1001-boka i Elidas lesesirkel i august var i kategori Mannlig forfatter. Jeg har valgt Julian Barnes, fordi jeg hadde ei bok av ham i hylla, kjøpt på Mammutsalg for et par-tre år siden. Så vidt jeg husker fikk boka mye bra kritikk når den kom. Den vant også Man Booker-prisen i 2011. Likte jeg boka? Ja.
Til å begynne med kan dette virke som en av flere romaner om unge menn som er venner fra barndom eller ungdomsårene, går på skole, studerer sammen og lever det glade ungdomslivet med alt det nye som skjer. Med filosoferinger og betraktninger om fremtiden, jenter- ikke minst- festing, skolen, utseende etc.
De fire guttene i denne romanen er alle opptatt av sex og bøker. De vokser opp sammen på en jentefri kostskole.
Tony Webster, fortelleren, ser tilbake på disse årene som pensjonist.
De er i utgangspunktet tre venner, helt til de blir kjent med en ny gutt; Adrian Finn. Adrian er smartere og penere enn dem. Han er dyp og setter ofte lærerne på plass med sine vanskelige spørsmål og filosofiske betraktninger.
Adrian har et større alvor enn dem, han har også større ambisjoner, både for livet og studiene.
Tony har hatt det greit i livet. Han har ikke stilt så store krav, aldri tatt store sjanser. Han er en slags "medelsvenson" og har vært fornøyd med det. Han har vært gift, hatt en grei skilsmisse og hatt en grei jobb. Han har en datter og innimellom kontakt med eks-kona Margaret.
Han har ikke villet skade noen, men får etterhvert et sjokk da han får et brev fra advokaten etter at mor til gammelkjæresten Veronika fra ungdomstiden dør.
Det fører til at han prøver å få kontakt med Veronika etter 40 år. Veronika er fortsatt sur og forbannet på ham, hvorfor tar det ganske lang tid før Tony greier å forstå.
Men hun gjør det jo ikke så lett for ham heller, i grunn.
Fornemmelser for slutten er en spennende roman hvor ting blir avslørt helt til slutt. Den handler om hvordan minner kan spille oss puss, hvordan minner kan endre seg med årene, om hva ting vi kaster ut av oss i unge år kan får langsiktige konsekvenser. Det handler om å se ting fra forskjellige sider, om hvordan vi oppfatter ting kan være svært forskjellige. Det handler om litteratur, relasjoner, dypsindig filosofi, om livet, døden, selvmord med mer. Den handler om ansvar og stor uro.
Romanen er skrevet i en lett humoristisk tone med en mer alvorlig underklang, og den gir ting til ettertanke.
Bra bok, som var verdt å lese.
mer om Elidas lesesirkel her og her spesielt for august-kategorien
Julian Barnes: Fornemmelse for slutten, 186 s
Cappelen Damm 2012
Kjøpt
Til å begynne med kan dette virke som en av flere romaner om unge menn som er venner fra barndom eller ungdomsårene, går på skole, studerer sammen og lever det glade ungdomslivet med alt det nye som skjer. Med filosoferinger og betraktninger om fremtiden, jenter- ikke minst- festing, skolen, utseende etc.
De fire guttene i denne romanen er alle opptatt av sex og bøker. De vokser opp sammen på en jentefri kostskole.
Tony Webster, fortelleren, ser tilbake på disse årene som pensjonist.
De er i utgangspunktet tre venner, helt til de blir kjent med en ny gutt; Adrian Finn. Adrian er smartere og penere enn dem. Han er dyp og setter ofte lærerne på plass med sine vanskelige spørsmål og filosofiske betraktninger.
Adrian har et større alvor enn dem, han har også større ambisjoner, både for livet og studiene.
Tony har hatt det greit i livet. Han har ikke stilt så store krav, aldri tatt store sjanser. Han er en slags "medelsvenson" og har vært fornøyd med det. Han har vært gift, hatt en grei skilsmisse og hatt en grei jobb. Han har en datter og innimellom kontakt med eks-kona Margaret.
Han har ikke villet skade noen, men får etterhvert et sjokk da han får et brev fra advokaten etter at mor til gammelkjæresten Veronika fra ungdomstiden dør.
Det fører til at han prøver å få kontakt med Veronika etter 40 år. Veronika er fortsatt sur og forbannet på ham, hvorfor tar det ganske lang tid før Tony greier å forstå.
Men hun gjør det jo ikke så lett for ham heller, i grunn.
Fornemmelser for slutten er en spennende roman hvor ting blir avslørt helt til slutt. Den handler om hvordan minner kan spille oss puss, hvordan minner kan endre seg med årene, om hva ting vi kaster ut av oss i unge år kan får langsiktige konsekvenser. Det handler om å se ting fra forskjellige sider, om hvordan vi oppfatter ting kan være svært forskjellige. Det handler om litteratur, relasjoner, dypsindig filosofi, om livet, døden, selvmord med mer. Den handler om ansvar og stor uro.
Romanen er skrevet i en lett humoristisk tone med en mer alvorlig underklang, og den gir ting til ettertanke.
Bra bok, som var verdt å lese.
mer om Elidas lesesirkel her og her spesielt for august-kategorien
Julian Barnes: Fornemmelse for slutten, 186 s
Cappelen Damm 2012
Kjøpt