Mons Kallentoft er nok kjent for mange norske og svenske lesere for krimserien om Malin Fors. Selv hadde jeg mitt første møte med Mons Kallentoft på litteraturfestivalen på Lillehammer da han presenterte den første boka i serien om Malin Fors; Midtvinterblod. Den boka satt også lenge i meg. Det var noe av det vondeste jeg hadde lest i en krimbok noensinne. Jeg var derfor veldig spent på den nye serien, med Zack Herry i hovedrollen, med Kallentoft og kompanjongen Markus Lutteman som forfattere. Jeg har nå lest Zack, og for å si det med en gang: Dette er noe helt annet en Midtvinterblod og Zack Herry noe helt annet enn Malin Fors. Med hvordan? Les mer om det under her…
Zack er den første boka i en serie på 12 bøker, og kalles Herkulesserien. Tanken er at myten om den greske guden Herkules skal ligge som en slags understrøm gjennom serien. Zack Herry sliter med et mørke, en dobbel bunn, som han takler med å ruse seg på amfetamin, kokain, damer og andre droger i Stockholms underverden. Om dagen skal han skjøtte jobben sin som førstebetjent i politets spesialenhet. Han er bare 27 år, men er dreven, har god teft og handlekraft, er sterk, vågal og kjekk.
I denne første boka om Zack skal han bakse med en stor drapssak, fire asiatiske kvinner er brutalt myrdet, en femte funnet grusomt mishandlet og medtatt utenfor et sykehus. Under etterforskingen som sirkler rundt et eller flere massasjeinstitutt, skjer flere bortføringer og mere blod skal dryppe..
Vi snakker tematisk om menneskehandel, kvinnehat eller rasisme. Zack og kollegaene Deniz og Douglas får mer enn nok å henge fingrene i.
Og mens Zack blir mer og mer sliten, går døgnet i ett, og han risikerer å bli parkert. Når han ikke er ute og snorter med vennen Abdulah eller går til sengs med en vakker kvinne, er han hos Mera, kjæresten, eller hjemme hvor minner fra fortiden dukker opp. Hans mor politikvinne Anna Herry, ble drept da Zack var fem år. Vil han hevne henne?
Jeg slet litt med å komme meg igjennom denne boka. Den er ganske annerledes enn Midtvinterblod. Kallentofts poetiske penn er dempet kraftig, men jeg ser den igjen foran romanens deler og litt her og der.
Jeg var og hørte på forfatterne på et bokmøte i Trondheim tirsdag 3.02., hvor Kallentoft sa at han ønsket å lage en serie med et mer effektivt språk, korte kapitler, høyt tempo, en serie hvor man skulle lese gjennom boka på fem timer , i full fart uten å greie å legge den fra seg. Samtidig er ideen om å ha myten om Herkules som en underliggende tråd der, som vi symbolsk ser gjennom Zack som slites mellom to verdener, som også Herkules gjorde.
Kallentoft ønsket seg en medforfatter, som han fant i Markus Lutteman, hvor de sammen kunne bygge opp en serie hvor de vil bruke alle de forfatterknep som finnes, og la seg inspirere av dramaturgiens mestere som Hitchcoch og Dostojevskij. Markus er den som skriver det meste av teksten, Mons er idemakeren. De er også inspirert av Jussi-Adler Olsen og Stieg Larssons serier, og håper å greie å bygge opp noe tilsvarende, og at leserne skal ha glede også over å følge karakterenes utvikling.
På bokbad på Bær&Bar i Trondheim sist tirsdag. f.v: Mons Kallentoft, Hanne Kristin Rohde og Markus Lutteman. (foto: Anita Ness)
Jeg hadde allerede lest 150 sider da jeg hørte forfatterne snakke om boka, og fikk spurt om det var nødvendig med all denne volden, og om det ville prege bøkene fremover. Til det svarte Kallentoft at i neste bok blir det ikke så ille. Men at de med Zack er like ille som Kepler vil han ikke være med på.
Det får det bli opp til leserne å dømme, tenker jeg. For det er nok av grove brutale scener i denne boka, ulver som spiser menneskekjøtt, kvinner som drepes og mishandles når profittjegere ikke lenger har bruk for dem, kynisk menneskehandel av værste sort som misbruker fattige kvinner i nød. Og når det blir for grovt for meg, kniper jeg sammen øynene og skumleser fort videre.
Jeg greide heller ikke å engasjere meg nok i Zack. Det kan ha med tematikk å gjøre, det blir så voldsomt med dette hallik, kvinnehandel, asiadamer, horekunder, massasjeinstitutt, elendighet- tema. Det kan også ha med mangel på dybde. Jeg synes det tok tid før jeg fikk tak på Zack og hans kolleger, eller de andre personene i boka. Navnene på kvinnene og ofrene var også vanskelig å huske, og da gikk de i surr for meg. Men det gikk bedre etterhvert, og da jeg var ferdig med boka var jeg både lettet over at det hele var over, samtidig som jeg så litt frem til neste bok om Zack. Jeg vil jo følge ham litt videre, såpass interessert ble jeg dog. Zack er tross alt et mer forfriskende pust i krimlitteraturen selv om han bruker droger, enn sine eldre alkoholiserte krimheltkolleger.
"Han lengtet ut til natten nå.
Til glemselen og dunket fra bassgangene.
Men klokken ved sengen har allerede passert 04.30. Isteden tar han to tabletter med fem milligram Stesolid fra det hemmelige lageret i gulvet.
Han skyller dem ned med vann og angrer seg med en gang.
Hva er det han holder på med?
Tar tabletter for å sove.
Når begynte han egentlig med det?
Han prøver å tenke etter.
Kanskje for et halvt år siden. Da drømmene ble altfor jævlige.
Når han våknet nesten hver eneste natt av at han skrek. Når han begynte å se bildene for seg om dagen.
Når hver eneste blodflekk ble morens blod. Når hver eneste stjerneklare natt tvang ham ned på rygg der ute på engen.
Natt etter natt. "(s.142)
Mer om Zack på forlagets hjemmeside HER
Tidligere innlegg i Beathes tirsdagsspalte Boken på vent HER
Andre bloggere:
Takk til forlaget for leseeksemplaret.
Mons Kallentoft og Markus Lutteman: Zack, 463 s
Kagge forlag 2015
Vil du lese smakebiter andre bøker kan du ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten, når søndagen kommer.:) Ha en fin helg!