Kristin må vekk er et slags essay eller samtalebok om Kristin Lavransdatter. Vigdis Hjorth og datteren Line Norman Hjorth, som er litteraturviter, treffes i København for å lese Kristin Lavransdatter sammen, med fokus på Kristin som ung i Kransen. Spørsmålet de stiller seg er om man hadde fått større forståelse for Kristins valg om å gå i kloster hvis man leser det i et #metoo-perspektiv. Og at bakgrunnen for at hun gikk i kloster er lite tematisert. Vigdis har lest bøkene flere ganger, men for Line er det første gang.
Med Kransen friskt i minnet var det litt gøy å lese denne boka. Jeg leste Kransen tidligere i uka, og visste også at jeg skulle lese denne så snart råd er. Jeg har lest et par anmeldelser som ikke har vært gode, men hadde likevel noe forventninger. Hva anmelderne skrev har jeg jo glemt.
Jeg har lest mye av Vigdis Hjorth, og skrive det kan hun, men i denne boka virker det som det er Line som mest holder pennen, eller kanskje det bare ser sånn ut fordi hun er fortelleren.
Hovedvekten i boka er gjenfortelling av sentrale hendelser i Kristins liv, nærmest ordrett i visse partier slik jeg kan huske det, men med vårt tids språkdrakt. Innimellom snakker mor og datter sammen, om egen oppvekst, om det de leser, i både en humoristisk og mer alvorstynget tone. De sitter ofte på kafe og vi får små snutter fra andre ting som ikke handler om Kristin L. Tema i Kristins liv er skyld og skam, å måtte tie. Overgrepene hun ble utsatt for (ikke fullbyrdet voldtekt, men alvorlig hendelse likevel) ble bagatellisert av faren Lavrans og forloveden Simon. Så lenge hun slapp unna, slapp de skammen. Vigdis doserer for datteren om at det Kristin har opplevd opplever jenter/kvinner fortsatt, det har gått en linje fra hennes tid til nå. Offer eller ikke blir også diskutert. Line opplever ikke Kristin som offer, hun kom seg ut av det og har sterk vilje til å gå videre. Vigdis mener at det Sigrid Undset var så god på var å få frem flere perspektiver, nyanser, men samtidig vise ting som de var.
Det er flere ting de er innom i samtalene sine, men alt trenger jeg jo ikke å fortelle. Les boka selv, hvis du er nysgjerrig. Selv synes jeg det var koselig å lese denne, tenker at det er det for bokelsker, å lese om at andre leser bøker, lese om boksamtaler.
Men ser jeg objektivt på det. tenker jeg dette er ganske tynt materiale til en bok, slik de har lagt det opp. Men som et utgangspunkt for nye samtaler kann det være greit, og også som en oppsummering av Kransen.
Jeg skal høre forfatterne på Lillehammer når jeg kommer dit, tema er selvsagt denne boka. Det ser jeg fram til.
Vigdis Hjorth og Line Norman Hjort: Kristin må vekk, 97 s
Aschehoug 2022
E-bok eksemplar fra forlaget