Skål, Jens August av Arild Nyquist (red). Diktlesesirkel januar- 19

Temaet i januar er humor og glede. Jeg synes det passet i den mørke årstiden, noe lystig og lett. Vi trenge det i blant, ikke bare mollstemt lyrikk.
Jeg valgte Arild Nyquist da det er lenge siden jeg har lest noe av ham. Jeg fant frem boka i kjelleren i en av pappeskene mine med gammel lyrikk fra 70- og 80-tallet. Mange av samlingene jeg har ble kjøpt gjennom Bokklubbens lyrikkvenner. Så også denne, som er en antologi med bidrag fra flere av Arilds gode venner.


Dikter Arild var en produktiv forfatter som skrev både romaner, noveller, hørespill og dikt. Han var kjent som en som skrev humoristisk, dog ikke uten at det innimellom også gikk i moll. Og han skrev en del om å drikke, det var han nok glad i. De diktene har presenterer som selvskrevne i denne boka er både korte og veldig lange. Blant annet er det et fire siders langdikt om å være hos tannlegen (noe han tydeligvis ikke liker- og hvem gjorde vel det på den tiden?) og et to siders dikt om Gartneriet til hans grønne fetter. Det går mye på rim, dess mer som rimer dess bedre er det. I dette diktet ender hver linje med noe som rimer på fetter.

I gartneriet til min grønne fetter
der møtes vi i mørke netter
og spiser gullbelagte koteletter
og fårikål som tallerkenretter
vi drikker vin av glass med skjeve stetter
og røker meterlange sigaretter
kvinnene har ørkengrønne fletter
de beveger seg til trekkspill og kastanjetter
osv  ....

Det er ganske godt gjort å få et tosiders langt dikt å rime hele veien og å få til en artig historie samtidig.

Ellers er diktet Epleslang er kjent dikt fra Arilds rappe hånd.

Så er jeg blakk,
dessverre
men Kongen har det 
verre
for nå er høsten i gang
og jeg kan gå på epleslang
og jeg kan stjele flaskepærer
og alt hva dikter A. begjærer (av frukt!)
mens Kongen pent må sitte bak sin rute
og hvile baken mot en silkepute
.....
.....

Dikter Arild skrev ofte om seg selv i 3 person og 1 person, og det virker også som han drakk en del, som han skriver i dette diktet Arilds dag:

Klokka tolv våkner
Arild med bulder
og stønn, han
folder sine hender
og ber denne bønn:
I aften må
jeg ikke drikke
no vin, for hodet mitt
er tomt som en 
kanne bensin!

..
...
... (og så ender det slik til slutt:)

Arild han tenker: Litt 
vin skulle smake,
men bare et
glass! Etterpå
setter jeg meg ned
og leser Petter Dass!

Og klokken henger på
veggen og slår, og
Arilds hjerte
det humper og
går.

Og snart er jeg
full som den
fulleste dupp, og
dette var
diktet, og nå er det slutt!

Nå må en også huske på at denne antologien er en fest. Arild Nyquist ble spurt om å samle noen diktere til fest og det gjorde han. Samlingen består av dikt av danske Jens August Schade, som sitter i himmelen og skåler jfr tittelen på boka, Ernst Orvil, Inger Hagerup, Benny Andersen, Halfdan Rasmussen, Zinken Hopp, Peter H. Holm, Poul Sørensen, Gunnar Lunde, Jan Erik Vold, Dag Solstad, Einar Økland med flere. Ja, dette måtte bli et lystig lag!

Alle diktene fenget meg nok ikke, noe som skal godt gjøres i en antologi, mye var rim om mye rart. Fint var det å lese Inger Hagerups dikt, Så rart,.. og et par av hennes andre kjente. Zinken Hopp har også noen fine.

Boka har jeg nok lest før, i alle fall mesteparten av den, men det er så lenge siden at det e rvanskleig å huske, tenk den fikk jeg i 1980.

Avslutningsvis tar jeg med et lite dikt av Dag Solstad:

Stakkars. Han gikk med en del pakker i handa, deriblant posten. Så falt han på en eller annen måte. Han falt oppå posten. Det så litt komisk ut. Men han falt med heder. 
Han falt på sin post.


Arild Nyquist født 1937- død 2004 (67 år) (les mer i linken, han hadde en omfattende produksjon av bøker, hørespill, musikk)

Han bodde også i Lofoten i mange år: Kopiert fra wiki: