Omtrent samtidig som jeg begynte på denne boka, fikk den Brageprisen. Utrolig gøy, for dette er en fest av en roman.
Full spredning har undertittel En legeroman, og det er lett å assosiere til de gamle dagers romantiske seriene kalt Legeroman, men den som kjenner Nina Lykke, vet at det ikke er akkurat sånne hun skriver. Stikkord her er samtid og satire. I denne romanen handler det riktignok om en lege som hovedperson, en spesialist i allmennmedisin, som jobber som fastlege. Elin er gift med Aksel som er treningsnarkoman og også lege (ortoped), men ellers er han snill og grei og "lettstelt". Uforbederlig på huslige sysler og daglige innkjøp, så det det har hun gitt opp, men smøre ski, det kan han. Synd for Elin som ikke går på ski på fritiden, men trives best med sofa, TV-serier og vin. Mengder av vin.
Elin og Aksel er i femtiårene og samlivet går sin gang, selv om det virker noe inntørket. De har det egentlig ganske greit.
En dag Elin sitter og surfer på Facebook, ser hun en venneforespørsel fra en gammelkjæreste fra for 30 år tilbake. Altså, det er ikke en venneforespørsel, men en du kanskje kjenner, Elin vet ikke akkurat forskjellene, trykker, han svarer og så er det hele i gang. De treffes for en kaffe som ender i et lidenskaplig forhold som varer et år, før Aksel oppdager det. Da er det rett ut.
Elin bor et døgn på legekontoret sitt, sover i en IKEA-seng som kan slås sammen og innimellom hviler hun seg i undersøkelsesstolen.
Elin forteller sin historie som startet for et år siden med den facebook-forespørselen, men egentlig startet den før. Historien veksler mellom dagene på kontoret, pasientene, skildringer av episoder, og Elins mer og mindre frustrerte utbrudd og slitenhet, og livet med Aksel og forholdet til Bjørn og hans trasige ekteskap med den sjalu Linda.
Elin er lei lei lei av kravstore pasienter aller mest, av mas og fasadeliv og er vel et lett bytte inn i en forelskelse som etterhvert tar all plass. Hun er som en fjortis som må sjekke mobilen hvert femte minutt etter livstegn fra kjæresten. Elins desperasjon og skildringer av dette forholdet er glimrende. Jeg liker ikke spesielt godt å lese om utroskap, men i denne boka glemte jeg helt at det var det det var.
Lykke skildrer også noen uforglemmelige episoder fra fastlegehverdagen hvor hun ikke greier å dempe seg, men blir som en ufiltrert sil som sier det hun tenker med de konsekvenser det medfører av klager fra Tjukken (kanskje ikke han klaget, men reaksjoner ble det), det barnløse paret, hun som vil ha abort pga en lenge planlagt utenlandstur med mer. Og imellom alt snakker hun med plastskjelettet Tore som har blitt hennes beste venn.
Nina Lykke har skrevet en alle tiders herlig samtidsroman. Her er skarpe observasjoner, en frekk penn, absurde situasjoner, gjenkjennbare situasjoner, mye moro og mer til. Jeg storkoste meg med boka, som fløt raskt avgårde i en nydelig språkstrøm.
Les, les, les!
Andre som har blogget:
Kleppanrova, Pervulato
Jeg har også blogget om Nei, og atter nei av Nina Lykke og Oppløsningstendenser, her.
Nina Lykke: Full spredning, 283 s
Oktober forlag 2019
Leseeksemplar mottat av forlaget