Som den første boka i diktlesesirkelen har jeg valgt å lese NIKE av Caspar Eric. Det er en av flere samlinger som har stått ulest i bokhylla mi en stund. Tema for januar er: Les en ulest diktsamling fra hylla. Boka, som er et langdikt, er på 88 sider samt et etterord på fem sider av gjendikter og poet Dan Andersen.
![]()
NIKE er som sagt et langdikt. Det vil si at det en sammenhengende historie, fortelling eller lignende. Erics langdikt er et brev til en ekskjæreste. Han har kjærlighetssorg, han er sint, han er fortvilt. I brevet raser han over sin situasjon som handicappet ung mann, (han er født med Celebral Parese), han savner kjæresten og minnes forholdet, stunder de har hatt sammen, han skriver mye om SEX, om popmusikk, TV-serier, spill, filmer, om hvordan det er å være ung, om dop med mer.
Det som slår meg mest ved første gjennomlesing er det påfallende sinnet. Sinnet og sorgen. Diktet er skrevet i en slags stream-of-conciousness, han avbryter sin egen tankerekke i stadige assosiasjoner til andre opplevelser eller andre tanker som slår ham der og da. Han hopper fort frem og tilbake. Det gjør det likevel ikke vanskelig å henge med. I det ene øyeblikket er han bitter på verden, i det andre kjefter han litt på seg selv når han tenker på en annen gutt, Mark, som var mye mer handicappet enn ham, og lurer på om han noen gang har hatt sex, i det neste øyeblikket er han opptatt av at staten sponser sex som de sponser barn og i det neste igjen er temaet prostitusjon før det tar av i en slags dopdebatt eller i et sangrefreng, men han kommer hele tiden tilbake til forholdet som tok slutt og det å være handicappet.
Det kroppslige står naturlig nok sentralt. Han reflekterer over sin rolle som funksjonshemmet:
..
de som forsøker å være
hengivne og ømme
holder oss fast
i noen bestemte roller
på samme måte som navnet ditt..
... (s.69)
Han vil ikke ha noen rolle, spille helt fordi han greier seg eller være et offer hvis ikke, som Dan Andersen skriver i etterordet.
jeg har en generell motvilje
som har installert seg i meg
mot å skulle utfylle en bestemt
funksjon i andres liv
som en personlig mood-fix
så nei jeg gidder ikke spille
en rolle i livet ditt hvis
det skal være på den måten
.. (s. 42/43)
og her hopper han videre:
We are history actors
sa rådgiveren Karl Rove
om Bush-administrasjonen
men jeg har faan meg aldri
bestilt billetter
til den dritten der
.. 43)
Dette er et ganske så rått skrevet dikt, direkte, ærlig, litt bittert og sårt, interessant.
jeg kan ha en følelse
av å ikke burde finnes
som jeg ofte forsøker
å overvinne fx fordi
min svært tidlige fødsel
også er en svært sen abort
som jeg godt kunne tenke meg
å ha vært
som en svært konkret
og avsluttet tilstand
i perioder
hvor jeg ikke har noen penger og deg
... (s.4)
Han har også tanker om samfunnets utvikling:
it`s a shame she won`t live
but then again who does
det er slik vi blir
noen som kan sørges over
truet av terroristen og nazisten
jeg tror ikke det er robotene
vi er redde for
når vi er redde for fremtiden
men for at de skal kopiere
vår egen hensynsløshet
... (s. 76)
og så det triste igjen når han tenker på kroppen sin og på kjæresten:
jeg er så ferdig
med å drømme om
det perfekte liv
i en uperfekt kropp
det knuste håpet
skal være min
eneste crossfit
selv om jeg savner deg
og ofte står og gråter
og er sur på universet
mens jeg hører Boys Don`t Cry
med The Cure
på repeat
and I try to laugh about it
haha
det kunne ha vært
vår sang
selv om det er noen andres
og ingenting helt er noens
jeg vil vel ikke være vennen din
(s87)
Jeg anbefaler selvsagt å lese hele langdiktet for å få riktig inntrykk, men dette er da noen smakebiter av hva man kan forvente. Det er som sagt mange popkulturelle referanser her og ifølge Dan Andersen er Caspar Eric den av de danske poetene som er mest opptatt av den nåtidige popkulturen.
Han er også en av de unge eksponentene i den danske nye bølgen av poesi som startet for alvor i 2015. Utenfra kan det se ut som det startet med Yahya Hassan i 2013, mener Andersen og det kan jeg være litt enig i. Det skjedde noe med diktinteressen her på bjerget også da Hassans langdikt nådde ut til de lesende massene. Ifølge samme Andersen fløt denne bølgen sammen med den selvfiksjonelle bølgen i Europas samtidslitteratur, representert av blant annet Karl Ove Knausgård og franske Edouard Louis.
Jeg vil absolutt anbefale å lese etterord også. Her lærte jeg nye ting og fikk nytt å reflektere over. Her lærte jeg også at Caspar i sitt langdikt brukertiraden som form.
Caspar Eric er født i 1987 og har gitt ut flere diktsamlinger og regnes for en av Danmarks fremste yngre poeter.
Tittelen Nike henspeiler til Nike - den greske seiersgudinnen og skomerket Nike.
Andre som har blogget om Nike:
Beathe
Tine
Elikken
Flere innlegg i diktlesesirkelen kan du finne her
![]()
Caspar Eric: Nike, 93 s
Tiden forlag 2017 (original 2015)
Leseeksemplar
NIKE er som sagt et langdikt. Det vil si at det en sammenhengende historie, fortelling eller lignende. Erics langdikt er et brev til en ekskjæreste. Han har kjærlighetssorg, han er sint, han er fortvilt. I brevet raser han over sin situasjon som handicappet ung mann, (han er født med Celebral Parese), han savner kjæresten og minnes forholdet, stunder de har hatt sammen, han skriver mye om SEX, om popmusikk, TV-serier, spill, filmer, om hvordan det er å være ung, om dop med mer.
Det som slår meg mest ved første gjennomlesing er det påfallende sinnet. Sinnet og sorgen. Diktet er skrevet i en slags stream-of-conciousness, han avbryter sin egen tankerekke i stadige assosiasjoner til andre opplevelser eller andre tanker som slår ham der og da. Han hopper fort frem og tilbake. Det gjør det likevel ikke vanskelig å henge med. I det ene øyeblikket er han bitter på verden, i det andre kjefter han litt på seg selv når han tenker på en annen gutt, Mark, som var mye mer handicappet enn ham, og lurer på om han noen gang har hatt sex, i det neste øyeblikket er han opptatt av at staten sponser sex som de sponser barn og i det neste igjen er temaet prostitusjon før det tar av i en slags dopdebatt eller i et sangrefreng, men han kommer hele tiden tilbake til forholdet som tok slutt og det å være handicappet.
Det kroppslige står naturlig nok sentralt. Han reflekterer over sin rolle som funksjonshemmet:
..
de som forsøker å være
hengivne og ømme
holder oss fast
i noen bestemte roller
på samme måte som navnet ditt..
... (s.69)
Han vil ikke ha noen rolle, spille helt fordi han greier seg eller være et offer hvis ikke, som Dan Andersen skriver i etterordet.
jeg har en generell motvilje
som har installert seg i meg
mot å skulle utfylle en bestemt
funksjon i andres liv
som en personlig mood-fix
så nei jeg gidder ikke spille
en rolle i livet ditt hvis
det skal være på den måten
.. (s. 42/43)
og her hopper han videre:
We are history actors
sa rådgiveren Karl Rove
om Bush-administrasjonen
men jeg har faan meg aldri
bestilt billetter
til den dritten der
.. 43)
Dette er et ganske så rått skrevet dikt, direkte, ærlig, litt bittert og sårt, interessant.
jeg kan ha en følelse
av å ikke burde finnes
som jeg ofte forsøker
å overvinne fx fordi
min svært tidlige fødsel
også er en svært sen abort
som jeg godt kunne tenke meg
å ha vært
som en svært konkret
og avsluttet tilstand
i perioder
hvor jeg ikke har noen penger og deg
... (s.4)
Han har også tanker om samfunnets utvikling:
it`s a shame she won`t live
but then again who does
det er slik vi blir
noen som kan sørges over
truet av terroristen og nazisten
jeg tror ikke det er robotene
vi er redde for
når vi er redde for fremtiden
men for at de skal kopiere
vår egen hensynsløshet
... (s. 76)
og så det triste igjen når han tenker på kroppen sin og på kjæresten:
jeg er så ferdig
med å drømme om
det perfekte liv
i en uperfekt kropp
det knuste håpet
skal være min
eneste crossfit
selv om jeg savner deg
og ofte står og gråter
og er sur på universet
mens jeg hører Boys Don`t Cry
med The Cure
på repeat
and I try to laugh about it
haha
det kunne ha vært
vår sang
selv om det er noen andres
og ingenting helt er noens
jeg vil vel ikke være vennen din
(s87)
Jeg anbefaler selvsagt å lese hele langdiktet for å få riktig inntrykk, men dette er da noen smakebiter av hva man kan forvente. Det er som sagt mange popkulturelle referanser her og ifølge Dan Andersen er Caspar Eric den av de danske poetene som er mest opptatt av den nåtidige popkulturen.
Han er også en av de unge eksponentene i den danske nye bølgen av poesi som startet for alvor i 2015. Utenfra kan det se ut som det startet med Yahya Hassan i 2013, mener Andersen og det kan jeg være litt enig i. Det skjedde noe med diktinteressen her på bjerget også da Hassans langdikt nådde ut til de lesende massene. Ifølge samme Andersen fløt denne bølgen sammen med den selvfiksjonelle bølgen i Europas samtidslitteratur, representert av blant annet Karl Ove Knausgård og franske Edouard Louis.
Jeg vil absolutt anbefale å lese etterord også. Her lærte jeg nye ting og fikk nytt å reflektere over. Her lærte jeg også at Caspar i sitt langdikt brukertiraden som form.
Caspar Eric er født i 1987 og har gitt ut flere diktsamlinger og regnes for en av Danmarks fremste yngre poeter.
Tittelen Nike henspeiler til Nike - den greske seiersgudinnen og skomerket Nike.
Andre som har blogget om Nike:
Beathe
Tine
Elikken
Flere innlegg i diktlesesirkelen kan du finne her
Foto: Gyldendal
Caspar Eric: Nike, 93 s
Tiden forlag 2017 (original 2015)
Leseeksemplar