Det er ikke meg jeg forestiller av Fernando Pessoa. Dikt i utvalg av Henning Kramer Dahl. DIKTLESESIRKEL MARS- 22.

 Kategori: Klassiker 

I mars er det ny runde med diktsirkel, hvor vi igjen leser klassikere; klassiske dikt, klassiske diktere. Dikt fra den klassiske litterære epoken? Jeg er ikke firkanta, du gjør så godt du kan for å finne en klassiker du vil lese. Det er mye å ta av både når det gjelder norske og utenlandske diktere. I februar var jeg tidlig ute og leste finsk-svenske Marta Tikkanens Århundrets kjærlighetssaga. Nå har jeg i tillegg lest et utvalg dikt av portugisiske Fernando Pessoa. Det var interessant. 

Mitt bekjentskap til Fernando Pessoa er ikke stort. Jeg lærte litt om han da jeg var i Lisboa på ferie i 2008, der jeg vandret gatelangs i de samme gatene som han i Bairro Alto. I en butikk kjøpte jeg en liten kjøleskapsmagnet med hans profilbilde på. Det kikker jeg på stadig vekk.  Så var det også en dag noen år etter det, i 2014, at Christian Kjelsrup lanserte en popup-bokhandel i Oslo for å selge en oversatt versjon av Uroens bok. Han ville få klassikeren frem i lyset igjen. Så lettpåvirkelig jeg er når det gjelder slike spennende prosjekter, satte jeg meg på lista for å få boka hjem. Etter å ha lest diktene fikk jeg lyst til å lete fram Uroens bok frem fra kjellermørket. 

Men nå er det diktene det skal handle om.

Det er ikke meg jeg forestiller meg  er dikt i utvalg, gjendiktet av Henning Kramer Dahl. Boka på norsk er fra 1988, originaldiktene fra tidlig 1900-tall.  Boka inneholder dikt fra alle de fire personlighetene som Pessoa skapte. Dette kalles heteronymer, og er dikterpersonligheter, som er mye mer enn et pseydonym. Ifølge etterordet av Dahl hadde Pessoa en egen biografi for de forskjellige personlighetene. 

I boka måter vi dikt av Whitman-eleven Alvaro de Campos, klassisisten Ricrado Reis, den hedenske naturskalden Alberto Caiero og Pesso selv, som betegnet seg som skeptiker og gnostiker. Interessant, hva? Jeg har i alle fall ikke lest en samling med dikt av fire dikterpersonligheter før, som er skapt av dikteren selv.

I den første bolken møter vi dikt av Alberto Caeiro. (Poemer)  Jeg synes disse diktene minnet med om dikt fra romantikken, som jeg nettopp har lest. (forrige runde i diktsirkelen). De var ikke svevende eller utpreget romantiske, men de var fulle av natur. Det var nydelig å lese vakre dikt som hyller og skisserer naturen som den er, særlig i den tiden vi er inne i nå. Diktene er hentet fra Sauehyrden. 

Det er dikt med sauehyrdens blikk, som ikke er opptatt av å tenke, filosofere, men å se, lukte, sanse, dikte. Han dikter ikke på rim. Disse diktene er litt naivistiske, kan man si.

Neste dikter ut er Alvaro de Campos (Poesier) , som er preget av mye mer realisme og en annen stil med lengre setninger og mer tekst på sidene. Her skriver han om feks Tobakksforretningen i et flere siders dikt, sjokolade, om forkjølelse, om det nedrigste i mennesket. 

Tredje mann ut er Ricardo Reis; Oder. Kortere dikt om alt mulig, blomster, Adonis`haver, kjærlighet , innsmett fra gresk mytologi. tapt ungdom, døden, glemsel, å være fremmedgjort. 

.....

Til sist møter vi Fernando Pessoa selv. 

Utvalget åpner med et langt dikt om å stå ved Christian Rosenkreutz sin grav. Rosenkreutz var en mysti ker, grunnlegger av Rosenkorsordenen som er aktiv den dag i dag med ordener i flere byer også i Norge. Dette diktet forteller meg at Pessoa var opptatt av mystisismen og det okkulte. Det skinner litt igjennom i noen av diktene hans, men ikke så tydelig som her. Dahl skriver også en del om denne siden av Pessoa i etterordet. At Pessoa var en rasjonell mystiker, kristen gnostiker, en okkult visjonær. Han var brevvenn med Aleister Crowley en periode, og han hadde kontakt med flere i disse kretser. Pessoa hadde bodd i England tidlig i livet, men flyttet tilbake til Lisboa i voksen alder. Han er også inspirert av de irske dikterne Yeats og Joyce, blant annet.

....

Han skriver også om krig, og siden det er så aktuelt nå, tar jeg med noen strofer, som minner oss om hvor brutal krigen kan være. (selv om vi ser nok av det i media om Ukraina for tiden)

Jeg synes dette var en interessant og spennende bok, og etterordet setter det hele på plass. Det er også en tidslinje i boka, samt en biografi av Pessoa selv. Jeg legger det inn her, så jeg selv vet hvor jeg finner det igjen. 

Pessoa ble ikke så kjent for sine dikt mens han levde, dvs han fikk ikke den anerkjennelsen han senere fikk. Kanskje fordi han ikke ga ut så mye, mye ble funnet etter hans død. Han hadde en del i tidsskrifter og aviser og skrev brev. Han levde tilbaketrukket i Lisboa og bukket under for alkoholisme (leversykdom) da han var 47 år.

Pessoa blir i dag regnet som Portugals viktigste dikter i tillegg til en eldre dikter. 

I etterordet skriver Dahl om de fire dikterpersonlighetene, og om Pessoa i modernismen. Pessoa var mer enn en modernist, mener Dahl. Han utvidet og utfordret denne epoken. Dahl drøfter også hans spirituelle syn på livet.

KRONOLOGI

FRA BAKSIDEN AV BOKA:

Om Pessoa på wiki her født 1988- død 1935.

Lånt på biblioteket