Oyinkan Braithwaite gjorde stor suksess med sin debutroman Søsteren min er seriemorder. Jeg likte boka ganske godt. Kjøpte den signert under Krimfestivalen i fjor, like før Norge stengte ned. I den nye boka; Han er min, ligger pandemien gjennom historien som et tynt bakteppe. Jeg likte boka, som er en kortroman skrevet som del i et program for å få unge briter til å lese. Den er enkel, kort, lettlest, kan like gjerne betraktes som en lang novelle som kortroman, kanskje. Samme det. Mer om historien under bildet:
Boka handler om Bambi som er kastet ut av kjæresten på grunn av utroskap. Han reiser til sin onkel i nedstengte Lagos. Der bor tante Bidemi, onkelen er død av covid-19. En annen kvinne; Esohe, bor også der, og en liten baby. Begge kvinnene påstår at babyen er deres, og det utspiller seg noen merkelige drakamper som til slutt blir helt ulidelig for Bambi. Han tar ansvaret for babyen fordi han tenker at disse samene er uberegnelige og kan skade babyen i kampens hete. Bidemi forsøker å kaste ut Esohe, men hun nekter å dra. Hvor skal hun dra når alt er nedstengt? Det bryr ikke Bidemi seg noe om.
Bambi ønsker å finne sannheten om morskapet for å få fred mellom dem, men det er også umulig å få en DNA-test for sånt i disse dager. Sykehusene har annet å gjøre.
Det skjer også andre merkelige ting og det er ganske spennende et stykke ut i boka. Men om det er nok til å fange unge lesere, aner jeg ikke. Kanskje det lille kammerdramaet med en baby i sentrum er det?
Som sagt er dette en lettlest, litt fornøyelig, litt mørk, litt spennende kortroman. Enkelt språk, snertent språk, men jeg vil ikke kalle det er ungdomsbok heller. Kanskje en bok for unge voksne? YA. I alle fall er den enklere enn Min søster er seriemorder. Verdt å lese hvis man vil ha en kort bok og/eller ønsker å følge forfatterens forfatterskap.
Om Min søster er seriemorder her
Oyinkan Braithwaite: Han er min, 124 s
Cappelen Damm 2021
Leseeksemplar fått av forlaget