mennesker og natur og om vold og tvang, i det store, og i det små. Bøkene hopper frem og tilbake i tid, fra 80- og 90-tallet og frem til i dag.
Stormberget er en episk familiekrønike der politimester Wiking Stormberg og hans familiehistorie står i sentrum – men også stedet, jorden, elva, selve Stormberget har stor betydning for handlingen.
Under midtsommerfeiringen i Stenträsk flyter en kropp opp i Kallmyren. Det antas at det er Wiking Stormbergs druknede kone som endelig er funnet. Men mennesket i myra viser seg å være en mann, og han har ikke druknet. Kroppen hans har blitt festet til bunnen av myra med en stake gjennom hjertet, som en vampyr.
For Wiking betyr funnet en svimlende reise tilbake til hans egen familiehistorie. Til slutt vet han ikke hva som er sannhet og hva som er løgn, hvem som egentlig er hva – eller hvem han selv er.
Er jeg på jorden som de sier? av Marie Næss
Skred av Sara Strømberg . Nydelig kriminalroman fra Åre- traktene
Oppsummering januar -24
Januar har gått ganske fort tross sykdom og en del dårlig vær. Noen kjedelige dager har det vært pga utmattelse etter covid, hvor jeg ikker orket å gjøre noe, og ble lei av å lese og se på TV. Jeg sliter fortsatt med utmattelsen etter covid, men det virker som jeg orker litt mer. I alle fall har jeg adspredt meg med noen kulturelle aktiviteter og sosialt samvær de siste 8 dagene. Håper det stadig bedrer seg, særlig til jeg reiser til GranCa i februar. Turen jeg hadde i januar, måtte kanselleres fordi jeg ble syk dagen før jeg skulle reise. Bøkene og alt annet var pakket ned. Og jeg gadd ikke pakke alt ut igjen heller, jeg skal jo snart reise igjen. Bøkene må byttes litt om, siden det nå bare blir en uke og ikke to. Januar har blitt en ganske bra lesemåned tross alt. Jeg teller leste 10 bøker . Mens jeg venter på at stormen Ingunn skal feie over kysten og Trondheim, den merkes allerede, men økningen til rødt farevarsel og orkan opp mot 50 ms/s ventes i kveld og natt, og muligens utpå formiddagen i morgen, oppsummerer jeg meg ferdig. Jeg har rydda verandaen for løse ting som kan bli tatt av vinden, og satt alle greiene mine på lading i tilfelle strømbrudd. Bra jeg har nok papirbøker - og leselampe med batteri og talglys og fyrstikker- i alle fall:) Tensio sa i dag at i værste fall med store ødeleggelser , kan det ta tid før det blir fikset igjen. Here we go:
Maten er fra en annen dag, men fra samme sted; San Sebastin, tapasrestaurant. Nydelig tapas. Flere av oss spiste tapasplanker. Bilde av gjengen t.h. tatt av Lillian. Blant gjengen er det 2 som har gitt ut bøker (Karen Marie Oma- dikt og Merethe Kvam- barne-og ungdomsbøker) og en som kommer med barnebok på Spartacus i mars. (Marina Gjørtz, ved vinduet t.h.) Gleder meg veldig til den. Vi andre jobber på med våre prosjekt. Vi har det veldig hyggelig når vi møtes. Nettverk og kunne dele erfaringer er kjempeviktig.
Castello Barbara, Alicante. Costa Blanca, oktober -23.
Noen bilder fra Alicante, ved kysten, strandpromenaden. Alicante er en fin by. Jeg liker den godt. Var her to netter denne gang. Kom sent med flyet, fikk kjøpt meg litt mat i en delikatessebutikk, la meg og leste og sto opp dagen etter for å gå til festningen. Noe som tok dagen. Det mørknet da jeg kom derfra og ned til sentrum igjen. Tuslet rundt og fant meg et sted å spise, og shoppa litt.
.
Skylden man bærer av Hjorth og Rosenfeldt. Sebastian Bergmann #8
Jeg har lest alle bøkene i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergmann, og serien har seilet opp som en av mine topp tre favorittserier. At det kommer en ny bok er en begivenhet, forventningene er høye, og de ble ikke mindre av en del lovende leser- og blogguttalelser. Etter å ha lest boka selv, vurderer jeg å slutte å høre på andres meninger, ikke la meg påvirke, ikke forvente noe, ikke lese dem. Uansett om jeg prøver å ikke la meg påvirke. så siger det inn likevel, og forventingene stiger. Jeg bruker ikke å lese anmeldelser eller bloggomtaler når jeg selv skal lese i nær fremtid, men noe siger uansett inn, man ser terningkastet og skummer kanskje litt.. I denne tilfellet ramlet Sebastian Bergmann og HjorthRosenfeldt ned fra pidestallen. Kanskje hadde han gjort det likevel, vanskelig å si.. Les mer under bildet.
Riksmord-avsnittet står i fare for å bli nedlagt, etter at en av gruppens egne etterforskere ble arrestert for drap. Under et krisemøte om hvordan avdelingen kan reddes, blir det varslet om et nytt mord. En kvinne i sekstiårsalderen er funnet drept på en grisegård utenfor Västerås- og det finnes spor som tyder på at drapet utført med nettopp Riksmord i tankene. Vanja Lithner som leder arbeidet, kaller inn de gjenstående medlemmene, blant dem sin biologiske far, den profilerte kriminalpsykologen Sebastian Bergman, som har bidratt til å løse en rekke saker.
Bergman har sitt å stri med, også utenfor politihuset. Nylig døde Tim, en klient som også mistet et barn i tsunamien i 2004. Kan hende så Tim Sebastians datter Sabine i kaoset? Sabine ble aldri funnet, og nå vil Bergmann aldri få vite hva Tims hukommelse rommer fra de traumatiske timene. Men kanskje Tims datter Cathy husker noe? Etter farens død planlegger hun flytting til Australia. Rekker Sebastian å snakke med henne før hun flyr til andre siden av jorden?
Presidenten og frosken av Carolina De Robertis. Bokanbefaling fra Latin-Amerika
Jeg har et lite leseprosjekt gående, inspirert av et webinar med oversetter og forlegger Signe Prøis, som snakket om de yngre kvinnelige forfatterne i Latin-Amerika, hvordan de bruker sine stemmer i romaner for å belyse og prøve å endre samfunnsforholdene. Vi snakker om forfattere født siden 70-tallet, flere fra 80- og 90-tallet. Isabel Allende ble også nevnt, selv om hun er av den eldre garde. Prøis har også oversatt noen av hennes romaner. Allende er niese av tidligere president Salvador Allende fra Chile, og hun har også skrevet om kuppet og en del grusomme forhold i hjemlandet. Men nå er det Carolina de Robertis roman jeg ønsker å tipse om. Jeg har lest tre romaner av henne før, som jeg likte veldig godt, men Presidenten og frosken er helt annerledes i form.
Men nysgjerrige journalister fra hele verden kommer stadig tråkkende over dørstokken. De undrer seg over hvordan han, en forhenværende president, kan leve så fattigslig, omgitt av så få goder og materielle ting. Og de vil høre historien om hvordan han, den tidligere geriljasoldaten, overlevde årene som fange i et hull i bakken, i sin tid som politisk opponent og regimekritiker. Men hvor mye av sannheten ønsker den gamle mannen å avsløre?
En dag dukker det opp en kvinnelig journalist fra Norge. Et bånd oppstår mellom de to, av gjensidig respekt og fortrolighet. Mannen tas tilbake til en tid han trodde han hadde fortrengt. Han innser at tiden er inne for å fortelle alt – også om frosken.
Presidenten og frosken baserer seg på livet til den tidligere presidenten i Uruguay, José Mujica, og er en stillferdig meditasjon over menneskets iboende styrke. Med verdens urolige politiske landskap som bakteppe, maner den til optimisme på planetens vegne. Vi må aldri slutte å tro på verken friheten, de gode kreftene, eller på kjærligheten.
Dette er en roman som foregår på to tidsplan, men minnene strekke seg over flere. Den aldrende presidenten tenker tilbake på de fjorten årene i fangenskap, fire av dem i et forferdelig hull med grusomme forhold. Han og andre unge revolusjonære ville endre verden og det diktatoriske styret de levde under, som mange land i Latin- Amerika har lidd under. Da den norske journalisten kommer på besøk, forteller han mye mer til henne enn andre journalister. Men en ting holder han for seg selv; minnene om samtalene med Frosken i hullet han satt i.
Til og begynne med tenkte jeg at dette minner meg om en slags fabel om en president og en frosk, men etterhvert som jeg leste fikk jeg et annet helhetsbilde. Historien om frosken og han, når han var på det svarteste, kan både leses som et innslag av magisk realisme, men også tolkes som et sammenbrudd, noe han trengte for å overleve. Han sier jo et sted, eller tenker, at han også hadde gått fra forstanden en stund.
Men uansett hva det er, gir det oss en god skildring av hvordan han hadde det i fangenskap og hva som førte dit, siden denne frosken stadig stilte spørsmål som han måtte svare på. Man kan også kalle det et fortellergrep, et virkemiddel for å fortelle en grusom historie.
Til journalisten i nåtid snakker han om hvordan han har det nå, hva han er opptatt av, hvordan han har greid det han har greid, hvorfor han lever så enkelt, hva som er gledene i livet hans, og hva som skremmer han. Han er en filosofisk og klok mann, og journalisten stiller dyptgående spørsmål, er mer varm og lyttende enn alle de andre. Han snakker om makt, hvordan synes på makt endrer seg når man selv kommer i en maktposisjon, men at man også har mindre makt enn folk tror, fordi alt henger sammen med et nasjonalt og globalt nettverk (edderkoppspinn) , samarbeidspartnere i regjeringen og utenfor, og hva som skjer i verden. Man kan gjøre så godt man kan, men det er utrolig mye man ikke rår over , selv om man er president.
Jeg synes denne samtalen dem imellom var utrolig interessant å lese, og det ga meg noen tanker om verden og den politiske situasjon vi ser i dag, både nasjonalt og internasjonalt. Hva kan man egentlig forvente av en politiker, en statsminister egentlig? Og mens politikerforakt og misnøye stadig øker, baner det vei for farlige krefter, noe vi ser i mange land for tiden. Dette er et tema de også snakker om, ikke i klartekst med navn og sånt, men vi skjønner alle hva de snakker om, spesielt tiden med Trump i USA. Presidenten ble intervjuet da han kom til makten, og sa Hjelp! Han utdyper overfor journalisten hva han mente med det. Interessant samtale. Nasjonale traumer er de også innom, også vår norske fra Utøya og Regjeringskvartalet, som også presidenten fikk med seg.
Vi får se hvilken vei det går ved neste valg i USA. Når det gjelder Latin-Amerika ser vi igjen skremmende tendenser, med den erkekonservative og ultrahøyreekstreme Miley som ny president i Argentina, samt Bolsanero i Brasil. (Pluss flere i europeiske land) Meg bekjent, så har Miley allerede rukket å gjøre mye ugang med sitt lederskap. det greier disse typene.
Presidenten og journalisten snakker også om jordkloden og klimaspørsmålet, og akkurat det er vel noe av det som skremmer Presidenten mest.
Boka har et enkelt språk, i den forstand at det ikke brukes noe særlig fremmedord, men innholdet kan være krevende nok. Setningsoppbyggingen er noe annerledes enn vi er vant til, noe som krever en våken leser. Jeg undret meg over et ord; Autoritarlisme. Tok det opp med min sønn, som leser mye nyheter fra USA og England, og han sa det brukes mye der, men han hadde aldri sett det på norsk. Jeg skjønte sammenhengen da jeg leste det, men det er jo greit å vite hva det betyr eksakt. Han mener det er synonymt med fascisme, noe som gir mening.
Jeg anbefaler denne boka varmt. Den er viktig og gir innsikt både i latin-amerikanske forhold, men også om politikk og verden i dag, samt at den er litterært interessant.
Andre bøker av de Robertis som jeg har blogget om:
* Perla (om den kalde krigen i Argentina)
* Det usynlige fjellet (Om den politiske situasjon i Uruguay 1900-tallet og fremover, og fengsling av tre generasjon kvinner)
* The Gods of tango (ikke blogget om)
Carolina de Robertis , født 1975, jobber med menneskerettigheter og er selv opprinnelig fra Uruguay, nå bosatt i USA.
Presidenten, Josè Mujica, som boka er inspirert av, lever fortsatt og er 88 år. Mer om han her . Han bor i Montevideo i Urugyay.
Befrieren av Tina Martin. En skikkelig sidevender av en debutantkrim.
Lærer Eva Vendel blir funnet død, hengende i en takkrok. Det er spektakulært drap, noen har spikret to tykke spikre gjennom hendene hennes etter å ha tatt livet av henne. Hvorfor myrdes en kvinne, som tilsynelatende ikke har fiender, på denne måten? Kort tid etter kidnappes en diabetessyk liten jente fra førskolen.
Politietterforsker Idun Lind settes på saken, og må finne svarene på hvorfor Eva Vendel ble drept. Sammen med sin nærmeste kollega på avdelingen for alvorlige forbrytelser, den alltid like skeptiske Calle Brandt, begynner hun å grave i noe som er langt mer komplisert enn det først ser ut som. Samtidig som etterforskningen pågår, starter en kamp mot klokka for å finne den kidnappete jenta.
Tapasaften i San Fernando . Gran Canaria, Playa den Ingles, 11.februar -24
Jordmoren i Berlin av Anne Stern . Underholdende, spennende og interessant ny krimserie
Dette er den første boken om jordmoren Hulda Gold, en krimserie som utspiller seg i Berlin på 1920-tallet.
Vreden av Alex Michaelides . Original og teatralsk psykologisk thriller. Helt etter min smak.
Omtale
«Dette er en fortelling om drap. Eller? Innerst inne er det en kjærlighetshistorie, er det ikke?
Mitt navn er Elliot Chase, og jeg skal fortelle deg en historie ulik noen annen du har hørt.»
Vreden er en følelsesladet, sjokkerende og elegant psykologisk thriller med klassiske ingredienser: kjærlighet, vennskap, skjult hat, besettelse og hevn. Romanen er et labyrintisk mysterium og er satt opp som en gresk tragedie i fem akter.
Vi møter en tilbaketrukket eks-filmstjerne og hennes berømte venner hvis spontane tur til en privat gresk øy blir snudd opp ned av et drap.
Fortellerstemmen glir silkemyk og ytterst forrædersk av gårde. For er dette en fortelling om et drap, eller er det ikke? Kanskje er det som fortelleren Elliot påstår – en kjærlighetshistorie? Hver eneste del, stemning og vending i denne boka er mesterlig utført.
Lucia av Bernard Minier. Heftig start på ny serie fra den franske krimmesteren
Samtidig komme en gruppe kriminologistudenter ved universitetet i Salamanca, Spania, på sporet av en seriemorder som har operert i det skjulte i flere tiår, når de avslører et grusomt mønster på åstedene.
Ondskap og terror kobles med kunst og mytologi, med det moderne Spania som bakteppe, i denne nye serien fra Frankrikes største krimforfatter.
Konfrontert med sin egen fortid og sin egen største frykt, avdekker Miniers hovedperson Guerrero en sannhet mer skremmende og ufattelig enn både hun og noen andre kunne forestille seg.
Ketokokeboken av Sofie Hexeberg og Stina Natalia Nilsen
Det er gøy når det kommer nye kokebøker om keto og lavkarbo på norsk. Sofie Hexeberg er en kjent lege med mange bøker om lavkarbo bak seg, hvor også noen av bøkene har fokus på sammenhengen mellom lavkarbokosthold og helse og er skrevet sammen med ektemannen Erik Hexeberg. Legeparet var tidlig ute med kunnskapsdeling om lavkarbo, sammen med indremedisiner Fedon Lindberg. Den gangen var dette omdiskutert. LCHF-dietter , Atkinsdietten og lignende ble møtt med mye skepsis. Andre mat- og helseeksperter mente at alt fettet var usunt, og folk så for seg slurping av smør og fløte og en diett bestående av bare bacon. At blodårer tette av alt fetter førte til hjerteinfark og for tidlig død. Sånn er det jo selvsagt ikke. Heller ikke har det slått til. Varianter av lavkarbo er mange, og ketogent kosthold (keto) er den strengeste varianten som har mest til felles med tidlig LCHF, slik jeg har skjønt det. I dag er keto blitt et populært kosthold, spesielt for mennesker som ønsker og trenger å gå ned i vekt, men det kan også ha gode helsegevinster ved en del sykdommer og plager.
Bli friskere, spis deg sunnere, og gå ned i vekt med skikkelig god mat! Lege og suksess-forfatter Sofie Hexeberg har sammen med oppskriftutvikler Stina Natalia Nilsen, laget en fristende kokebok for deg som vil prøve ut keto-dietten.
Stadig flere oppdager at et ketokosthold kan gi store helsefordeler, og blant annet være effektivt for vektreduksjon, normalisering av blodsukker og blodtrykk, og for å bli friskere fra kroniske sykdommer. I denne boken guider vi deg gjennom en 6-ukersperiode mot dine mål. Her får du handleliste og en kostplan med alle dagens måltider.
Du får oppskrifter på retter som smaker skikkelig godt, og som hele familien kan spise. Det er frokost, matpakketips, mat på farten, mettende middager og deilige søtsaker! Ja det er helt sant, du kan faktisk spise deg ned i vekt og samtidig unne deg et stykke sjokoladekake, innimellom! Du får også nyttig kunnskap om hvordan et riktig balansert kosthold kan være viktig for din generelle helse, og et verktøy for å nå dine mål.
Sofie Hexeberg er lege og kostholdsekspert, og driver Dr. Hexebergs klinikk sammen med sin mann, Erik Hexeberg. Hun har utgitt en rekke bestselgende bøker om lavkarbomat og helse. Stina Natalia Nilsen er utdannet psykiatrisk sykepleier og jobber i Bergen kommune. Hun er også deleier i omhelse.no og har laget over 600 lavkarbo-oppskrifter og utviklet en lang rekke kostplaner.
Førstegangsreis til Hans Olav Lahlums Krimfestival på Hotell Lyngørporten , Gjeving.
Oppsummering februar- 24
Det blir en kjapp oppsummering fra meg denne gang, på skuddårsdagen . Jeg har vært mye på reise i februar. En uke på Gran Canaria, en dag i Sandefjord hos min søster før jeg dro til Lahlums krimfestival i Gjeving/Tvedestrand sist helg. Mandag snudde jeg nesa nordover til datter med familie i barnebarnets vinterferie. Her er jeg nå, og har pådratt med forkjølelse eller noe sånt. Sikkert noe med all fartinga, mye smitte rundt omkring. Vel, jeg har lest ni bøker, nesten 10, men jeg tror ikke jeg blir ferdig med den i kveld. Here we go:
Liksteinen av Marit Reiersgård
Samiras død av Myriam H. Bjerkli . Mørk sosialrealisme og en emosjonell berg- og dalbane.
Solens sønn av Hilde Susan Jægtnes. Forløper til Sagaen om Isfolket, inspirert av Margit Sandemo.
Nyskrevet forløper til Margit Sandemos fantastiske serie, Sagaen om Isfolket. Hanna er en av Isfolkets mest myteomspunne og fryktede skikkelser. Hvordan ble hun slik? Som en av slektens rammede er Hanna født med fysiske særtrekk og spesielle evner. Hun er vrang og hissig, men også vitebegjærlig og livstørst. Og så vil hun så gjerne elske og bli elsket. Da hun forelsker seg i høvdingsønnen Emil, ønsker hun mest av alt å være normal. Samtidig ankommer en fremmed fra nord. Onde ting begynner å skje, og Hanna blir dratt inn i den fremmedes uhyggelige planer. Nå må hun finne ut hvem hun vil kjempe for – og hva slags menneske hun vil være.
Sagaen om isfolket har blitt lest av millioner. Nå har Hilde Susan Jægtnes skrevet en frittstående forløper til Margit Sandemos populære serie.
Aldri være trygg av Hanne Gellein #3 . Forrykende krim med nynazistisk bakteppe fra Trøndelag
Omtale
Aldri være trygg er en psykologisk krim med thrillerens heftige tempo. Hanne Gelleins tredje krimroman om rettspatologen Silje Andersen, der fortidens skygger er i ferd med å ødelegge livet for både Luca og Silje på hvert sitt grufulle vis.
Da Silje Andersen våkner opp, er hun lenket fast i en mørklagt og illeluktende kjeller. Hvordan ble hun fanget her, og hvem vil henne så vondt? Hun kjemper for å komme seg løs og i frihet, men hvordan skal hun klare det? Omverdenen tror hun har reist på ferie. Det er kun én person som er mistenksom nok til å undersøke – bestevennen Luca Stellander. Men nå sitter han varetektsfengslet etter at det har kommet nye opplysninger i en gammel drapssak.
Fem år er gått siden lederen i Nordisk Front ble drept, og et sentralt vitne hevder å ha sett at det var Luca som slo ham i hjel. Forgjeves har Luca Stellander forsøkt å ta avstand fra sin fortid i det høyreekstreme miljøet. Men nå henter skyggene ham inn. Hva skjedde egentlig den kvelden for fem år siden i Falstadskogen?