I dag har jeg vært i Venezia igjen. Med boka Glassblåseren fra Murano. Når jeg kom i siget på denne, så var den vanskelig å legge fra seg. Jeg måtte bare vite hva som skjedde med Nora/Leonora og Alessandro, med jobben som glassblåser og hva som skjedde med forfaren Corradino Manin, den veldig berømte glassblåseren på Murano i 1681. Og så er det søndag i dag, nå, natt, og det er tid for en smakebit, og da blir det selvsagt fra vakre Venezia, selv om jeg fysisk sett befinner meg lenger sør, på Gran Canaria. Her har det vært mye regn og overskyet men i dag var det såpass bra med sol at det var fint å sitte på terassen å lese. Jeg koser meg når jeg kan gjøre det.
![]()
Om handlingen sier forlaget dette:
Venezia, 1681. Glassblåsing er den venetianske republikks hovednæring, og deres speil er mer verdt enn gull. På øya Murano holdes glassblåserne praktisk talt fanget under streng bevoktning av det livsfarlige "Timannsrådet". Men i et forsøk på å beskytte sin hemmelige datter, selger Corradino Manin, den fremste av glassblåserne, sine forretningshemmeligheter og sin sjel til Solkongen, Ludvig XIV av Frankrike. Flere århundrer senere flykter hans etterkommer, Nora Manin, fra et ulykkelig liv i London for å gå i lære som glassblåser i sine forfedres by. I Venezia finner hun en ny tilværelse og ny kjærlighet. Hun er både lidenskaplig og begavet, og idet den tidløse rivaliseringen kommer til overflaten, setter Noras etternavn henne snart i fare.
Romanen har masse dramatikk og romantikk, samt historikk om glassblåserkunsten i Venezia og om Venezia generelt. Jeg har nettopp vært i Venezia så det var derfor veldig artig å lese boka hvor jeg kjente igjen mange av stedene og levende kunne forestille meg hvor de var og hvordan det ser ut. Vannbussen tok jeg, jeg gikk av på San Zaccaria, fant mitt hotell, gikk forbi San Marco flere ganger, over broene og kanalene, gikk til Arsenale en dag, men på Murano, glassblåserøya var jeg ikke. Det skal jeg neste gang jeg kommer til Venezia.
Jeg synes og det var interessant å lese hvordan forfatteren, som er halvt venetiansk, vever inn tanker om hvordan turismen holder på å ødelegge den vakre byen. Mange frykter den vil synke, men som Alessandro sier, så er masseturismen den største trusselen. Jeg traff en dame i Firenze som har bodd to år i Venezia og hun snakket mye om turismen som er så ødeleggende, spesielt de store cruisebåtene som legger til utenfor hvor bølger slår inn og bryter ned fundamentet, og hvor myndighetene ikke gidder å bry seg. Men jeg hørte annet sted at de har satt begrensinger nå, tatt noe av trusselen alvorlig.
Nuvel, det var boka jeg skulle snakke om og gi dere smakebit av.
Først vil jeg si at jeg begynner å få sansen for Marina Fiorati. Selv om hun skriver på en oppskriftaktig måte ift til denne type bøker- to paralellhistorier i fortid og nåtid, romantikk og spenning, så gjør hun det på en artig måte, og hun har tydelig mye kunnskap om det hun skriver om. Hun er selv utdannet innen kunst, og det er tydelig. I den forrige boka jeg leste av henne; Botticellis hemmelighet, var utgangspunktet Botticellis maleri Primavera. Primavera får også en plass i denne boka, ikke stor plass, men viktig, samt Dante som også dukker opp her igjen med sin Gudommelige komedie.
(Jeg var I Firenze, Dantes by, før jeg var i Venezia og så maleriet, originalen Primadonna, og det er virkelig flott.)
Boka anbefales, så det er sagt, som artig underholdning men med noe kunnskap om Venezia som kan være verdt å ta med seg hvis du skal dit eller har vært der. Og da spesielt om glassblåserkunsten, noe det var veldig interessant å lese om.
Smakebit på en søndag:
Nora reiser til Venezia for å søke jobb hos en glassblåser og dette er en del av det møtet:
" Han tok av seg halvmånebrillene sine og blunket forvirret. På italiensk, som han ikke lenger klarte å prosessere engelsk, sa han: "Er du - kjenner du til….Har du hørt om Corrado Manin, kjent som Corradino?"
" Ja, jeg er etterkommer av ham. Det er han som er grunnen til at jeg ville komme hit og gå i glasslære." ( s.57)
Vil du lese flere smakebiter så ta en titt inn i Maris spalte Flukten fra virkleigheten da vel :)
Her er omtalen av Botticellis hemmelighet
Min reise til Venezia kan du lese om HER
Omtaler om boka på Bokelskere.no HER
Boka er lånt på Sjømannskirkas bibliotek i Arguineguin
![]()
Marina Fiorati: Glassblåseren fra Murano, 271 s
Vega forlag 2008 (2009 norsk utgave)
Om handlingen sier forlaget dette:
Venezia, 1681. Glassblåsing er den venetianske republikks hovednæring, og deres speil er mer verdt enn gull. På øya Murano holdes glassblåserne praktisk talt fanget under streng bevoktning av det livsfarlige "Timannsrådet". Men i et forsøk på å beskytte sin hemmelige datter, selger Corradino Manin, den fremste av glassblåserne, sine forretningshemmeligheter og sin sjel til Solkongen, Ludvig XIV av Frankrike. Flere århundrer senere flykter hans etterkommer, Nora Manin, fra et ulykkelig liv i London for å gå i lære som glassblåser i sine forfedres by. I Venezia finner hun en ny tilværelse og ny kjærlighet. Hun er både lidenskaplig og begavet, og idet den tidløse rivaliseringen kommer til overflaten, setter Noras etternavn henne snart i fare.
Romanen har masse dramatikk og romantikk, samt historikk om glassblåserkunsten i Venezia og om Venezia generelt. Jeg har nettopp vært i Venezia så det var derfor veldig artig å lese boka hvor jeg kjente igjen mange av stedene og levende kunne forestille meg hvor de var og hvordan det ser ut. Vannbussen tok jeg, jeg gikk av på San Zaccaria, fant mitt hotell, gikk forbi San Marco flere ganger, over broene og kanalene, gikk til Arsenale en dag, men på Murano, glassblåserøya var jeg ikke. Det skal jeg neste gang jeg kommer til Venezia.
Jeg synes og det var interessant å lese hvordan forfatteren, som er halvt venetiansk, vever inn tanker om hvordan turismen holder på å ødelegge den vakre byen. Mange frykter den vil synke, men som Alessandro sier, så er masseturismen den største trusselen. Jeg traff en dame i Firenze som har bodd to år i Venezia og hun snakket mye om turismen som er så ødeleggende, spesielt de store cruisebåtene som legger til utenfor hvor bølger slår inn og bryter ned fundamentet, og hvor myndighetene ikke gidder å bry seg. Men jeg hørte annet sted at de har satt begrensinger nå, tatt noe av trusselen alvorlig.
Nuvel, det var boka jeg skulle snakke om og gi dere smakebit av.
Først vil jeg si at jeg begynner å få sansen for Marina Fiorati. Selv om hun skriver på en oppskriftaktig måte ift til denne type bøker- to paralellhistorier i fortid og nåtid, romantikk og spenning, så gjør hun det på en artig måte, og hun har tydelig mye kunnskap om det hun skriver om. Hun er selv utdannet innen kunst, og det er tydelig. I den forrige boka jeg leste av henne; Botticellis hemmelighet, var utgangspunktet Botticellis maleri Primavera. Primavera får også en plass i denne boka, ikke stor plass, men viktig, samt Dante som også dukker opp her igjen med sin Gudommelige komedie.
(Jeg var I Firenze, Dantes by, før jeg var i Venezia og så maleriet, originalen Primadonna, og det er virkelig flott.)
Boka anbefales, så det er sagt, som artig underholdning men med noe kunnskap om Venezia som kan være verdt å ta med seg hvis du skal dit eller har vært der. Og da spesielt om glassblåserkunsten, noe det var veldig interessant å lese om.
Smakebit på en søndag:
Nora reiser til Venezia for å søke jobb hos en glassblåser og dette er en del av det møtet:
" Han tok av seg halvmånebrillene sine og blunket forvirret. På italiensk, som han ikke lenger klarte å prosessere engelsk, sa han: "Er du - kjenner du til….Har du hørt om Corrado Manin, kjent som Corradino?"
" Ja, jeg er etterkommer av ham. Det er han som er grunnen til at jeg ville komme hit og gå i glasslære." ( s.57)
Vil du lese flere smakebiter så ta en titt inn i Maris spalte Flukten fra virkleigheten da vel :)
Her er omtalen av Botticellis hemmelighet
Min reise til Venezia kan du lese om HER
Omtaler om boka på Bokelskere.no HER
Boka er lånt på Sjømannskirkas bibliotek i Arguineguin
San Marco, Mitt eget foto
Marina Fiorati: Glassblåseren fra Murano, 271 s
Vega forlag 2008 (2009 norsk utgave)