Det er en stund siden jeg leste krim, da det har gått mest i norsk samtidslitteratur de siste ukene. Jeg har hatt islandske Yrsa Sigurdardottir i hylla siden februar 2014, og etter å ha lest den ferdig lurer jeg på hvorfor jeg har latt den vente så lenge. Men det som tross alt var bra, var at jeg hadde denne spennende og gode boka tilgode helt til nå. Sånn kan man også se det.
![]()
Fra forlaget:
![]()
Fra forlaget:
Óðinn blir satt til å undersøke mistankene om overgrep mot barn på Krokur, en behandlingsinstitusjon for gutter på 1970-tallet. Undersøkelsene avdekker et umenneskelig regime. To unge gutter har dødd under brutale omstendigheter.
Etter ekskona Láras død har Óðinn hatt ansvaret for deres datter Rún, og etter hvert påvirker undersøkelsene hans eget liv.
Mens Óðinns undersøkelser skrider frem, introduseres leseren for de grusomme hendelsene som skjedde på Krokur, og han innser gradvis at ekskonas død slett ikke var en ulykke, slik de hittil har trodd. Men mens han desperat forsøker å finne svar på sine spørsmål, blir ondskapen som omgir ham bare sterkere.
Mer HER
Boka veksler mellom to historier i fortid og nåtid. Nåtiden handler om Odinn som undersøker forholdene på institusjonen Krok, og fortiden hvor vi blir kjent med ungjenta Aldis som jobber der og de som bor på Krok i 1974.
Ganske fort blir jeg like engasjert i begge historiene og lar meg drive raskt fremover. Odinn opplever merkelige ting, og hører lyder. Det kan være at det er noe mystisk, det kan også godt hende det kun foregår i hans fantasi og at hans psykiske helse er litt skrantete.
På Krok i 1974 foregår det også mystiske ting og noen hører lyder og føler at det er noen der som de ikke ser. Det er også noe med et barn som døde.
Yrsa Sigurdadottir greier å skape en ekkel stemning, en uhyggestemning som mange sikkert skvetter over. Jeg har lest andre steder at noen ikke vil være hjemme alene når de leser denne boka. Så skvetten er dog ikke jeg, selv om jeg godt kan skvette, men jeg skjønner poenget.
Det er som om man ikke vet helt om det er noe overnaturlig mystisk på gang i krokene, om det er spøkelser på ferde, eller om det er helt naturlige forklaringer. Denne stemningen greier hun å holde på til siste slutt. Når du tror at alt er oppklart og klart, så,- er det muligens ikke det likevel.
I går hadde jeg med meg boka på bussen til byen for å lese de siste sidene. Det sier noe om spenningsnivået at jeg sto ute i kulda ved avstigende holdeplass og leste den ferdig i lyset av en lyktestolpe.
Siden dette er en krim, eller kanskje mer presist, - en grøsseraktig thriller, sier jeg ikke mer.
Takk til Kagge for leseeksemplaret.
Jeg vil også vise til møte med Yrsa Sigurdardottir på et bokmøte i Trondheim med Kagge i vår.
Andre bloggere:
Foto: Kagge forlag
Yrsa Sigurdardottir: De uønskede, 380 s
Kagge forlag 2014