Bøker leses i rekordfart, i papir, på mobil, på lydbok, hentes på biblioteket, ramler i postkassa, i epost-boksen. Jeg hadde ingen planer om å gjenta fjorårets maratonlesing av norske bøker frem mot Bokbloggerprisnominering, men nå er jeg midt i det likevel. Så mange bøker, så mange fristelser, en basill har bitt meg. Mye midt på treet, godt nok, er pløyet gjennom, men lite gull. Blant disse 7 bøkene er det minst et gull, i tillegg til Islandboka til Mimir Kristjansson som jeg skrev om i går. La meg begynne med gullet, først som sist:
![]()
Jeg tenker det er bedre å skrive noe kort, enn å ikke skrive, så her er mine vurderinger. Trykk på tittel hvis du vil ha forlagets omtale av boka.
Marit Eikemo: Alt inkludert , 320 s
Samlaget 2015
Kilde: lånt på biblioteket
Denne boka har jeg lest ymse meninger om blant bloggere, samt noen gode avisanmeldelser. Sprik i meninger gjør meg nysgjerrig. Tematikken i Alt inkludert fenget også. Samtid, tidsånd, forbruk, overflod, kontrast mellom de som intet og alt har.
Eikemo tegner et skarpt portrett av Agnes, enslig mor til Maja, 6 år, og mennesker hun møter i jakt på møbler og det hun trenger på Finn.no, samt naboene i hybelhuset og nabolaget. Eikemo tegner også et gjenkjennbart portrett av dagens Norge.
Jeg ble sugd inn i boka ved første stund. Eikemo skriver godt, er morsom, skarp, karikerer, men likevel er det en sår brodd under det hele. Jeg humrer og ler over situasjoner og mennesker; den intense mammabloggeren (minner meg om Yvonne i #hæsjtag på tv2), den drikkfeldige hjelpsomme naboen Frøydis, den hasjrøykende medisinstudenten Arild som liker å be folk på middag mens de diskuterer et medisinsk dilemma, den stakkars tilårskomne glemte forfatteren Eva som bor på kvistrommet, politimannen Rune som ga henne et dansk designerbord, han som hun forelsker seg i, organisten Arnfinn som hun treffer på kirkegården, med mer.
Men så er det noe sårt over fattigdommen til Agnes og jenta, alt de ikke har, og alt de ikke kan, fremmedfølelsen. Og hva har de rømt fra? For de har vel rømt, eller flyktet fra noe? Om det vet vi intet.
Jeg har lest andre bloggere irritere seg over dette at vi ikke vet noe om Agnes sin fortid og hennes beveggrunner, samt Agnes`tafatthet. Ja, vi skulle så gjerne visst mer, men dette er forfatterens privilegium. Vise oss noe, uten at vi vet alt. Og jeg ser også hvor lett det er å fordømme et menneske som henne, som ikke "tar seg sammen og skaffer seg arbeid og penger til å gi dattra et bedre liv". Men hva vet vel vi...Kanskje hun er på flukt fra barnevernet, tenkte jeg, men kanskje er hun bare en nomadenatur som vil leve fritt og enkelt? Og kan ikke en bok være god selv om vi ikke liker hovedpersonen? Det er så lett å dømme noen som er annerledes, som ikke følger våre normer. Jeg synes Eikemo har skrevet en glimrende roman som gir ettertanke, den utfordrer, den er både morsomt skrevet og har et samfunnsmessig alvor over seg.
Anbefales!(En god kandidat til å bli nominert)
Andre bloggere:
Tine, Beathe, Gro, Lena, Åslaug
![]()
Rekviem av Øystein Wiik, 12 timer 25 minutter (krim)
Lydbokforlaget/Aschehoug 2015
Lytteeksemplar fra Lydbokforlaget
Jeg har tidligere hørt Casanovasyndromet av Øystein Wiik, og den likte jeg veldig godt. Det er noe med den sprudlende stilen til Wiik jeg liker, og så leser han innmari godt også. Han er jo både skuespiller og operasanger, så dette kan han. Et multitalent, siden han også kan dikte og skrive godt i tillegg.
I forrige bok var vi med Tom Hartmann til Venezia, nå er vi på på vei til Røros fra Ås. Det handler om Black Metal, en berømt gruppe med Wotan Wagner i spissen og et hevngjerrig bandmedlem fra fortiden. Trusler, utpressing, groteske drap og et gisseldrama i Røros kirke hvor urfremføringen av verket Rekviem skal oppføres.
Dette var en utrolig spennende bok å ha på øret. Jeg lyttet i bilen, når jeg laget middag, under middagen, når jeg lå på sofaen. Jeg ble ferdig forrige fredag den 13.november kl. 20.00. Et par timer etterpå smalt det i Paris. Et gisseldrama fra virkeligheten under en rockekonsert i Paris, samt andre steder i byen, sjokkerte en hel verden. Det ble ganske absurd, ekkelt, og derfor greide jeg ikke å skrive om denne boka den helga. Terrorbildet er fortsatt høyaktuelt, men det må jo være lov å lese litt krim fremover alikevel.
Berit har blogget om boka, det har også S.Rolfssøn i bloggen Psykt opptatt
Anmeldt av Elin Brend Bjørhei i VG
![]()
Historien om et godt menneske av Birger Emanuelsen , 336 s
Tiden forlag 2015
Kilde: lånt på biblioteket
Her kopierer jeg det jeg skrev på Bokelskere.no.
Emanuelsen skriver godt og har noen glitrende passasjer i denne romanen. Det er en helt annerledes roman enn hans forrige. Jeg er dog i tvil om jeg synes denne romanen er like godt gjennomført som hans forrige. Det er mange personer, mange episoder, mye bevegelse mellom fortid og nåtid, og det blir kanskje for springende? Tematikken er viktig og interessant på flere plan her, så han skal ha kred for forsøket. Dette er en roman som gir noe å tenke/tygge på, og det liker jeg.
Har blogget om hans forrige roman, Fra jorden roper blodet, HER
Andre bloggere:
TIne, Gro, Lena
![]()
Det som en gang var jord av Simon Stranger, 167 s
Tiden forlag 2015
Kilde: Kjøpt selv
Jeg likte godt Strangers ungdomsromaner Barsakh og De som ikke finnes, men denne imponerte meg ikke like mye. Jeg kjøpte boka etter et arrangement i Litteraturhuset i Trondheim forrige helg. Det kan du lese om HER
Om boka skrev jeg dette på bokelskere.no:
En helt grei historie, men ikke så mye mer. En historie om okkupasjon ( det er lett å tenke på Gaza/Vestbredden her uten at det sies) og hva det gjør med en familie, om å håpe om en bedre tilværelse som fører til at man gjør ting man ellers ikke ville ha gjort, noe som fører til konflikt i ekteskapet og enda værre ting. Dessverre tilfører ikke romanen meg noe nytt verken innholdsmessig eller litterært. Den blir litt enkel, rett og slett. Stranger skriver lett og greit, men jeg synes boka mangler både undertekst og dybde, - den mangler kompleksitet i forhold til tematikken som er reel flere steder i verden nå. Litt spenning på slutten gir ekstra pluss. Men alt i alt kan boka kanskje betraktes som det man kaller et hvileskjær i forfatterskapet?
Andre bloggere:
Tine, Astrid Terese, Elikken, Beathe, Åslaug
![]()
Fortellingen om Øde av Ida Hegazi Høyer, 220 s
Tiden forlag 2015
Kilde: lånt på eBokBib, lest på mobilen
Høyer ble nominert til Bokbloggerprisen for Unnskyld i 2014. Det følger visse forventinger med slikt, akkurat som med Simon Stranger som også ble nominert samme år for De som ikke finnes. Som med mange andre ble jeg oppslukt både av språk og historie i Unnskyld, men i hennes nye roman, haltet dessverre språket for mye til at jeg lot meg overbevise om at dette er en av årets beste romaner. Historien var dog fascinerende, men den er bygd på en sann historie og således ikke sugd av eget bryst. Likevel: Kred for å skrive om noe annet enn egen navle og norsk samtid.
Dette skrev jeg på bokelskere.no:
Historien er fascinerende, og den drev meg videre. Jeg liker nok godt å lese litt absurde historier, samt villmarkshistorier med mye dyr og natur. Men her synes jeg språket ble haltende. For mye ord- og setningspynt som ikke hørte hjemme når man nærleste, og det ble det for meg siden jeg tidlig stusset på grunn av det. Historien hadde tjent på en strammere komposisjon språkmessig og rydding av ord, setninger, metaforer, begrep, - som ikke henger helt sammen.. Pluss for omslaget. Det er vakkert. Og at hun beveger seg bort fra navlebeskuende norsk samtidslitteratur.
Andre bloggere:
Moshonista, Tine, Beathe, Elisabeth, Monica
![]()
Vennskapets pris av Kjell Askildsen, 100 s, noveller
Oktober 2015
Kilde: Lånt på eBokBib, lest på mobilen to ganger
At det kommer en ny novellesamling av nesten blinde Kjell Askildsen er nær en sensasjon. Novellemesteren over alle i alle år. Riktignok er ikke novellene nyskrevne, derimot samlet i skuffen i perioden 1998-2004 og oppfordret til utgivelse av venner.
Jeg likte godt novellene Thomas F` nedtegnelser til allmenheten og Carl Lange. Særlig førstnevnte står i særstilling blant hans noveller. De som er samlet i Vennskapets pris er kortere, og kan ikke måle seg med med Thomas F`, men likevel liker jeg godt å lese dem. Alle er ikke like gode, noen mangler gode slutter og poeng, mens andre har det. Det er noe med stemningen, undertonen i det kortfattede, de rare personene og situasjonene som blir hogd frem som tiltaler meg. Disse novellene handler mye om ensomhet, om å være annerledes, utenfor, om avstand, forholdet kvinne-mann, og så er det mye øldrikking her. Askildsen likte å drikke, det leste jeg om i biografien som Alf der Hagen skrev om ham. Den kan du lese om HER
Andre bloggere:
Marianne, Tine , Beathe?
![]()
Hybrid av Emma-Lisa Namløs & John McMenamin,
Fredløs forlag 2015, sakprosa/bilder og tekst
Kilde: Leseeksemplar
Hybrid er sikkert en av høstens rareste bøker.
Jeg fikk tilbud om å motta leseeksemplar i en mail fra forlaget, og synes denne boka virket interessant så jeg takket ja.
Jeg har bladd i boka mange ganger, studert de rare hybridene , dyr kryssset med hverandre. Katter med gås, duer og fisk, sjødyr med landdyr, edderkopper med ender og ugler, fugler med andre dyr,- ja , her er så mye rart at en både må le og grøsse.
Dette er en påminner om hva som kan skje hvis man tukler for mye med naturen, slik Margaret Atwood advarer om i sin dystopiske trilogi om crakerne (Oryx og Crake, Flommens år og MaddAddam) Men dette er også en bok man kan ha på bordet, ta frem sammen med familie og venner eller på jobben, le og humre av. Min sønn lo i alle fall godt av å bla gjennom denne merkelige boka. Julegavetips?
Du kan se noen av bildene og versene boka består av HER
Jeg tenker det er bedre å skrive noe kort, enn å ikke skrive, så her er mine vurderinger. Trykk på tittel hvis du vil ha forlagets omtale av boka.
Marit Eikemo: Alt inkludert , 320 s
Samlaget 2015
Kilde: lånt på biblioteket
Denne boka har jeg lest ymse meninger om blant bloggere, samt noen gode avisanmeldelser. Sprik i meninger gjør meg nysgjerrig. Tematikken i Alt inkludert fenget også. Samtid, tidsånd, forbruk, overflod, kontrast mellom de som intet og alt har.
Eikemo tegner et skarpt portrett av Agnes, enslig mor til Maja, 6 år, og mennesker hun møter i jakt på møbler og det hun trenger på Finn.no, samt naboene i hybelhuset og nabolaget. Eikemo tegner også et gjenkjennbart portrett av dagens Norge.
Jeg ble sugd inn i boka ved første stund. Eikemo skriver godt, er morsom, skarp, karikerer, men likevel er det en sår brodd under det hele. Jeg humrer og ler over situasjoner og mennesker; den intense mammabloggeren (minner meg om Yvonne i #hæsjtag på tv2), den drikkfeldige hjelpsomme naboen Frøydis, den hasjrøykende medisinstudenten Arild som liker å be folk på middag mens de diskuterer et medisinsk dilemma, den stakkars tilårskomne glemte forfatteren Eva som bor på kvistrommet, politimannen Rune som ga henne et dansk designerbord, han som hun forelsker seg i, organisten Arnfinn som hun treffer på kirkegården, med mer.
Men så er det noe sårt over fattigdommen til Agnes og jenta, alt de ikke har, og alt de ikke kan, fremmedfølelsen. Og hva har de rømt fra? For de har vel rømt, eller flyktet fra noe? Om det vet vi intet.
Jeg har lest andre bloggere irritere seg over dette at vi ikke vet noe om Agnes sin fortid og hennes beveggrunner, samt Agnes`tafatthet. Ja, vi skulle så gjerne visst mer, men dette er forfatterens privilegium. Vise oss noe, uten at vi vet alt. Og jeg ser også hvor lett det er å fordømme et menneske som henne, som ikke "tar seg sammen og skaffer seg arbeid og penger til å gi dattra et bedre liv". Men hva vet vel vi...Kanskje hun er på flukt fra barnevernet, tenkte jeg, men kanskje er hun bare en nomadenatur som vil leve fritt og enkelt? Og kan ikke en bok være god selv om vi ikke liker hovedpersonen? Det er så lett å dømme noen som er annerledes, som ikke følger våre normer. Jeg synes Eikemo har skrevet en glimrende roman som gir ettertanke, den utfordrer, den er både morsomt skrevet og har et samfunnsmessig alvor over seg.
Anbefales!(En god kandidat til å bli nominert)
Andre bloggere:
Tine, Beathe, Gro, Lena, Åslaug
Rekviem av Øystein Wiik, 12 timer 25 minutter (krim)
Lydbokforlaget/Aschehoug 2015
Lytteeksemplar fra Lydbokforlaget
Jeg har tidligere hørt Casanovasyndromet av Øystein Wiik, og den likte jeg veldig godt. Det er noe med den sprudlende stilen til Wiik jeg liker, og så leser han innmari godt også. Han er jo både skuespiller og operasanger, så dette kan han. Et multitalent, siden han også kan dikte og skrive godt i tillegg.
I forrige bok var vi med Tom Hartmann til Venezia, nå er vi på på vei til Røros fra Ås. Det handler om Black Metal, en berømt gruppe med Wotan Wagner i spissen og et hevngjerrig bandmedlem fra fortiden. Trusler, utpressing, groteske drap og et gisseldrama i Røros kirke hvor urfremføringen av verket Rekviem skal oppføres.
Dette var en utrolig spennende bok å ha på øret. Jeg lyttet i bilen, når jeg laget middag, under middagen, når jeg lå på sofaen. Jeg ble ferdig forrige fredag den 13.november kl. 20.00. Et par timer etterpå smalt det i Paris. Et gisseldrama fra virkeligheten under en rockekonsert i Paris, samt andre steder i byen, sjokkerte en hel verden. Det ble ganske absurd, ekkelt, og derfor greide jeg ikke å skrive om denne boka den helga. Terrorbildet er fortsatt høyaktuelt, men det må jo være lov å lese litt krim fremover alikevel.
Berit har blogget om boka, det har også S.Rolfssøn i bloggen Psykt opptatt
Anmeldt av Elin Brend Bjørhei i VG
Historien om et godt menneske av Birger Emanuelsen , 336 s
Tiden forlag 2015
Kilde: lånt på biblioteket
Her kopierer jeg det jeg skrev på Bokelskere.no.
Emanuelsen skriver godt og har noen glitrende passasjer i denne romanen. Det er en helt annerledes roman enn hans forrige. Jeg er dog i tvil om jeg synes denne romanen er like godt gjennomført som hans forrige. Det er mange personer, mange episoder, mye bevegelse mellom fortid og nåtid, og det blir kanskje for springende? Tematikken er viktig og interessant på flere plan her, så han skal ha kred for forsøket. Dette er en roman som gir noe å tenke/tygge på, og det liker jeg.
Har blogget om hans forrige roman, Fra jorden roper blodet, HER
Andre bloggere:
TIne, Gro, Lena
Det som en gang var jord av Simon Stranger, 167 s
Tiden forlag 2015
Kilde: Kjøpt selv
Jeg likte godt Strangers ungdomsromaner Barsakh og De som ikke finnes, men denne imponerte meg ikke like mye. Jeg kjøpte boka etter et arrangement i Litteraturhuset i Trondheim forrige helg. Det kan du lese om HER
Om boka skrev jeg dette på bokelskere.no:
En helt grei historie, men ikke så mye mer. En historie om okkupasjon ( det er lett å tenke på Gaza/Vestbredden her uten at det sies) og hva det gjør med en familie, om å håpe om en bedre tilværelse som fører til at man gjør ting man ellers ikke ville ha gjort, noe som fører til konflikt i ekteskapet og enda værre ting. Dessverre tilfører ikke romanen meg noe nytt verken innholdsmessig eller litterært. Den blir litt enkel, rett og slett. Stranger skriver lett og greit, men jeg synes boka mangler både undertekst og dybde, - den mangler kompleksitet i forhold til tematikken som er reel flere steder i verden nå. Litt spenning på slutten gir ekstra pluss. Men alt i alt kan boka kanskje betraktes som det man kaller et hvileskjær i forfatterskapet?
Andre bloggere:
Tine, Astrid Terese, Elikken, Beathe, Åslaug
Fortellingen om Øde av Ida Hegazi Høyer, 220 s
Tiden forlag 2015
Kilde: lånt på eBokBib, lest på mobilen
Høyer ble nominert til Bokbloggerprisen for Unnskyld i 2014. Det følger visse forventinger med slikt, akkurat som med Simon Stranger som også ble nominert samme år for De som ikke finnes. Som med mange andre ble jeg oppslukt både av språk og historie i Unnskyld, men i hennes nye roman, haltet dessverre språket for mye til at jeg lot meg overbevise om at dette er en av årets beste romaner. Historien var dog fascinerende, men den er bygd på en sann historie og således ikke sugd av eget bryst. Likevel: Kred for å skrive om noe annet enn egen navle og norsk samtid.
Dette skrev jeg på bokelskere.no:
Historien er fascinerende, og den drev meg videre. Jeg liker nok godt å lese litt absurde historier, samt villmarkshistorier med mye dyr og natur. Men her synes jeg språket ble haltende. For mye ord- og setningspynt som ikke hørte hjemme når man nærleste, og det ble det for meg siden jeg tidlig stusset på grunn av det. Historien hadde tjent på en strammere komposisjon språkmessig og rydding av ord, setninger, metaforer, begrep, - som ikke henger helt sammen.. Pluss for omslaget. Det er vakkert. Og at hun beveger seg bort fra navlebeskuende norsk samtidslitteratur.
Andre bloggere:
Moshonista, Tine, Beathe, Elisabeth, Monica
Vennskapets pris av Kjell Askildsen, 100 s, noveller
Oktober 2015
Kilde: Lånt på eBokBib, lest på mobilen to ganger
At det kommer en ny novellesamling av nesten blinde Kjell Askildsen er nær en sensasjon. Novellemesteren over alle i alle år. Riktignok er ikke novellene nyskrevne, derimot samlet i skuffen i perioden 1998-2004 og oppfordret til utgivelse av venner.
Jeg likte godt novellene Thomas F` nedtegnelser til allmenheten og Carl Lange. Særlig førstnevnte står i særstilling blant hans noveller. De som er samlet i Vennskapets pris er kortere, og kan ikke måle seg med med Thomas F`, men likevel liker jeg godt å lese dem. Alle er ikke like gode, noen mangler gode slutter og poeng, mens andre har det. Det er noe med stemningen, undertonen i det kortfattede, de rare personene og situasjonene som blir hogd frem som tiltaler meg. Disse novellene handler mye om ensomhet, om å være annerledes, utenfor, om avstand, forholdet kvinne-mann, og så er det mye øldrikking her. Askildsen likte å drikke, det leste jeg om i biografien som Alf der Hagen skrev om ham. Den kan du lese om HER
Andre bloggere:
Marianne, Tine , Beathe?
Hybrid av Emma-Lisa Namløs & John McMenamin,
Fredløs forlag 2015, sakprosa/bilder og tekst
Kilde: Leseeksemplar
Hybrid er sikkert en av høstens rareste bøker.
Jeg fikk tilbud om å motta leseeksemplar i en mail fra forlaget, og synes denne boka virket interessant så jeg takket ja.
Jeg har bladd i boka mange ganger, studert de rare hybridene , dyr kryssset med hverandre. Katter med gås, duer og fisk, sjødyr med landdyr, edderkopper med ender og ugler, fugler med andre dyr,- ja , her er så mye rart at en både må le og grøsse.
Dette er en påminner om hva som kan skje hvis man tukler for mye med naturen, slik Margaret Atwood advarer om i sin dystopiske trilogi om crakerne (Oryx og Crake, Flommens år og MaddAddam) Men dette er også en bok man kan ha på bordet, ta frem sammen med familie og venner eller på jobben, le og humre av. Min sønn lo i alle fall godt av å bla gjennom denne merkelige boka. Julegavetips?
Du kan se noen av bildene og versene boka består av HER