***Kategori: Ferietid. Lese dikt fra et annet land eller en annen kultur.***
Jeg har valgt Irland. Irland er et grønt og frodig land, mytisk og vilt. Jeg har vært der et par ganger på ferie, på rundreise i det keltiske riket på jakt etter hellige steder, og en vanlig ferietur med venner med bil fra Dublin og nedover til sørkysten.
I hylla mi fant jeg bøker fra England og Irland som jeg ikke hadde lest. Jeg hadde også en bok av Yeats, som jeg har lånt på biblioteket. Det fine med denne er at den er på norsk. Før har jeg lest Yeats på engelsk. Denne oversettelsen; 40 dikt; er gjendiktet av Torstein Bugge Høverstad og er den første norske gjendiktningen av den irske poeten Yeats.
.jpeg)
40 dikt er en praktbok i design og innbinding. Diktene står på engelsk på en side og norsk på den andre. Gjendikter anbefaler at vi leser begge. Jeg gjorde stort sett det, men ikke overalt, det kom an på hvilke dikt det var. De engelske har en veldig fin rytme, og rytme er noe av det Yeats er kjent for. Han var veldig opptatt av det.
Her er noen eksempler (trykk på bildene for skarpere tekst):
Yeats skrev mye gjennom årene, og etterhvert ble det en del lengre dikt, mer som filosofiske avhandlinger. Naturen og det irske er viktig i mange av hans dikt. Kjærlighet, livet, etterhvert mystisisme.
Yeats er en folkekjær irsk poet, og leses ofte. Jeg kan se det for meg og høre det når Yeats blir resitert på puber og i selskapelig lag i Irland.
Jeg har lest Yeats før. her innlegg om The collected poems. Jeg vet ikke om jeg har så mye mer å si etter denne lesingen enn det jeg skrev i mitt forrige innlegg. Yeats er Yeats, selv om utvalget av dikt er noe forskjellig.
Her er noe av det jeg skrev om diktene i Collected poems:
De er stemningsfulle, og i flere av dem henføres jeg til det irske grønne, dunkle og tåkete landskapet der alver gjemmer seg. Jeg har tidligere vært på rundreise i det keltiske Irland og ser det lett for meg. Dikt som bærer preg av en melankolsk, litt trist, mollstemt stemning.
Kan like godt kopiere det jeg skrev om William B. Yeats der også, istedet for år repetere på nytt, selv om etterordet til gjendikter Høverstad bør leses. Det er mer fyldig enn det som står på norsk wikipedia. Han skriver innledningvis om det irske språket og Irlands historie, deretter om mannen Yeats og og diktningen. Yeats ble født i Dublin i 1865. Faren var advokat, men mer bohem og ble kunstmaler på heltid. Da William var to år flyttet familien til London, der de bodde til 1880. De bodde der også i flere perioder etter dette. Yeats hadde hele livet nær kontakt med det engelske åndslivet. I barndommens ferier var de på den irske nordvestkysten, med rik tilgang på irske myter og folkediktning, noe som preget både den unge Yeats , men også den modne. Yeats var også inspirert av samtidige fellesbritiske tendenser,s amt klassikere som Shelley. Erfaringer fra teatret preget også diktningen hans, samtiden, okkultismen med mer. Han hadde nær kontakt med den amerikanske Ezra Pound en periode. Han var også senator i seks år etter at den irske fristaten var et faktum i 1922.
Mer om Yeats (kopiert):
I den norske versjonen (wikipedia) sto det blant annet at Yeats dikt i unge år bar preg av svermeri, romantiske følelser og okkult inspirasjon, mens det i hans senere år ble diktene mer fysiske og realistiske. Som om han gikk bort fra det okkulte. Det gjorde han ikke.
I den engelske wiki-versjonen deler skribenten diktningen inn i tre faser, hvor han i den siste fasen går mer tilbake til stilen , preget av spirituell og mystisk inspirasjon fra unge år.
Yeats var veldig opptatt av myter og mytologi- noe Irland har masse av- og det okkulte. Han var blant annet involvert i Rosenkorsordenen, teosofien og The Hermetic order of Golden Dawn, en kjent orden for mange samtidige kjente okkultister som Madame Blavatsky, Dion Fortune, Aleister Crowley, Israel Regardie, vennen MacGregor Mathers. I senere år da han giftet seg, eksperimenterte han og kona Georgie Hyde Lees med automatskrift. Diktene han skrev i senere år var også inspirert av spiritualismen han trodde på. Yeats var også politisk interessert, noe også en del av diktene preges av. Han var irsk nasjonalist, som ifølge wikipedia vekslet mellom å være aristokrat og republikaner tidlig i livet, men etter den første verdenskrigen- tilhenger av Benito Mussolini og de autoritære og fascistiske strømningene i Europa på 30-tallet.
Han var også en teatermann, noe man kan se i en del av diktene, som har en dramatisk struktur med dialoger. Han skrev dramatikk og han var en periode også teatersjef.
William Butler Yeats ble født 13 June 1865 og døde 28 January 1939.
I 1923 mottok han Nobelprisen i litteratur, som den første ire, for sin poesi.
Wikipedia om Yeats
I den engelske wiki-versjonen deler skribenten diktningen inn i tre faser, hvor han i den siste fasen går mer tilbake til stilen , preget av spirituell og mystisk inspirasjon fra unge år.
Yeats var veldig opptatt av myter og mytologi- noe Irland har masse av- og det okkulte. Han var blant annet involvert i Rosenkorsordenen, teosofien og The Hermetic order of Golden Dawn, en kjent orden for mange samtidige kjente okkultister som Madame Blavatsky, Dion Fortune, Aleister Crowley, Israel Regardie, vennen MacGregor Mathers. I senere år da han giftet seg, eksperimenterte han og kona Georgie Hyde Lees med automatskrift. Diktene han skrev i senere år var også inspirert av spiritualismen han trodde på. Yeats var også politisk interessert, noe også en del av diktene preges av. Han var irsk nasjonalist, som ifølge wikipedia vekslet mellom å være aristokrat og republikaner tidlig i livet, men etter den første verdenskrigen- tilhenger av Benito Mussolini og de autoritære og fascistiske strømningene i Europa på 30-tallet.
Han var også en teatermann, noe man kan se i en del av diktene, som har en dramatisk struktur med dialoger. Han skrev dramatikk og han var en periode også teatersjef.
William Butler Yeats ble født 13 June 1865 og døde 28 January 1939.
I 1923 mottok han Nobelprisen i litteratur, som den første ire, for sin poesi.
Wikipedia om Yeats
William Butler Yeats: 40 dikt. Gjendiktet av Torstein Bugge Høverstad, 179 s
Midgard forlag 2020
Lånt på biblioteket