I dag har det vært en av de sjeldne soldagene her i Trondheim så langt i sommer. En god dag å lese en bok på verandaen på. Jeg har lest ut Lene Lauritsen Kjølners siste krim om privatdetektiven Olivia Henriksen i kveld. Henne ble vi først kjent med i boka Høyt henger de. Dette er Tønsbergforfatter Kjølners andre kriminalroman om Olivia.
![]()
Forlaget om boka:
Som privatdetektiv sysler Olivia Henriksen mest med utro ektefeller og overvåkning. Da den beryktede SV-politikeren Arne Gustavsen blir funnet død i vannkanten ved Ankerholmens seilerforening, dras hun imidlertid inn i en sak som omfatter både miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne affærer.
Mer HER
Hvorfor spurte de ikke Evensen? var et artig gjensyn med Olivia, snushøna, som jeg kalte henne i forrige bok; Høyt henger de. Det er mange tråder i denne romanen og Olivia står virkelig fast, men leter og oppsøker alle spor hun kan, offerets kvinner, kolleger og forretningsmenn , alle går under lupen. Samtidig prøver hun og politimannen Torstein å innlede et slags gryende forhold, noe som ikke er helt enkelt, siden Olivia gjør seg dum og kostbar, samt at hun har et privatdetektivoppdrag i drapssaken som politiet også etterforsker.
Alt foregår i vakre skjærgårdsomgivelser i Tønsberg og omegn, og der kan det aldri bli riktig skummelt, vel?
Så er heller ikke Hvorfor spurte de ikke Evensen? en grøsser, en psykologisk ekkel thriller eller en hardkokt krim. Dette kalles kosekrim, skjønt kan drap bli kos? Likevel er det noe koselig, trivelig og lunt over bøkene til Kjølner. Her er ingen blodige voldskildringer, men mysterier som skal løses. Olivia er mer som Christies Miss Marple eller Puck i Maria Langs bøker.
Kjølner skriver godt, med snert og en lun humor, som her:
"Mercedesen hans så ikke ut til å kunne romme så mye mer enn en tørkerull, men jeg kunne selvsagt ta feil. Muligens hadde han plass til en pose poteter også". (s. 193)
Hvorfor spurte de ikke Evensen? er en god andrebok fra Kjølner, skjønt jeg synes det var mer fart og spenning i Høyt henger de. Denne boka har lavt sommertempo, men er en ypperlig bok til å kose seg med på verandaen, på stranda eller hvor man nå befinner seg i sommer.
Her er enda en smakebit:
""Jeg hørte at han var død, ja. Gammel var han jo ikke. Ingen fortjener å dø i sin beste alder", svarte han mens han ristet på hodet. Jeg lyttet etter antydning til tristhet i stemmen hans. Den var like fraværende som sjampis på bedehuset en mandag i oktober." (s. 57)
Andre som har blogget om boka:
Beathe, Bokbloggeir, Medbokogpalett
Mitt tidligere innlegg om Høyt henger de
Om forfatteren HER
![]()
Forlaget om boka:
Som privatdetektiv sysler Olivia Henriksen mest med utro ektefeller og overvåkning. Da den beryktede SV-politikeren Arne Gustavsen blir funnet død i vannkanten ved Ankerholmens seilerforening, dras hun imidlertid inn i en sak som omfatter både miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne affærer.
Mer HER
Hvorfor spurte de ikke Evensen? var et artig gjensyn med Olivia, snushøna, som jeg kalte henne i forrige bok; Høyt henger de. Det er mange tråder i denne romanen og Olivia står virkelig fast, men leter og oppsøker alle spor hun kan, offerets kvinner, kolleger og forretningsmenn , alle går under lupen. Samtidig prøver hun og politimannen Torstein å innlede et slags gryende forhold, noe som ikke er helt enkelt, siden Olivia gjør seg dum og kostbar, samt at hun har et privatdetektivoppdrag i drapssaken som politiet også etterforsker.
Alt foregår i vakre skjærgårdsomgivelser i Tønsberg og omegn, og der kan det aldri bli riktig skummelt, vel?
Så er heller ikke Hvorfor spurte de ikke Evensen? en grøsser, en psykologisk ekkel thriller eller en hardkokt krim. Dette kalles kosekrim, skjønt kan drap bli kos? Likevel er det noe koselig, trivelig og lunt over bøkene til Kjølner. Her er ingen blodige voldskildringer, men mysterier som skal løses. Olivia er mer som Christies Miss Marple eller Puck i Maria Langs bøker.
Kjølner skriver godt, med snert og en lun humor, som her:
"Mercedesen hans så ikke ut til å kunne romme så mye mer enn en tørkerull, men jeg kunne selvsagt ta feil. Muligens hadde han plass til en pose poteter også". (s. 193)
Hvorfor spurte de ikke Evensen? er en god andrebok fra Kjølner, skjønt jeg synes det var mer fart og spenning i Høyt henger de. Denne boka har lavt sommertempo, men er en ypperlig bok til å kose seg med på verandaen, på stranda eller hvor man nå befinner seg i sommer.
Her er enda en smakebit:
""Jeg hørte at han var død, ja. Gammel var han jo ikke. Ingen fortjener å dø i sin beste alder", svarte han mens han ristet på hodet. Jeg lyttet etter antydning til tristhet i stemmen hans. Den var like fraværende som sjampis på bedehuset en mandag i oktober." (s. 57)
Andre som har blogget om boka:
Beathe, Bokbloggeir, Medbokogpalett
Mitt tidligere innlegg om Høyt henger de
Om forfatteren HER
Foto: tb.no
Lene Lauritsen Kjølner: Hvorfor spurte de ikke Evensen? 270 s
Schibsted forlag 2015
Kilde: Leseeksemplar
Siden det er søndag og Mari i bloggen Flukten fra virkeligheten har åpent hus for smakebiter, deles dette innlegget der. Ta gjerne en titt inn i hennes blogg for å se hva andre bloggere serverer av litterære smakebiter i dag. Ha en fin søndag!