Forfatteren vant det danske forlagets romankonkurranse for denne boka, samt at hun vant den danske bokhandlerprisen samme år, 2013. Boka kom på norsk i 2015. Forbannede yngel er en sterk roman om en dysfunksjonell familie, med fire barn som vokser opp med en far som utøver vold, en umoden mor, med matmangel og utrygghet, men også med stor søskenomsorg for hverandre. Til tider veldig vakkert skrevet.
![]()
Fra forlaget om boka:
I et fly på vei hjem fra Afghanistan setter offiseren Lisa seg ved siden av legen Andreas. Hun har bestemt seg for å fortelle ham sin livshistorie: en historie om en godt planlagt dødsulykke og en lillesøster som vil begå selvmord, om en mor som gråter for mye og en far som slår.
En historie om å reise langt bort og samtidig føle seg fanget – men også om fire uatskillelige søsken, om forelskelse og om viljen til å overleve.
Mer HER
Forfatteren har skrevet et sterk roman om søskenkjærlighet, men også om en oppvekst med en tyrannisk far og en umoden mor. Barna bærer med seg sine traumer og to av dem velger yrker hvor de får annet å fokusere på, krigen, samtidig som det gir dem annen bagasje med andre og nye traumer.
Den minste jenta, Marie, er den mest følsomme, den kunstneriske, lovende pianisten, som ikke greier å bære byrdene, men sliter så mye psykisk at hun ønsker å dø. Moren deres har også en historie med flere selvmordsforsøk.
Lisa, storesøs, den tøffe soldaten, er historiens forteller. Hun er også den som får fortelle terapeuten om Marie og deres oppvekst. Ivan, storebor og tøff soldat, kommer på banen etterhvert. Petter, den yngste sønnen, nummer tre i flokken, ble invalid etter en fallskjermulykke.
Barna overlevde en brutal oppvekst på hvert sitt vis.
"Jeg har aldri blitt passet så godt på i hele mitt liv som jeg blir i krigen. Fiendene er fiender, og vennene er venner. Det er ingen ulykkelige sammenblandinger."
Det er godt skildret. På godt og vondt. Ingen barndom er bare vond. Men disse barna led så mye, og hatet til faren satt så dypt at det fikk for store negative konsekvenser. Men forfatteren greier også å vise at han hadde noen forsonende trekk, som da han lytter til Lisas tips om at han bør kjøpe undertøy til moren i bursdagsgave for å glede henne. Han er usikker på om hun virkelig vil bli glad, men hører på datteren. Dessverre tok datteren feil, og faren hadde rett i sine anelser.
Til tider skriver forfatteren veldig vakkert og poetisk. Boka er god, men jeg synes likevel den er litt ujevn til tider. Hyppige skifter mellom tid og hvem Lisa forteller til og hvor hun er, forvirrer meg i starten. Alle scenene engasjerer meg ikke like mye.
Det beste er scenene med Marie i sentrum, på besøk på sykehuset, samtalen med terapeuten og når Lisa er ute i felten, enten i Afghanistan eller i Moskva da de hopper i fallskjerm, samt noen av tilbakeblikkene til barndommen. Fallskjermhoppscenene er fantastiske.
"Proppellene starter opp. Suget av dem. Strømmen av vind som hvirvler forbi får tårene til å renne. Jeg ser på ham gjennom en hinne av saltvann. Vasilij sitter på sprang i døren på flyet. Krøllene blåser hit og dit. Jeg løfter kameraet og ramme ham inn. Øynene hans er lysende akvamarin med en svak grønntone. Som et massivt ishav som drømmer om sjøgress.
Jeg gisper etter luft. Bildet av ham fryser fast inne i meg." ( s. 267)
Alt i alt er Forbannede Yngel en bok verdt å lese! Anbefales!
Andre bloggere:
Tine, Medbokogpalett, Stinesnotater
Om forfatteren:
Født 1974, utdannet språkoffiser i russisk i det danske forsvaret. Har gått Forfatterskolen i 1998. I Forsvaret jobbet hun både i Russland og Afghanistan. Mer HER
![]()
Anne-Cathrine Riebnitzsky: Forbannede yngel, 334 s
Schibsted 2015
Kilde: Leseeksemplar
Fra forlaget om boka:
I et fly på vei hjem fra Afghanistan setter offiseren Lisa seg ved siden av legen Andreas. Hun har bestemt seg for å fortelle ham sin livshistorie: en historie om en godt planlagt dødsulykke og en lillesøster som vil begå selvmord, om en mor som gråter for mye og en far som slår.
En historie om å reise langt bort og samtidig føle seg fanget – men også om fire uatskillelige søsken, om forelskelse og om viljen til å overleve.
Mer HER
Forfatteren har skrevet et sterk roman om søskenkjærlighet, men også om en oppvekst med en tyrannisk far og en umoden mor. Barna bærer med seg sine traumer og to av dem velger yrker hvor de får annet å fokusere på, krigen, samtidig som det gir dem annen bagasje med andre og nye traumer.
Den minste jenta, Marie, er den mest følsomme, den kunstneriske, lovende pianisten, som ikke greier å bære byrdene, men sliter så mye psykisk at hun ønsker å dø. Moren deres har også en historie med flere selvmordsforsøk.
Lisa, storesøs, den tøffe soldaten, er historiens forteller. Hun er også den som får fortelle terapeuten om Marie og deres oppvekst. Ivan, storebor og tøff soldat, kommer på banen etterhvert. Petter, den yngste sønnen, nummer tre i flokken, ble invalid etter en fallskjermulykke.
Barna overlevde en brutal oppvekst på hvert sitt vis.
"Jeg har aldri blitt passet så godt på i hele mitt liv som jeg blir i krigen. Fiendene er fiender, og vennene er venner. Det er ingen ulykkelige sammenblandinger."
Det er godt skildret. På godt og vondt. Ingen barndom er bare vond. Men disse barna led så mye, og hatet til faren satt så dypt at det fikk for store negative konsekvenser. Men forfatteren greier også å vise at han hadde noen forsonende trekk, som da han lytter til Lisas tips om at han bør kjøpe undertøy til moren i bursdagsgave for å glede henne. Han er usikker på om hun virkelig vil bli glad, men hører på datteren. Dessverre tok datteren feil, og faren hadde rett i sine anelser.
Til tider skriver forfatteren veldig vakkert og poetisk. Boka er god, men jeg synes likevel den er litt ujevn til tider. Hyppige skifter mellom tid og hvem Lisa forteller til og hvor hun er, forvirrer meg i starten. Alle scenene engasjerer meg ikke like mye.
Det beste er scenene med Marie i sentrum, på besøk på sykehuset, samtalen med terapeuten og når Lisa er ute i felten, enten i Afghanistan eller i Moskva da de hopper i fallskjerm, samt noen av tilbakeblikkene til barndommen. Fallskjermhoppscenene er fantastiske.
"Proppellene starter opp. Suget av dem. Strømmen av vind som hvirvler forbi får tårene til å renne. Jeg ser på ham gjennom en hinne av saltvann. Vasilij sitter på sprang i døren på flyet. Krøllene blåser hit og dit. Jeg løfter kameraet og ramme ham inn. Øynene hans er lysende akvamarin med en svak grønntone. Som et massivt ishav som drømmer om sjøgress.
Jeg gisper etter luft. Bildet av ham fryser fast inne i meg." ( s. 267)
Alt i alt er Forbannede Yngel en bok verdt å lese! Anbefales!
Andre bloggere:
Tine, Medbokogpalett, Stinesnotater
Om forfatteren:
Født 1974, utdannet språkoffiser i russisk i det danske forsvaret. Har gått Forfatterskolen i 1998. I Forsvaret jobbet hun både i Russland og Afghanistan. Mer HER
Foto: Schibsted
Anne-Cathrine Riebnitzsky: Forbannede yngel, 334 s
Schibsted 2015
Kilde: Leseeksemplar