Jeg skal ta vare på deg av Gunn Marit Nisja

 Gunn Marit Nisja har blitt en etablert forfatter med fem romaner og en diktsamling, så vidt meg bekjent. Jeg har lest de tre første romanen; Naken i hijab, Olivensteinen og Porselenspiken. Det er artig å følge en forfatters utvikling, spesielt når jeg også kjenner henne som gammel blogger fra VGBs tid. Den siste romanen hennes er utgitt på Cappelen Damm og jeg har fått boka fra forlaget.

Jeg skal ta vare på deg handler om Vilja, lærerstudent på Levanger, midt i tyveårene. Hun er fra Møre og Romsdal og mora bor utenfor Molde. Faren er død og storesøster bor med mann i Oslo. Selv er Vilja i et forhold med en revyinstruktør på Levanger. Hanl ligger i separasjon, har to tenåringesbarn og er en del år eldre enn henne.

En dag blir Viljas mor syk og innlagt på sykehus. Vilja reiser hjem med en gang, selv om det blir problematisk med tanke på revyen hun har en viktig rolle i. Det viser seg at mora har fått hjernebetennelse. 

Vilja dras mellom å reise hjem for å besøke og etterhvert ta seg av mora, studier, revyøvinger og kjæresten. Hun har også et litt betent forhold til sin søster, som etter hennes mening ikke tar noe særlig ansvar, men er mer opptatt av fasade og penger.

Vekselvis får vi tilbakeblikk fra Viljas oppvekst på Møre, Iduns (moras) oppvekst og nåtiden. Det er mest i starten av boka og på slutten vi får høre om Iduns barndom. Vi får innblikk i hvor vanskelig det kan være å være pårørende når foreldre blir alvorlig syke, om hvordan andre folk rundt de involverte kan reagere, krysspresset man opplever og bekymringene man går med konstant. Vi får også kjennskap til hva en hjernesykdom er og hvordan den kan utvikle seg. Blir Idun frisk noen gang? Blir hun bedre eller bare værre? Har hun selv innsikt i sin tilstand? Vi ser hvor vanskelig det kan være for den rammede å bevare verdighet og for pårørende å balansere ansvaret og leve med alle slags følelser som dukker opp.

Gunn Marit Nisja har skrevet en varm roman med viktige problemstillinger som mange pårørende kan kjenne seg igjen i. Nisja skriver i et lett og nøkternt språk og historien flyter fint avgårde. En fin fin roman som jeg trygt kan anbefale videre.