Jeg har ventet på del 2 av denne romanen en stund. Del 1 av Drapet på kommandanten leste jeg i april 2019, knapt et år siden altså. Det var en sær roman, som Murakamis romaner bruker å være, men likevel litt mer realistisk til et visst punkt enn de andre jeg har lest av ham. Del 2 derimot har noen partier hvor det tar helt av langt inn i absurd surrealisme. Det er fint å lese Murakami, men man må være i riktig modus for det. Denne gangen var jeg nok litt både og.
![]()
Det er litt vanskelig å skrive om denne boka. Det kan lett blir for mye, og overraskelsene er ganske mye av poenget her, synes jeg. Spenningen, den som ligger og lurer. Hva er det nå alt dette handler om egentlig.
Ytre sett så fortsetter hovedpersonen, portrettmaleren, å male 13-årige Marie. Hun kommer hver søndag sammen med tanta si atelieret hans. Mens maleren jobber med Marie og maleriet, leser tanta på en bok i to timer.
På den andre siden av åsen bor fortsatt den eksentriske Menshiki, den rike middeladrende mannen, som titter innom maleren dann og vann. Han kjører Jaguar, som tanta til Marie ble veldig fascinert av. Menshiki har en mistanke om eller et håp om at Marie kanskje er hans datter etter en affære med Maries mor for + 13 år siden. Han kommer "tilfeldigvis " innom mens de er der, og inviterer dem hjem. Tanta til Marie blir fascinert av både mannen og bilen .
Mysteriet med det dype hullet i bakken i skogen, bjellene som ringler og kommandanten som hopper ut av maleriet, fortsetter i denne boka.
Og det dras en del lenger.
Vennen til maleren, hvis far er den den berømte maleren Tomohiki Amada ligger på sykehjem, og maleren, vår hovedperson, som nå bor i huset hans, blir invitert til å bli med på et besøk til ham. Det vil vår venn, siden han er svært ivrig etter å finne ut mer om det ekstremt gode maleriet Drapet på kommandanten, som han fant bortgjemt på loftet og som har satt i gang så mye rart. Amada kan dø når som helst og sønnen mener de antagelig ikke får kontakt med ham, men noe skjer når de er på rommet hans.
Boka inneholder også en forsvinning som volder mye bekymring. Vår venn får også høre at hans eks-kone er gravid, og det hopper figurer ut av malerier, ja flere enn kommandanten faktisk. Vår venn skal oppleve store utfordringer og da begynner det å bli virkelig søkt.
Jeg synes det er mer handling i denne boka enn i den første. I den første var det veldig mye snakk om kunstmaling, mye om det tekniske rundt det, litt mindre denne gangene. Murakami sper på med musikkreferanser, alt fra klassisk til gammel pop fra 80-tallet (ABC Look of love, bl.a.) og Bruce Springsteen (The River) , noe litteratur- Dostojevski blant annet- som gjorde meg fristet til å ta frem russer-bøkene igjen. Morsomt også å lese fine passasjer om LPènes fortreffelighet fremfor CD, noe som gjorde meg nostalgisk.
Vår venn har også noen merkelige drømmer og noe av det beveger seg inn i et metafysisk landskap som er en fryd å lese. Hva er mulig, hva er virkelig, hva er tid, hva er rom. Filosofiske refleksjoner, men ikke så utbroderende at de blir trøttende. Ja, dette er et sammensurium av så mye rart som bare Murakami kan det, men til tider får jeg litt følelsen av at det bikker over i litt vel mye vas. Jeg er med på mye, men innimellom glipper det litt for meg. Det hopper fra fysiske fenomener, til drømmer, ideer og metaforer som manifesteres, men likevel ikke er helt til å (be)gripe.
Men dette er glemt når boka er ferdiglest, og jeg ser atter frem til å lese mer av Murakami. Jeg har noen av hans gamle romaner liggende som jeg skal ta fatt på etter en liten pause med mer realistisk litteratur.
Andre om boka:
Tine
VG
Forlaget om boka med snutter av anmeldelser
Jeg fant kun et innlegg fra bokbloggere da jeg søkte. Litt rart, fordi jeg mener at en del har lest boka, eller er de ikke ferdige med den kanskje?
Hvis du har blogget så legg gjerne igjen link i kommentarfeltet.
Mine leste Murakami-bøker:
Drapet på kommandanten 1
Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping
Hør vinden synge og Flipperspill, 1973
Fargerike Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår
IQ84
Kafka på stranden
Menn uten kvinner
![]()
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten 2, 430 s
Pax forlag 2019
Leseeksemplar fått av forlaget
Det er litt vanskelig å skrive om denne boka. Det kan lett blir for mye, og overraskelsene er ganske mye av poenget her, synes jeg. Spenningen, den som ligger og lurer. Hva er det nå alt dette handler om egentlig.
Ytre sett så fortsetter hovedpersonen, portrettmaleren, å male 13-årige Marie. Hun kommer hver søndag sammen med tanta si atelieret hans. Mens maleren jobber med Marie og maleriet, leser tanta på en bok i to timer.
På den andre siden av åsen bor fortsatt den eksentriske Menshiki, den rike middeladrende mannen, som titter innom maleren dann og vann. Han kjører Jaguar, som tanta til Marie ble veldig fascinert av. Menshiki har en mistanke om eller et håp om at Marie kanskje er hans datter etter en affære med Maries mor for + 13 år siden. Han kommer "tilfeldigvis " innom mens de er der, og inviterer dem hjem. Tanta til Marie blir fascinert av både mannen og bilen .
Mysteriet med det dype hullet i bakken i skogen, bjellene som ringler og kommandanten som hopper ut av maleriet, fortsetter i denne boka.
Og det dras en del lenger.
Vennen til maleren, hvis far er den den berømte maleren Tomohiki Amada ligger på sykehjem, og maleren, vår hovedperson, som nå bor i huset hans, blir invitert til å bli med på et besøk til ham. Det vil vår venn, siden han er svært ivrig etter å finne ut mer om det ekstremt gode maleriet Drapet på kommandanten, som han fant bortgjemt på loftet og som har satt i gang så mye rart. Amada kan dø når som helst og sønnen mener de antagelig ikke får kontakt med ham, men noe skjer når de er på rommet hans.
Boka inneholder også en forsvinning som volder mye bekymring. Vår venn får også høre at hans eks-kone er gravid, og det hopper figurer ut av malerier, ja flere enn kommandanten faktisk. Vår venn skal oppleve store utfordringer og da begynner det å bli virkelig søkt.
Jeg synes det er mer handling i denne boka enn i den første. I den første var det veldig mye snakk om kunstmaling, mye om det tekniske rundt det, litt mindre denne gangene. Murakami sper på med musikkreferanser, alt fra klassisk til gammel pop fra 80-tallet (ABC Look of love, bl.a.) og Bruce Springsteen (The River) , noe litteratur- Dostojevski blant annet- som gjorde meg fristet til å ta frem russer-bøkene igjen. Morsomt også å lese fine passasjer om LPènes fortreffelighet fremfor CD, noe som gjorde meg nostalgisk.
Vår venn har også noen merkelige drømmer og noe av det beveger seg inn i et metafysisk landskap som er en fryd å lese. Hva er mulig, hva er virkelig, hva er tid, hva er rom. Filosofiske refleksjoner, men ikke så utbroderende at de blir trøttende. Ja, dette er et sammensurium av så mye rart som bare Murakami kan det, men til tider får jeg litt følelsen av at det bikker over i litt vel mye vas. Jeg er med på mye, men innimellom glipper det litt for meg. Det hopper fra fysiske fenomener, til drømmer, ideer og metaforer som manifesteres, men likevel ikke er helt til å (be)gripe.
Men dette er glemt når boka er ferdiglest, og jeg ser atter frem til å lese mer av Murakami. Jeg har noen av hans gamle romaner liggende som jeg skal ta fatt på etter en liten pause med mer realistisk litteratur.
Andre om boka:
Tine
VG
Forlaget om boka med snutter av anmeldelser
Jeg fant kun et innlegg fra bokbloggere da jeg søkte. Litt rart, fordi jeg mener at en del har lest boka, eller er de ikke ferdige med den kanskje?
Hvis du har blogget så legg gjerne igjen link i kommentarfeltet.
Mine leste Murakami-bøker:
Drapet på kommandanten 1
Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping
Hør vinden synge og Flipperspill, 1973
Fargerike Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår
IQ84
Kafka på stranden
Menn uten kvinner
Foto: forlaget
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten 2, 430 s
Pax forlag 2019
Leseeksemplar fått av forlaget