Quantcast
Channel: Artemisias Verden
Viewing all articles
Browse latest Browse all 1717

Kleptokratiet av Espen Skjerven. Solid krim om internasjonal kriminalitet i Kongo, med fangarmer til/fra Norge og England.

$
0
0

Sandnes-bosatte Espen Skjerven er ute med sin tredje kriminalroman om poltietterforsker Tom Grayston. Temaene i alle tre bøkene er forskjellige. I den forrige boka; Blod er tykkere enn vann,  handlet det om barnevern og dommer i den europeiske  Menneskerettighetsdomstolen (EMD). I Kleptokratiet skal vi til Kongo, regnskogen, Virunga nasjonalpark, Kinshasa, Goma, Beni, blant annet. En norsk kvinne, Sofie Christensen,  som jobber med menneskerettigheter i Kongo oppdager at noen blir forsøkt bestukket for at oljeselskaper skal få viktig informasjon om Virunga nasjonalpark, for å få tak i naturressursene i parken og regnskogen. Aktuell tematikk, ikke bare eventyr altså, selv om det hun og andre involverer seg i, går over stokk og stein til tider.


 Om handlingen, fra et intervju med Espen Skjerven i Kulturplott: 

 "-Kleptokratiet er en krim/thriller om virksomheters ansvar for krenkelse av menneskerettigheter. Handlingen gjelder et norskeid oljeselskap som har fått tillatelse til å lete etter olje i regnskogen i Den demokratiske republikken Kongo. To kvinnelige menneskerettighetsforkjempere i Kinshasa vil avdekke miljøkonsekvensene. De blir utsatt for et angrep i hjemmet. Kvinnene blir arrestert for drap. Politioverbetjent Tom Grayston og makkeren Chris Møller i Kripos får i oppdrag å reise til Kongo. Herfra skjer det masse."

Jeg brukte litt tid på å lese boka. Det ble litt stykkevis og delt, noen sider på senga om kvelden siste uke, og litt innimellom. Har hatt det travelt og lite lesetid. Jeg liker best å lese krim i lengre etapper , bli oppslukt. Jeg er litt usikker på hva det gjør med leseopplevelsen og opplevelsen av spenning ved å lese litt over mange dager (ca 5-6 dager). Jeg likte Slakt og Blod er tykkere enn vann veldig godt. Jeg hadde selvsagt forventninger til Kleptokratiet. Jeg ble nok ikke like begeistret for denne boka, som de andre. Kan hende har det med tematikk gjøre. I Blod er tykkere enn vann var jeg på hjemmebane når det gjaldt tema, og engasjerte meg mer. Misforstå meg ikke; jeg synes også det er spennende med internasjonal kriminalitet og menneskerettigheter, bevaring av regnskogen og lignende. Å lese en krim fra Kongo, hvor Norge er involvert er interessant. Det er tydelig at Skjerven har satt seg godt inn i stoffet og kan mye om dette. I intervjuer/bokbad har han fortalt at  dette var den første boka han begynte på, men det hele ble for ambisiøst, han la den til side, men han har likevel jobbet med den underveis.

Jeg synes deler av boka var ganske omstendelig og detaljert, det gjelder etterforsknings-kapitlene og det som handlet om oljeselskapene som var involvert; datterselskaper, moderselskaper, underselskaper, hvem som har aksjer hvor, hvem som styrer med hva, og hvem som ikke får vite hva underselskapene gjør, selv om det antagelig er moderselskapet som må stå ansvarlig, skjønt her er det gråsoner. Slikt fikk vi vite i boka. Dette er områder jeg har nada peiling på., og kanskje heller ikke er så interessert i. Det preget nok min leseopplevelse, som ble litt ambivalent. Det jeg synes var mest spennende, var det som skjedde med Sofie og hennes venninne Anna, de rettskafne i regnskogen, samt Tom Grayston og co sine valg, spesielt Grayston, for å finne ut av det kompliserte samspillet, og ta skurkene både i Norge og Kongo. Attpå til viste det seg at England også hadde en av sine i kikkerten, så det ble samarbeid også her. Ganske så komplisert. Utover boka ble det forrykende spennende, det gikk på livet løs for den ene og den andre.  Som en skikkelig røverroman. Men kunne det ha skjedd? Skjer det? Korrupsjon av denne type skjer, mener Skjerven. Men hva våre helter bedrev med, om det er slik i virkeligheten, si det. Ikke vet jeg, men det er kanskje ikke så viktig heller. 

Espen Skjerven er en grundig og dyktig forfatter, og han skriver godt. Han bruker av sin erfaring som jurist og dommer i bøkene sine. Drivet i Kleptokratiet er stort sett bra, med unntak av, for min del, noen av de nevnte partier innimellom.  Kunne det vært strammet inn noe her og der? Jeg skal fortsette å lese bøkene om Tom Grayston, og ser frem til hva tematikken blir neste gang. Espen Skjerven er en forfatter som fortjener å bli lest av flere. 

Skjerven ut til folket!

Skjerven vil noe med bøkene sine. Han vil belyse aktuelle samfunnsmessige problemområder, og ære være for det. 

Dette er en bok jeg synes det er vanskelig å vurdere med terningkast. Jeg vaker mellom en sterk 4 og en svak 5.  Jeg sitter og tenker på om grundigheten til Skjerven (angående selskapene i dette tilfellet, og den kompliserte jussen rundt dette, kan gå litt på akkord med driv og få leserne, i dette tilfellet meg, helt med seg?) 

Tvilen skal komme intensjonen tilgode, så jeg runder av til 5 herfra.


Kleptokrati betyr ifølge wiikpedia " Kleptokrati (Gresk rot: klepto = stjele, krateïn = styre) er en styreform med svakheter som gjør at myndighetspersoner som har vidtgående disposisjonsmakt over det vesentlige av befolkningens eiendom og inntekter, og benytter seg av dette bevisst og urettmessig i egen interesse.[1]

Begrepet ble preget av den franske journalisten og utenrikskorrespindenten Patrick Meney, som med dette mente å beskrive tilstanden i perioden for Sovjetunionens oppløsning og overgangen til Russland, og dermed begynnelsen av Jeltsin-æraen. Land som ofte har blitt betegnet som kleptokratier er Den demokratiske republikken KongoFilippinene og Jamaica.[1]

Espen Skjerven sin hjemmeside


Begeistrede bloggere: 

Innlegg om: 




Bent Arild Raknes bokbader Espen Skjerven på Osterøy for et par helger siden.


Espen Skjerven: Kleptokratiet, 384 s 
Liv forlag 2022
Leseeksemplar fått av forfatter /forlag



Viewing all articles
Browse latest Browse all 1717