Det kom nok litt brått på for mange etter koronadvale i over et år nå, at Lillehammer kjører fysisk festival igjen. Jeg leste i dag at dette faktisk er det største arrangementet som fysisk avholdes siden pandemien tok oss på senga i mars i fjor. Og det er gøy, det er glede, det er folk og det er (nesten) sommer. Og nesten normale tilstander. Til og med uteserveringene er på plass. Her er en kort rapport fra en utskremt trønderblogger.
Innsjekket på Sigrid Undset Litteraturfestival på Lillehammer 2021. Tilrettelagt med smittevernsregler.
Avstand mellom stolene.
Etter en en rolig togtur som jeg sov meg mer eller mindre gjennom, ble det å dra på første arrangement etter en kort tur på hotellet for å sjekke inn. Heldigvis var rommet klart. Heldigvis ligger hotellet et steinkast fra Litteraturhuset der Erlend Loe og Maren Uthaug skulle snakke med Eirik Bøe om
Død, begravelse og tøylesløst begjær . Ikke lystig tema akkurat, men den som kjenner Uthaug og Loes bøker vet at det er akkurat det de greier å få makabre tema til å bli. Med utgangspunkt i
Ein lykkeleg slutt (Uthaug) og
Dyrene i Afrika (Loe) fikk vi mer innblikk i hvorfor de skrev om disse temaene, om lek med tabu og andre ting. Maren deltok på skjerm fra Danmark. Det funket bra, men jeg vet hun gjerne skulle vært tilstede fysisk. Det leste jeg på instagramkontoen hennes.
Maren Uthaug på skjerm fra Danmark. Erlend Loe blar i hennes roman, mens Eirik Bøe snakker digitalt med Maren. Så vant vi har blitt til dette, du. Men likevel, så glad vi er for endelig å kunne delta på fysiske arrangementer.
Etter dette temaet, hva var vel mer naturlig enn å dra til kirka en tur. Der skulle islandske Bergssveinn Birgisson holde
årets hovedforedrag. Islendingen hadde tatt turen over havet og har visstnok skrevet bok i karantenetiden. (
Det ble sagt på festaften senere på kvelden. Han bor imidlertid i Bergen, så om det med karantene var tull, eller det var en annen karantene det var snakk om, vet jeg ikke).
Foredraget handlet om Det Nordiske , noe som er en fellesnevner for denne festivalen. Her fikk vi vite mer om sagaene tilblivelse og funksjon, om slekten og æren, den norrøne tradisjonen, om magisk-realisme med mer. Interessant, jeg fikk faktisk lyst til å lese mer gamle sagaer, ta tilbake det jeg synes ble litt ødelagt da vi måtte tvangslære om dette på skolen. Snorre. Gammelnorsk etc. Men siden jeg er trønder og har bodd mesteparten av livet i Trondheim og på Verdal så har jeg vel fått en del kongesagaer inn i blodet lell. Jeg bor jo på historisk grunn med fotavtrykkene til Olav den hellige og de andre kongene og jarlene. Men nok om om det.
Lillehammer kirke
Vi venter på Bergssveinn. God plass på benkeradene. Annen hver rad er stengt. Det tas ingen sjanser. Max 200 er lov. Antibac ved inngang, men folk er ikke like flink til å holde avstand i køene, merker jeg.
Bergssveinn Birgisson. Professor i norrønt og forfatter. Islending bosatt i Bergen. Vet ikke hvor godt han trivdes ved prekestolen, han ba i alle fall om en stol etterhvert.
Ferden gikk videre til Banken der Bergssveinn igjen skulle delta på et arrangement om islandsk poesi. (så vidt han rakk å "springe" fra kirka til banken, godt geleidet av festivaldirektør Marit Borkenhagen. Vi sto alle i det samme lyskrysset)
Jeg skal love at det var hard prioritering fra min side, fordi mange interessante poster gikk samtidig. Jeg hadde bestilt billetter til en del av dem på forhånd og holdt meg til den planen i dag. Tenkte at jeg skulle prioritere poesi denne gang, samt ære islendingen(e) som kom på besøk med å møte opp.
Om islandsk poesi i Banken. f.v: Bergssveinn Birgisson, Mette Karlsvik, Kristian Breifjord og Mathias Samuelsen.
Hovedsaken under poesi-posten var en nylig utgitt samling dikt fra islandske diktere, gjendiktet av Kristian Breifjord som heter
Prolog på jorden. (Solum Bokvennen forlag) Mathias Samuelsen ledet samtalen, som Bergssvein og Mette Karlsvik også deltok i etterhvert. Dette var en interessant samtale, og jeg fikk lyst til å skaffe meg den boka. Det skal visstnok bli flere bind. I denne boka er det de eldste islandske dikterne som har fått plass, og han beklaget at den bare inneholdt menn. Breifjord poengterte at det ikke var for å bedrive kjønnsdiskriminering, men fordi det ikke var kvinner å ta av da, (eller nesten ingen) men i dag er det mange av dem, dyktige kvinnelige poeter, så de blir med i neste bind.
Nam. Pulled pork burger med søtpotetfries på hyggelige Heim Gastro Pub.
Tid for pause. Mat, middag, god drikke.
Nytt for meg i år er jeg at jeg må tilpasninger når det gjelder det jeg spiser, og det kan by på noen utfordringer. Min erfaring er imidlertid at de fleste er velvillige til å tilpasse maten til intoleranser etc. Så også på Heim Gastropub. Jeg spiste en kjempegod pulled pork-burger med søtpotetfries. Deretter ble det å pese seg opp bakkene til Maihaugen for å delta på
Litterær festaften, elegant ledet av Birger Emanuelsen. Maihaugen har faste seter (som i kirka) og kan ha opp til 200 publikum i salen. Vin og øl i foajeen i pausen ble det derimot ikke noe av pga koronarestriksjoner.
Derfor ble det ikke noen pause heller, Vi kutter ut pausen, sa Birger Emanuelsen, for den kunne vi jo ikke bruke til noe likevel. (vin og øl, mao?)
Like greit det.
Prisutdeling ble det også.
Ika Kaminka, som blant annet har oversatt Murakami fikk Det skjønnlitterære oversetterfonds pris 2021. Høytidelig overrakt på Maihaigen på litterære festaften.
Bergssveinn Birgisson, Lars Mytting og Marit Eikemo i en nordisk samtale. Det var ikke så lett å ta gode bilder i den mørke festsalen, så bær over med litt uskarphet.
Første del besto av en samtale mellom professorer om det nordiske, hva forener oss, hva skiller oss. På individuelt og samfunnsplan, historisk plan, og om takling av koronakrisen.
Deretter en post med Lars Mytting og Bergssvein Birgisson (igjen), ledet av Marit Eikemo som var ganske interessant. Birgisson skriver både sakprosa og skjønnlitteratur og sa noe om forskjellene for hans del. Begge har til felles å skrive historiske bøker.
Til slutt fikk vi to nydelige opplesninger av Jon Ståle Ritland (dikt) og Tore Renberg (Fra Tollak til Ingeborg) akkompagnert av musikk av Nils Petter Moldvær. Vakkert og magisk. En fin avslutning på kvelden.
Tore Remberg leser nydelig fra "Fra Tollak til Ingeborg". Nils Petter Moldvær akkompangnerer med stemningsfull musikk.
(innlegget ble skrevet torsdag kveld, men noe var galt med blogger så jeg fik ikke lagt inn bilder før i dag fredag)
* Kort oppdatering fredag etter frokost:
En ny spennende dag med interessante poster på programmet venter. Mine inntrykk fra i går foruten selve litteraturen, er:
*Folk bruker omtrent ikke munnbind her nede. Uvant siden jeg som bor i Trondheim har forholdt meg til munnbind-påbud og sterke anbefalinger i flere måneder nå, "alle" går med munnbind i Trondheim både ute og inne. Men her i Lillehammer er det jo omtrent null smitte. Håper ikke alle tilreisende (mest folk sørfra) drar med oss smitte gjennom mingling på utesteder og for lite avstand. Akkurat det brant noen i Trondheim seg på i maihelgene og 17.mai som førte til smitten har føket i været og kommunens testapparat sliter med å ta unna, og smittesporerne med få kontroll.
* Folk er generelt dårlige på å holde avstand i køene.
Men ellers er alt bra og fint, og antibac er det rikelig av. Dette blir det siste jeg skriver om korona-smittevern-observasjoner håper jeg. Sola skinner og jeg håper på en tur i parken i dag innimellom samtalene innendørs. Mestermøte mellom Vigdis Hjorth og Kirsten Thorup står først på programmet. Jeg er straks klar.
**** Mer om litteraturfestivalen her. Du kan strømme en del arrangementer hjemmefra til en billig pris av 200 kr for et pass som gjelder i 30 dager.
