Islandske dikt av Jo Eggen

Sommerlesing i diktsirkelen, med tema Reise. Hvor skal du eller hvor kan du tenke deg å reise gjennom en diktsamling eller i det virkelige liv? August er den siste sommermåneden, og jeg har valgt Island i år. Ikke i RL, men gjennom Jo Eggens reisedikt, som ble gitt ut i vår. Jeg har vært på Island en gang, og kan godt tenke med å ta en tur igjen. Heller Island om sommeren enn Sør-Europa i heten. I år ble det bare gjennom diktene hans, riktignok. Jeg kjenner igjen atmosfæren, og noen steder fra da jeg var der.

Har du lest dikt fra et annet land i år?

Forlaget om boka:

Islandske dikt er den femte boka i Eggens serie med reisedikt. Hvorfor skriver han reisediktbøker? Hvorfor har han ikke skrevet annet de siste femten årene? Mange diktere skriver reisedikt - men hvem skriver bok etter bok bare med reisedikt?

Reisedikt kan gjerne framstå som versifisert reportasje, eller de hengir seg til nostalgien. Eggens dikt er ikke reportasjer, de er en slags anti-journalistikk, nesten en form for sabotasjevirksomhet. Fordi de ofte vil finne fram til steder der det skjer absolutt ingenting. Eller: Fargene skjer, tiden skjer, et nærvær oppstår. Dikt vokser fram, stemmer stiger ut av landskapet.

Boka er skrevet over den islandske dikttradisjonen, og bruker gamle skaldediktteknikker. Men den er ingen oppvisning i det formelle, ingen avhandling. Den er heller et slags diktlaboratorium. Hva oppstår når du krysser tusenårgamle diktformer med en moderne virkelighet?

Jeg leste boka et par ganger. Jeg har de samme innvendingene som sist jeg leste hans dikt fra Irland (Ruindikt). Det varierer hvor mye de gir meg, de berører ikke på samme måte som en del andre dikt om følelser gjør, men det er kanskje ikke meningen? Likevel er det noe jeg liker der. Spesielt når jeg leser dem på nytt. Følelsen av å være på reise, det gjenkjennbare i at man får mange tanker og assosiasjoner, spesielt på historiske steder.

I denne diktsamlingen har han skrevet en del lange dikt, både fra Reykjavik og andre steder rundt på Island, samt at han sveiper innom Oslo en tur på slutten av boka.

Her er noen få utdrag, det er kun starten av diktene jeg viser, med unntak av det siste, da de er såpass lange. Jeg håper de kan friste til en dykk i reisediktene hans som viser oss glimt av både natur og historie: