Jeg skulle starte dagen i dag med å lese Keats, men endte opp med Åsmund Seip istedet. Noen ganger er det så fint å starte dagen med dikt til kaffen. Åsmund Seip skriver også mye om kaffe, særlig morraskaffen i sine dikt. Det liker jeg. Ellers synes jeg samlingen er variabel kvalitetsmessig. Som enkle hverdagsdikt med litt livsfilosofi fungerer den helt greit. Og det er koselige dikt til morraskaffen.
Det er minst tre bloggere som har skrevet ganske utfyllende om boka, så derfor skal jeg være veldig kort her. Diktene er som sagt ganske enkle i form og språk. De varierer fra korte dikt (type instadikt) til lengre dikt over flere steder, som et dikt om nærhet og kjærligheten til kona (antar jeg) . Det er fint utrykt om behovet for, men utfordringen med nærhet. Nærhet og avstand.
De handler om naturen, flokken, de nære ting, litt livsfilosofi, livet. Om å være ensom, om å være i et felleskap, kjenne på de følelsene og være i seg selv.
Hvis du leser linkene til de andre bloggerne under her, kan du finne flere utdrag fra boka. Jeg legger her til noen andre. (skjermdump- trykk på bildet så blir teksten tydeligere å lese)
Som sagt, så var dette koselige dikt å lese til kaffen, og jeg tenker at de kan nå mange som vanligvis ikke leser så mye dikt. Fine oppmuntringer og påminnelser her.
Jeg fikk tilbud om å lese boka gjennom en mail før jul en gang, der det lå ved en PDF. Jeg har lest den.
Mer om Åsmund Seip her Dette er hans fjerde diktsamling
Han har en instgramkonto som heter Poesimedisin
Andre bloggere:
Åsmund Seip: Det er dette som er bålet, 92 s
Heia folk forlag 2021
PDF fra forlaget