Atter en psykologisk thriller som hypes som den nye Gone Girl eller Girl on the train. Is it possible? Joda, det kan godt hende at Den tause pasienten kan hevde seg på det nivået. Nå har jeg også lest begge de to førstnevnte bøkene og synes det er vanskelig å sammenligne, men at de alle tre er spennende, overraskende og drivende gode, det er sant slik jeg ser det. Men innholdsmessig er de forskjellige, bortsett fra at de alle tre har en kjærlighetsrelasjon eller to sentralt i handlingen.
![]()
Theo Faber er psykoterapeut, nærmere bestemt en relasjonsterapeut ifølge seg selv. Han er nyansatt terapeut på The Grove utenfor London, en sikkerhetsavdeling innen psykisk helsevern. Han jobber etter en psykodynamisk tilnærming, og har referanser til Donald Winnicotts utviklingspsykologi og tilknytningsteorier. Det er også referansesitat til psykoanalytikerne Sigmund Freud og Alice Miller (Barneskjebner) før et par av kapitlene, bl.a.
Theo Faber er særs opptatt av en av The Groves pasienter, den vakre billedmaleren Alicia Berensen. Hun har vært innlagt i seks år etter et grusomt drap på sin mann fotografen Gabriel. Etter at han ble skutt og drept har hun vært fullstending taus.
Faber sin ambisjon er å få henne i tale, han ser det som en utfordring å få kunne hjelpe henne som terapeut, men er også ganske sikker på at han kan få henne til å snakke. Han har en sterk dragning til henne av en eller annen grunn. Er den bare faglig eller er det andre bakenforliggende motiv her? Theo Faber er selv ganske traumatisert, og underveis, som vår forteller og detektiv, får vi hans refleksjoner om hvorfor han ble terapeut, hans meninger om hvorfor noen studerer psykologi og blir terapeuter og om hva som skjer i terapirommet, om overføring og motoverføring med mer.
Dette er ingen komplisert roman, så det er sagt, språket et lett og flyter muntlig og henslengt avgårde, med sånn passe intensitet, det er i Theos form vi får tankene og ideene presentert.
Vekselvis leser vi om Theos arbeidshverdag, fritid, kollegene, møtene med Alicia, og hennes dagboknotater fra før drapet skjedde. Har hun virkelig drept sin mann?
Det er også en rød tråd gjennom romanen, den gamle greske tragedien "Alkestis" skrevet at Evripides som ble oppført 438 før Kristus. Alkestis var også taus, og hun ofret livet for sin mann. Hvor er forbindelsen? Selvsagt forsker Theo Faber også på dette.
Mer skal ikke røpes, men dette er altså rammen for fortellingen, som utvikler seg til å bli en meget spennende psykologisk thriller, et krim-mysterium som overrasker både en og to og kanskje flere ganger. Jeg leste boka på PDF på mobil og laptop underveis på reise fra La Gomera til Trondheim, en lang reise med flere etapper båt, fly, buss. Jeg liker egentlig ikke å lese på mobil og laptop, men boka var så spennende at det gikk helt greit. Jeg hadde igjen ca 100 sider til jeg kom hjem og de gikk i ett jafs.
Plottet er godt sammenskrudd, bildene er levende, språket er som sagt lett, om enn litt småslurvete til tider, men det gjør ikke så veldig mye. Forfatteren har tidligere skrevet noen filmmanus, så jeg antar at boka preget av det språket.
Anbefales! Terningkast 5!
Andre bloggere har også lest og likt:
Marianne Ebokhylla, Bjørnebok
Les gjerne VGs anmeldelse (terningkast 6)
- og Adresseavisen sin (terningkast 5) (kun for abonnenter dog) Begge anmelderne nevner at forfatteren er inspirert av bl.a. Agatha Christie. Jeg har ikke lest nok Christie til å se det, men det er interessant å vite.
BOK365 - terningkast 6 , Dagbladet- terningkast 5
Alex Michaelides: Den tause pasienten, 380 sider
Cappelen Damm 2019
Kilde: PDF/leseeksemplar fått av forlaget
Theo Faber er psykoterapeut, nærmere bestemt en relasjonsterapeut ifølge seg selv. Han er nyansatt terapeut på The Grove utenfor London, en sikkerhetsavdeling innen psykisk helsevern. Han jobber etter en psykodynamisk tilnærming, og har referanser til Donald Winnicotts utviklingspsykologi og tilknytningsteorier. Det er også referansesitat til psykoanalytikerne Sigmund Freud og Alice Miller (Barneskjebner) før et par av kapitlene, bl.a.
Theo Faber er særs opptatt av en av The Groves pasienter, den vakre billedmaleren Alicia Berensen. Hun har vært innlagt i seks år etter et grusomt drap på sin mann fotografen Gabriel. Etter at han ble skutt og drept har hun vært fullstending taus.
Faber sin ambisjon er å få henne i tale, han ser det som en utfordring å få kunne hjelpe henne som terapeut, men er også ganske sikker på at han kan få henne til å snakke. Han har en sterk dragning til henne av en eller annen grunn. Er den bare faglig eller er det andre bakenforliggende motiv her? Theo Faber er selv ganske traumatisert, og underveis, som vår forteller og detektiv, får vi hans refleksjoner om hvorfor han ble terapeut, hans meninger om hvorfor noen studerer psykologi og blir terapeuter og om hva som skjer i terapirommet, om overføring og motoverføring med mer.
Dette er ingen komplisert roman, så det er sagt, språket et lett og flyter muntlig og henslengt avgårde, med sånn passe intensitet, det er i Theos form vi får tankene og ideene presentert.
Vekselvis leser vi om Theos arbeidshverdag, fritid, kollegene, møtene med Alicia, og hennes dagboknotater fra før drapet skjedde. Har hun virkelig drept sin mann?
Det er også en rød tråd gjennom romanen, den gamle greske tragedien "Alkestis" skrevet at Evripides som ble oppført 438 før Kristus. Alkestis var også taus, og hun ofret livet for sin mann. Hvor er forbindelsen? Selvsagt forsker Theo Faber også på dette.
Mer skal ikke røpes, men dette er altså rammen for fortellingen, som utvikler seg til å bli en meget spennende psykologisk thriller, et krim-mysterium som overrasker både en og to og kanskje flere ganger. Jeg leste boka på PDF på mobil og laptop underveis på reise fra La Gomera til Trondheim, en lang reise med flere etapper båt, fly, buss. Jeg liker egentlig ikke å lese på mobil og laptop, men boka var så spennende at det gikk helt greit. Jeg hadde igjen ca 100 sider til jeg kom hjem og de gikk i ett jafs.
Plottet er godt sammenskrudd, bildene er levende, språket er som sagt lett, om enn litt småslurvete til tider, men det gjør ikke så veldig mye. Forfatteren har tidligere skrevet noen filmmanus, så jeg antar at boka preget av det språket.
Anbefales! Terningkast 5!
Andre bloggere har også lest og likt:
Marianne Ebokhylla, Bjørnebok
Les gjerne VGs anmeldelse (terningkast 6)
- og Adresseavisen sin (terningkast 5) (kun for abonnenter dog) Begge anmelderne nevner at forfatteren er inspirert av bl.a. Agatha Christie. Jeg har ikke lest nok Christie til å se det, men det er interessant å vite.
BOK365 - terningkast 6 , Dagbladet- terningkast 5
Alex Michaelides: Den tause pasienten, 380 sider
Cappelen Damm 2019
Kilde: PDF/leseeksemplar fått av forlaget