Etter at jeg nylig leste en anmeldelse av en nyoversatt utgave av Pesten i Dagbladet, ble jeg så fristet til å lese boka at jeg bestilte den prompte, men i påvent av fysisk bok, lånte og lastet jeg den ned på Bookbites. Jeg har lest den ferdig, litt av gangen. Jeg ble betatt av språket, de realistiske skildringene, refleksjonene. I tillegg er den slående virkelighetsnær.
![]()
Handlingen foregår i byen Oran i Algerie (der forfatteren selv vokste opp). Først trodde jeg det var i Frankrike, pga de franske navnene som brukes, deretter tenkte jeg det måtte være sør i Spania siden det stadig ble henvist til Alger som ikke var så langt unna. Men nei, det er i Algerie, ifølge informasjonen om romanen.
Vi møter legen Bernard Rieux, som romanens hovedperson. Han bor sammen med sin mor, og er ung og dedikert til legegjerningen. En dag finner han en død rotte. Så oppdages flere døde rotter og folk begynner å lure på hva det er det. Så blir folk syke, de får byller, feber, sår, det går i lungene. Folk dør, flere og flere og snart er pesten i full gang og tiltak iverksettes. Portforbud, karantene, hamstring, rasjonering, vakthold ved bygrensa, ekstra lasaretter og isolat må opprettes. Serum prøves ut.
Mieux jobber mye sammen med en annen lege; Tarrou, ateisten som gjerne vil bli helgen når det røyner på. Vi bli kjent med journalisten Rambert, som ønsker å flykte til sin kjære i en annen by. han prøver i desperasjon å bestikke vaktene.
Vi møter en prest som ikke får annet enn å gravlegge folk, gi den siste olje. Vi møter en kriminell, en dømt, som blomstrer opp under krisen, Cottard og andre. Vi møter gamle Grand, kontoristen som skriver på en roman og leter etter perfekte setninger.
Alle takler de krisen på sitt vis.
Med benektelse, med realisme, men frykt og engstelse, med håp og tålmodighet, med forferdelse, sjokk og vantro.
Språket er en fryd og skildringene likeså. Det er så virkelighetsnært mye av dette, med tanke på korona-pandemien verden står oppe i nå, som vi står midt oppe i. Menneskelige reaksjoner, tiltak som iverksettes, hvordan folk forholder seg til tiltakene, hvor de fleste hører etter, men en del trosser og driter i eller prøver å lure seg unna. Velkjent.
De hadde aviser og ivret etter å lese daglig, hvor mange syke, hvor mange døde, når snur dette, når kan vi leve som normalt, når kan vi møte våre kjære i andre byer, som bor andre steder. (men internett og mobiltelefoner hadde de ikke)
"..Rotter dør på gaten, og mennesker på soveværelset. Og avisene bryr seg bare om gaten. Men prefekturet og kommunene begynte å bli bekymret. Så lenge bare en lege bare hadde sett to, tre tilfeller, var det ingen som tenkte på å gjøre noe. Ikke før noen fant på å legge sammen tallene. Summen var illevarslende. I løpet av få dager var dødstallene mangedoblet, og for dem som var opptatt av denne merkverdige sykdommen, var det klart at det var snakk om en reell epidemi. Nå valgte Rieux`betydelige eldre kollega, Chastel, å avlegge ham et besøk.
" Du vet selvfølgelig hva dette er , Rieux," sa han.
" Jeg venter på analyseresultatene."
" Men jeg vet det. Jeg trenger ingen analyser. Jeg har tilbrakt en del av min yrkeskarriere i Kina, og jeg har sett noen tilfeller i Paris for rundt tjue år siden. Det er bare ingen som har turt å sette det rette navnet på fenomenet, foreløbig. Den offentlige mening er hellig: Ingen panikk, takk. "
Anbefales på det sterkeste!
Forlaget om romanen her
Dette er en 1001-bok, og jeg velger den som Juni-bok i Elidas lesesirkel.
Deltar også med denne i Smakebit på søndag i dag.
Litt om romanen på wiki her
Albert Camus vant Nobels litteraturpris i 1957. Født 1913- død 1960. Han døde i en ulykke, 47 år gammel. Mer om han her
Albert Camus: Pesten, 350 s
Solum bokvennen 2020 (original 1947)
Lånt ebok på Bookbites
Handlingen foregår i byen Oran i Algerie (der forfatteren selv vokste opp). Først trodde jeg det var i Frankrike, pga de franske navnene som brukes, deretter tenkte jeg det måtte være sør i Spania siden det stadig ble henvist til Alger som ikke var så langt unna. Men nei, det er i Algerie, ifølge informasjonen om romanen.
Vi møter legen Bernard Rieux, som romanens hovedperson. Han bor sammen med sin mor, og er ung og dedikert til legegjerningen. En dag finner han en død rotte. Så oppdages flere døde rotter og folk begynner å lure på hva det er det. Så blir folk syke, de får byller, feber, sår, det går i lungene. Folk dør, flere og flere og snart er pesten i full gang og tiltak iverksettes. Portforbud, karantene, hamstring, rasjonering, vakthold ved bygrensa, ekstra lasaretter og isolat må opprettes. Serum prøves ut.
Mieux jobber mye sammen med en annen lege; Tarrou, ateisten som gjerne vil bli helgen når det røyner på. Vi bli kjent med journalisten Rambert, som ønsker å flykte til sin kjære i en annen by. han prøver i desperasjon å bestikke vaktene.
Vi møter en prest som ikke får annet enn å gravlegge folk, gi den siste olje. Vi møter en kriminell, en dømt, som blomstrer opp under krisen, Cottard og andre. Vi møter gamle Grand, kontoristen som skriver på en roman og leter etter perfekte setninger.
Alle takler de krisen på sitt vis.
Med benektelse, med realisme, men frykt og engstelse, med håp og tålmodighet, med forferdelse, sjokk og vantro.
Språket er en fryd og skildringene likeså. Det er så virkelighetsnært mye av dette, med tanke på korona-pandemien verden står oppe i nå, som vi står midt oppe i. Menneskelige reaksjoner, tiltak som iverksettes, hvordan folk forholder seg til tiltakene, hvor de fleste hører etter, men en del trosser og driter i eller prøver å lure seg unna. Velkjent.
De hadde aviser og ivret etter å lese daglig, hvor mange syke, hvor mange døde, når snur dette, når kan vi leve som normalt, når kan vi møte våre kjære i andre byer, som bor andre steder. (men internett og mobiltelefoner hadde de ikke)
"..Rotter dør på gaten, og mennesker på soveværelset. Og avisene bryr seg bare om gaten. Men prefekturet og kommunene begynte å bli bekymret. Så lenge bare en lege bare hadde sett to, tre tilfeller, var det ingen som tenkte på å gjøre noe. Ikke før noen fant på å legge sammen tallene. Summen var illevarslende. I løpet av få dager var dødstallene mangedoblet, og for dem som var opptatt av denne merkverdige sykdommen, var det klart at det var snakk om en reell epidemi. Nå valgte Rieux`betydelige eldre kollega, Chastel, å avlegge ham et besøk.
" Du vet selvfølgelig hva dette er , Rieux," sa han.
" Jeg venter på analyseresultatene."
" Men jeg vet det. Jeg trenger ingen analyser. Jeg har tilbrakt en del av min yrkeskarriere i Kina, og jeg har sett noen tilfeller i Paris for rundt tjue år siden. Det er bare ingen som har turt å sette det rette navnet på fenomenet, foreløbig. Den offentlige mening er hellig: Ingen panikk, takk. "
Anbefales på det sterkeste!
Forlaget om romanen her
Dette er en 1001-bok, og jeg velger den som Juni-bok i Elidas lesesirkel.
Deltar også med denne i Smakebit på søndag i dag.
Litt om romanen på wiki her
Albert Camus vant Nobels litteraturpris i 1957. Født 1913- død 1960. Han døde i en ulykke, 47 år gammel. Mer om han her
Albert Camus: Pesten, 350 s
Solum bokvennen 2020 (original 1947)
Lånt ebok på Bookbites