Hva kan jeg si som ikke er sagt før om denne trilogien, dette mesterverket, dette storverket, denne siste boka av Carl Frode Tiller? Lite, antar jeg, kanskje ingenting i det hele tatt. Likevel drister jeg meg til å være enda en i hylekoret, fanskaren, de som roser og skryter og hauser boka og bøkene opp i skyene. Jeg også, selvsagt, skal jeg det. Om enn bare noen få ord, forsøke å fatte meg i korthet siden så mye er sagt og skrevet før.
![]()
Jeg har lest hele trilogien ganske sammenhengende fra august og frem til nå. Jeg måtte ha en pause på et par uker, mellom toern og treern. Dvs jeg leste 50 sider i treern og kjente det ble litt for mye av dysfunksjonelle samhandlingsmønstre og ditto kommunikasjon. Så det var egentlig veldig lurt med en pause, for nå fløt det hele så meget bedre. Og jeg sitter igjen med et fullendt verk, og en stigning gjennom alle tre bøkene, med den siste som den beste.
Kort handlingsreferat for den som har hatt ørene lukket og øynene igjen og derfor ikke har fått med seg noe om Innsirklingbøkene enda:
Hovedpersonen heter David, først i Namsos i 1970. Bok 1 starter med at David har mistet hukommelsen og setter inn en annonse og ber om hjelp til å huske fra livet sitt og hvem han er. I løpet av bøkene skriver folk brev til han. Venner fra barndom og oppvekst i Namsos og på Otterøya, fra studier i Trondheim, en stefar- og nå i denne siste boka; en gammelkjæreste og Marius (et forbyttet barn), samt at David selv kommer til ordet gjennom et terapiforløp og i samlivsskildringer .
Bøkene har faktisk 9 forskjellige historier som fortelles, samt at historiene er bundet sammen gjennom relasjon til David.
Bok to avsluttet med det store spørsmålet: Hva skjedde egentlig med David? Hva var greia med hukommelsestapet? Var det reelt eller et kunstprosjekt eller hva?
I bok tre får vi svar på akkurat det. men som Carl Frode Tiller selv har sagt gjentagende ganger: Det er så vanskelig å snakke om denne boka, fordi man så lett kan røpe noe, og det vil man jo ikke. Boka inneholder spenningselementer, mysterier, gåter, og man tar ikke spenningen fra leseren ved å røpe hva som skjer. Han har også spilt litt på såpeoperaelementer, og mikset det sammen inspirert av både Tarantinos Pulp Fiction og Lars von Triers dogmefilmer.
Nettopp. Så derfor skal jeg være like kryptisk.
Jeg skal derimot repetere noe som har blitt sagt om bøkene: Det er bøker som handler om David, og kretsen rundt ham, men det er bøker som også handler om oljenasjonen Norge. Klasseperspektivet får en vesentlig rolle, klassereiser som tema er sentralt. David og kompiser som kommer fra arbeiderfamilier i Namsos får muligheter foreldrene deres bare kunne drømme om. De reiser til Trondheim for å studere på universitetet. De kan bli hva de vil.
I bok tre befinner vi oss på 90-tallet, postmodernismens tid. Generasjon ironi, generasjon backpacking, what ever. David og Susanne drar til Mellom-Amerika, Guatemala, Mexico, Nicaragua,- men David blir lei av dette også, og problematiserer deres rolle som nettopp backpackere som vil være noe annet enn charterturister, men som i realiteten er omtrent det samme.
Fornøyelig lesing, og det formelig spruter av teksten til tider. Det er temperament, krangler beskrives så intens at en blir medhissig. Det er nesten så det bikker over i parodien til tider. Det er selvsagt også fornøyelig å lese om mange kjente utesteder i Trondheim som jeg selv har gått på.
Tiller er en mester (mange har sagt det før, ja) i psykologiske skildringer, det å sette seg inn i andre menneskers sinn, i å beskive samspill, kommunikasjonsmønstre, og det er lett å kjenne seg igjen på den ene eller andre måten.
Og slutten? Haha- what else.;)
Mesterlig!
(jeg er så stolt av å være født i samme by som denne utrolig dyktige forfatteren)
Her har jeg skrevet om Innsirkling 1 og Innsirkling 2, samt bokmøte på Dokkhuset sist helg, og et par bokbad under Oslo bokfestival tidligere i måneden.
Andre bloggere:
Les mye
Rose-Marie
Karin leser
Kulturbloggen til Guffen
Bjørg-mellom linjene
--------------------------------------ikke flere? Les les les- Bokbloggerprisen da folkens.;)
Anmeldelser forøvrig finner dere flust av på mr. Google, samt plenty intervjuer, eller mer om boka på forlagets side HER.
Takk til Aschehoug for leseeksemplaret.
Og så er jeg fryktelig spent på Tillers neste prosjekt. Som han sier han ikke har startet på enda, og ikke aner hva blir.
![]()
Carl Frode Tiller: Innsirkling 3, 475 s
Aschehoug 2014
Jeg har lest hele trilogien ganske sammenhengende fra august og frem til nå. Jeg måtte ha en pause på et par uker, mellom toern og treern. Dvs jeg leste 50 sider i treern og kjente det ble litt for mye av dysfunksjonelle samhandlingsmønstre og ditto kommunikasjon. Så det var egentlig veldig lurt med en pause, for nå fløt det hele så meget bedre. Og jeg sitter igjen med et fullendt verk, og en stigning gjennom alle tre bøkene, med den siste som den beste.
Kort handlingsreferat for den som har hatt ørene lukket og øynene igjen og derfor ikke har fått med seg noe om Innsirklingbøkene enda:
Hovedpersonen heter David, først i Namsos i 1970. Bok 1 starter med at David har mistet hukommelsen og setter inn en annonse og ber om hjelp til å huske fra livet sitt og hvem han er. I løpet av bøkene skriver folk brev til han. Venner fra barndom og oppvekst i Namsos og på Otterøya, fra studier i Trondheim, en stefar- og nå i denne siste boka; en gammelkjæreste og Marius (et forbyttet barn), samt at David selv kommer til ordet gjennom et terapiforløp og i samlivsskildringer .
Bøkene har faktisk 9 forskjellige historier som fortelles, samt at historiene er bundet sammen gjennom relasjon til David.
Bok to avsluttet med det store spørsmålet: Hva skjedde egentlig med David? Hva var greia med hukommelsestapet? Var det reelt eller et kunstprosjekt eller hva?
I bok tre får vi svar på akkurat det. men som Carl Frode Tiller selv har sagt gjentagende ganger: Det er så vanskelig å snakke om denne boka, fordi man så lett kan røpe noe, og det vil man jo ikke. Boka inneholder spenningselementer, mysterier, gåter, og man tar ikke spenningen fra leseren ved å røpe hva som skjer. Han har også spilt litt på såpeoperaelementer, og mikset det sammen inspirert av både Tarantinos Pulp Fiction og Lars von Triers dogmefilmer.
Nettopp. Så derfor skal jeg være like kryptisk.
Jeg skal derimot repetere noe som har blitt sagt om bøkene: Det er bøker som handler om David, og kretsen rundt ham, men det er bøker som også handler om oljenasjonen Norge. Klasseperspektivet får en vesentlig rolle, klassereiser som tema er sentralt. David og kompiser som kommer fra arbeiderfamilier i Namsos får muligheter foreldrene deres bare kunne drømme om. De reiser til Trondheim for å studere på universitetet. De kan bli hva de vil.
I bok tre befinner vi oss på 90-tallet, postmodernismens tid. Generasjon ironi, generasjon backpacking, what ever. David og Susanne drar til Mellom-Amerika, Guatemala, Mexico, Nicaragua,- men David blir lei av dette også, og problematiserer deres rolle som nettopp backpackere som vil være noe annet enn charterturister, men som i realiteten er omtrent det samme.
Fornøyelig lesing, og det formelig spruter av teksten til tider. Det er temperament, krangler beskrives så intens at en blir medhissig. Det er nesten så det bikker over i parodien til tider. Det er selvsagt også fornøyelig å lese om mange kjente utesteder i Trondheim som jeg selv har gått på.
Tiller er en mester (mange har sagt det før, ja) i psykologiske skildringer, det å sette seg inn i andre menneskers sinn, i å beskive samspill, kommunikasjonsmønstre, og det er lett å kjenne seg igjen på den ene eller andre måten.
Og slutten? Haha- what else.;)
Mesterlig!
(jeg er så stolt av å være født i samme by som denne utrolig dyktige forfatteren)
Her har jeg skrevet om Innsirkling 1 og Innsirkling 2, samt bokmøte på Dokkhuset sist helg, og et par bokbad under Oslo bokfestival tidligere i måneden.
Andre bloggere:
Les mye
Rose-Marie
Karin leser
Kulturbloggen til Guffen
Bjørg-mellom linjene
--------------------------------------ikke flere? Les les les- Bokbloggerprisen da folkens.;)
Anmeldelser forøvrig finner dere flust av på mr. Google, samt plenty intervjuer, eller mer om boka på forlagets side HER.
Takk til Aschehoug for leseeksemplaret.
Og så er jeg fryktelig spent på Tillers neste prosjekt. Som han sier han ikke har startet på enda, og ikke aner hva blir.
Tiller i samtale med Fredrik Wandrup under Oslo bokfestival.
Carl Frode Tiller: Innsirkling 3, 475 s
Aschehoug 2014