Når ei hårete brystkasse med tilhørende mann vekker meg til mitt fjerde knull i mitt nye tiår og forlater åstedet uten å utveksle så mye som et telefonnummer, passer det meg fint. Det er sånn jeg gjør det med menn jeg henter hjem fra byen. Vi puler, vi våkner og jeg får ham ut av huset. (s.11)
Slik starter første kapittel av bloggboka Magnhild, som kommer på Aschehoug i disse dager. Hvordan utvikler denne boka seg? Består den bare av sex, fyll og offentlig forvaltning som det står på forsiden? ER det noe interessant, da?
![]()
Jeg ble nysjerrig på boka da jeg leste om den hos Bokvrimmel og Beathe og fikk tilsendt et leseeksemplar jeg også. Starten slo meg litt ut. Handlet denne boka om moderne single unge kvinner som bruker og kaster menn, som kun er ute etter dem som sexobjekt? Jeg kjente avsmak, og slet meg halvhjertet gjennom noen sider..
Men det kom seg, heldigvis, så jeg leste den ferdig i dag.
Handling og tema:
Magnhild er 30 år, og er ikke interessert i faste forhold, men er glad i sex. Hun liker best å ha søndagsfrokosten for seg selv, og jager mennene hjem om natta. Magnhild jobber i Direktoratet for Forvaltning og IKT som mellomleder. Magnhild liker å jobbe, men det trege byråkratiet og en del temmelig håpløse medarbeidere frusterer henne temmelig kraftig. Møtene hun beskriver er gjenkjennbare for en som selv arbeider i Staten. (hm..kaffemaskin, sosiale kvelder, komiteer, etc etc) Men det som frusterer henne aller mest er alle de som maser på henne om at hun må få barn, fast forhold, etc, og som ikke skjønner at hun ikke trakter etter det de har. Magnhild har en fyr, Partysvensken som hun treffer ofte, men når det blir alvor fra hans side, gjør hun det slutt. Hun treffer en journalist i Aftenposten og menger seg med kultureliten som hun får fnatt av. Magnhild er absloutt ikke politisk korrekt, og temmelig upassende i sine ytringer til tider. Synes journalisten . Nuvel, Magnhild vet råd. Hun er allergisk overfor dem som ikke godtar at hun er seg selv som den hun er, så finito bom bang.
Er Magnhild en typisk singel ung kvinne av i dag? Ikke vet jeg, da jeg selv tilhører generasjonen over henne, og der var det ikke gangbart å operere slik på kjønnsmarkedet for kvinner den gangen. Jeg likte heller ikke den Magnhild som vi så i starten her, som objektiviserer menn på den måten. Det er helt ok at kvinner skal få gjøre det samme som menn, men jeg ser ikke at det er noe å trakte etter å bedrive bruk og kast av mennesker av det annet kjønn på denne måten, såfremt det ikke er en likeverdig psykologisk kontrakt som inngås. Men så beveger boka seg videre, og jeg får etterhvert et annet intrykk av Magnhild . Hun er redd for å binde seg, hun vil leve som hun gjør, ikke ha barn etc- og det må da være helt greit. Jeg gjenkjenner Magnhild i det hun opplever av spørsmål som en enslig kvinne ofte får, maset om å skaffe seg fast forhold etc, og ingen forståelse for at en selv faktisk ønsker å være alene.
Man kan jo undre seg over at at folk skal behøve å legge seg opp i andres valg og levemåte , og at det skal være lov å sette spørsmålstegn med valget om ikke å ha barn, leve som singel etc, men at det ikke er like legalt å stille spørsmål til det mer allment aksepterte.
Slike problemstillinger blir tematisert i chick-liten (for den som hater chick-lit) Magnhild. Det blir også snobberiet inenfor kultureliten og andre kretser, som Magnhild utfordrer. En av hennes yndlingsleker ute på byen er å dra Paulo Coelho-kortet, for eksempel. Blant visse kretser vet hun dette gir henne dårlig ry, og vil hun slippe unna en mann kan det hjelpe å dra sitater fra Paulo Coelho. Fornøyelig.
Magnhild tar en del situasjoner på kornet, så dette kan kanske også kalles en sit-com? Jeg fikk litt sånn Bridget Jones følelse innimellom, selv om Magnhild og Bridget har to helt forskjellige agendaer, så det har vel mer med tonen i boka og den uhøytidelige humoren å gjøre.
Alt i alt en lett og ganske morsom bok, med noen problemstillinger rundt den single kvinnen det kan være verdt å tenke over. Ingen litterær høydare, men hvem forventet vel egentlig det? Ikke jeg i alle fall, når det står chick-lit på baksiden.
Forfatterne Gerd Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk har skrevet under Magnhilds navn i mange år. Mer om bok og forfatter HER
Andre som har blogget om boka:
Bokvrimmel
Beathe
Elikken
Leselykke
Takk til Aschehoug for leseeksemplaret.
![]()
![]()
Gerd Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk: Magnhild , 204 s
Aschehoug 2013, utgis den 15.08.
Slik starter første kapittel av bloggboka Magnhild, som kommer på Aschehoug i disse dager. Hvordan utvikler denne boka seg? Består den bare av sex, fyll og offentlig forvaltning som det står på forsiden? ER det noe interessant, da?
Jeg ble nysjerrig på boka da jeg leste om den hos Bokvrimmel og Beathe og fikk tilsendt et leseeksemplar jeg også. Starten slo meg litt ut. Handlet denne boka om moderne single unge kvinner som bruker og kaster menn, som kun er ute etter dem som sexobjekt? Jeg kjente avsmak, og slet meg halvhjertet gjennom noen sider..
Men det kom seg, heldigvis, så jeg leste den ferdig i dag.
Handling og tema:
Magnhild er 30 år, og er ikke interessert i faste forhold, men er glad i sex. Hun liker best å ha søndagsfrokosten for seg selv, og jager mennene hjem om natta. Magnhild jobber i Direktoratet for Forvaltning og IKT som mellomleder. Magnhild liker å jobbe, men det trege byråkratiet og en del temmelig håpløse medarbeidere frusterer henne temmelig kraftig. Møtene hun beskriver er gjenkjennbare for en som selv arbeider i Staten. (hm..kaffemaskin, sosiale kvelder, komiteer, etc etc) Men det som frusterer henne aller mest er alle de som maser på henne om at hun må få barn, fast forhold, etc, og som ikke skjønner at hun ikke trakter etter det de har. Magnhild har en fyr, Partysvensken som hun treffer ofte, men når det blir alvor fra hans side, gjør hun det slutt. Hun treffer en journalist i Aftenposten og menger seg med kultureliten som hun får fnatt av. Magnhild er absloutt ikke politisk korrekt, og temmelig upassende i sine ytringer til tider. Synes journalisten . Nuvel, Magnhild vet råd. Hun er allergisk overfor dem som ikke godtar at hun er seg selv som den hun er, så finito bom bang.
Er Magnhild en typisk singel ung kvinne av i dag? Ikke vet jeg, da jeg selv tilhører generasjonen over henne, og der var det ikke gangbart å operere slik på kjønnsmarkedet for kvinner den gangen. Jeg likte heller ikke den Magnhild som vi så i starten her, som objektiviserer menn på den måten. Det er helt ok at kvinner skal få gjøre det samme som menn, men jeg ser ikke at det er noe å trakte etter å bedrive bruk og kast av mennesker av det annet kjønn på denne måten, såfremt det ikke er en likeverdig psykologisk kontrakt som inngås. Men så beveger boka seg videre, og jeg får etterhvert et annet intrykk av Magnhild . Hun er redd for å binde seg, hun vil leve som hun gjør, ikke ha barn etc- og det må da være helt greit. Jeg gjenkjenner Magnhild i det hun opplever av spørsmål som en enslig kvinne ofte får, maset om å skaffe seg fast forhold etc, og ingen forståelse for at en selv faktisk ønsker å være alene.
Man kan jo undre seg over at at folk skal behøve å legge seg opp i andres valg og levemåte , og at det skal være lov å sette spørsmålstegn med valget om ikke å ha barn, leve som singel etc, men at det ikke er like legalt å stille spørsmål til det mer allment aksepterte.
Slike problemstillinger blir tematisert i chick-liten (for den som hater chick-lit) Magnhild. Det blir også snobberiet inenfor kultureliten og andre kretser, som Magnhild utfordrer. En av hennes yndlingsleker ute på byen er å dra Paulo Coelho-kortet, for eksempel. Blant visse kretser vet hun dette gir henne dårlig ry, og vil hun slippe unna en mann kan det hjelpe å dra sitater fra Paulo Coelho. Fornøyelig.
Magnhild tar en del situasjoner på kornet, så dette kan kanske også kalles en sit-com? Jeg fikk litt sånn Bridget Jones følelse innimellom, selv om Magnhild og Bridget har to helt forskjellige agendaer, så det har vel mer med tonen i boka og den uhøytidelige humoren å gjøre.
Alt i alt en lett og ganske morsom bok, med noen problemstillinger rundt den single kvinnen det kan være verdt å tenke over. Ingen litterær høydare, men hvem forventet vel egentlig det? Ikke jeg i alle fall, når det står chick-lit på baksiden.
Forfatterne Gerd Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk har skrevet under Magnhilds navn i mange år. Mer om bok og forfatter HER
Andre som har blogget om boka:
Bokvrimmel
Beathe
Elikken
Leselykke
Takk til Aschehoug for leseeksemplaret.
Twitterbilder
Aschehoug 2013, utgis den 15.08.