Agnes Ravatn har med sin nye roman, skrevet en av årets mest fornøyelige psykologiske thrillere, eller er det en krim? Mest av alt er det en god roman slik bare Ravatn kan skrive den.
![]()
Agnes Ravatn: Dei sju dørene, 249 s
Samlaget 2019
Leseeksemplar fra Samlaget
Ravatn følger godt opp sin forrige roman, Fugletribunalet i sin siste bok. Dei sju dørene er bygd opp som en krim, med en forsvinning og en etterforskning. Men det er ikke en vanlig krim i tradisjonell forstand dette her. Vi snakker tross alt om Agnes Ravatn. Satiremakeren, ordsmeden, essayisten, den skarpe iaktageren.
Romanen handler om litteraturprofessor Nina Wisløff. Hun er gift med en politisk ambisiøs lege, som også er byråd. De bor i et hus som de er ekspropiert og de ser sorgtungt etter en ny bolig. De har en datter, Ingeborg som også er lege, gift og gravid med barn nummer to.
I en familieeiendom de har arvet leier de ut ut til en enslig mor med en sønn på fem år. Hun er en tidligere berømt musiker, en meget begavet sådan. Ingeborg med mann er også på jakt etter ny bolig. De selger sin, men må ha noe midlertidig frem til de finner en ny bolig, eller kanskje de skal pusse opp denne? Mor og datter besøker leieboeren, legedatteren oppfører seg noe bryskt, er rett på sak og ber henne flytte så snart hun kan.
Dagen etter drar leieboeren og sønnen til foreldrene og samme dag forsvinner hun sporløst.
Nina og datteren får sterk skyldfølelse, i alle fall Nina. Hun begynner å etterforske litt på egenhånd. Dessuten har hun sagt på et bokpanel nylig at litteraturvitere burde jobbe i politiet da de er godt egnet til å forstå den menneskelige psyke, relasjoner, og gode til å undersøke/etterforske. Selv er hun ganske lei i jobben sin, synes ikke faggruppen er så relevant lenger, og nå får hun sjansen til å bryne seg på sine egne utsagn. Hun ringer stadig til politiet med sien "funn" og hypoteser og vikler seg inn i den ene teorien etter den andre, og jeg kan vel si at ikke alt helt henger på greip, samtidig så er hun virkelig inne på noe rett som det er. Hun har en venninne som er gift med ektemannens kollega som hun innvier i sine tanker, og det brenner i noen tråder her rett som det er.
Dei sju dørene er en spennende, snerten krimish psykologisk thriller slik bare Agnes Ravatn kan skrive den. Humor, skarpe iaktagelser, absurde vendinger, ispedd greske tragedier, noen filosofers tankegods, freudianske teorer om oveføring/motoverføring og forvarsmekanismer, italienske musikkassosiasjoner og norsk samtids samlivsdrama. Sidene fløy unna, dette var fornøyelig lesing.
Tine har også blogget om boka. I hennes innlegg linkes det også til Elida og Åslaug sine innlegg.
En krim for de som ikke leser krim, skriver VGs anmelder her
Om Fugletribunalet her
Operasjon sjøldisplin
Verda er ei skandale
Agnes Ravatn: Dei sju dørene, 249 s
Samlaget 2019
Leseeksemplar fra Samlaget
Ravatn følger godt opp sin forrige roman, Fugletribunalet i sin siste bok. Dei sju dørene er bygd opp som en krim, med en forsvinning og en etterforskning. Men det er ikke en vanlig krim i tradisjonell forstand dette her. Vi snakker tross alt om Agnes Ravatn. Satiremakeren, ordsmeden, essayisten, den skarpe iaktageren.
Romanen handler om litteraturprofessor Nina Wisløff. Hun er gift med en politisk ambisiøs lege, som også er byråd. De bor i et hus som de er ekspropiert og de ser sorgtungt etter en ny bolig. De har en datter, Ingeborg som også er lege, gift og gravid med barn nummer to.
I en familieeiendom de har arvet leier de ut ut til en enslig mor med en sønn på fem år. Hun er en tidligere berømt musiker, en meget begavet sådan. Ingeborg med mann er også på jakt etter ny bolig. De selger sin, men må ha noe midlertidig frem til de finner en ny bolig, eller kanskje de skal pusse opp denne? Mor og datter besøker leieboeren, legedatteren oppfører seg noe bryskt, er rett på sak og ber henne flytte så snart hun kan.
Dagen etter drar leieboeren og sønnen til foreldrene og samme dag forsvinner hun sporløst.
Nina og datteren får sterk skyldfølelse, i alle fall Nina. Hun begynner å etterforske litt på egenhånd. Dessuten har hun sagt på et bokpanel nylig at litteraturvitere burde jobbe i politiet da de er godt egnet til å forstå den menneskelige psyke, relasjoner, og gode til å undersøke/etterforske. Selv er hun ganske lei i jobben sin, synes ikke faggruppen er så relevant lenger, og nå får hun sjansen til å bryne seg på sine egne utsagn. Hun ringer stadig til politiet med sien "funn" og hypoteser og vikler seg inn i den ene teorien etter den andre, og jeg kan vel si at ikke alt helt henger på greip, samtidig så er hun virkelig inne på noe rett som det er. Hun har en venninne som er gift med ektemannens kollega som hun innvier i sine tanker, og det brenner i noen tråder her rett som det er.
Dei sju dørene er en spennende, snerten krimish psykologisk thriller slik bare Agnes Ravatn kan skrive den. Humor, skarpe iaktagelser, absurde vendinger, ispedd greske tragedier, noen filosofers tankegods, freudianske teorer om oveføring/motoverføring og forvarsmekanismer, italienske musikkassosiasjoner og norsk samtids samlivsdrama. Sidene fløy unna, dette var fornøyelig lesing.
Tine har også blogget om boka. I hennes innlegg linkes det også til Elida og Åslaug sine innlegg.
En krim for de som ikke leser krim, skriver VGs anmelder her
Om Fugletribunalet her
Operasjon sjøldisplin
Verda er ei skandale