Jeg leste flere anbefalinger av Ingebjørg Berg Holms debutroman før jeg selv ønsket meg denne boka. Stjerner over, mørke under klassifiseres som en krim fra forlaget. Det er det også, men det er en meget annerledes krim, mer stillferdig og tankevekkende enn mye av det som utgis i genren i dag. Dette er ingen lettslukt sidevender, men en nydelig skrevet historisk roman med vakre natur- og miljøskildringer, med en tragisk og gripende historie, hvor folketroen har en stor rolle.
![]()
Historien utspiller seg på slutten av 1800-tallet. Unge lensmann Thomas Tinnvik får ansvaret for å etterforske et drap på Hurumlandet. En mann blir funnet under et bjørketre i skogen, ihjelslått. Den drepte er Lars Holte, som reiste til Canada fra gården Holte for ti år siden. Kona Ragnhild Olsdatter (44) og Lars` bror Ole bor på gården, samt barn og gårdsfolk. Avhør avdekker at Lars var en ustadig fyr, med hang til sterkt drikke, sang og spillopper. Han kunne forsvinne fra heimen når han hadde sine drikketokter. Kona Ragnhild ble lei av drikkingen og ga ham reisepass til Canada. Ingen visste at han kom hjem, før de fant ham død.
Romanen er bygd opp ved at Lensmannen skriver brev til sin bror og forteller om hva som skjedde, samtidig som han prøver å rydde opp i en problematisk forhold dem i mellom.
Holte er kvekere, og gjennom avhør og samtaler mellom lensmann Tinnvik og folk på gården blir vi invitert inn i samtaler og refleksjoner om skyld, straff, soning, forsonelse. Noen har noe å skjule, også Thomas har sitt å stri med.
Thomas er av den vitenskaplige skolen, en mann av den nye tid, som møter gammel overtro i sine avhør. Det snakkes om byttinger, tusser og troll. Ja, Ragnhild ser dem, hun ser de døde, hun ser sin avdøde ektemann Lars, hun ser tussene. Det går en historie om at Oles sønn ble tatt av trollet som liten baby og erstattet av en bytting. Hvor er denne sønnen i dag? Hva skjedde? Hvorfor forsvant Lars? Har det noen sammenheng?
Ingebjørg Berg Holm har skrevet en roman det bare er å ta av seg hatten for. Hun skriver nydelig, og har latt lensmann Thomas Tinnvik føre pennen i et gammelmodig stillferdig språk. Det er imponerende hvordan en ung kvinne av i dag makter så godt å språkføre en ung mann av 1875. Dette er er saktegående roman, og det er ikke negativt ment, for her bør man ta det med ro for å få med seg stemningen.
Dette er en meget gripende roman, en tragedie av grusomste sort utspiller seg. Dette er en helt annerledes krim, en roman som har romstert i meg i hele dag. Jeg er litt redd for å kalle den en krim, fordi dette er så mye mer. Krimelskere som foretrekker hardkokt krim med høyt tempo, vil bli skuffet hvis de forventer noe lignende her. Jeg mener at lesere som ikke er typiske krimelskere godt kan ha glede av å lese denne boka. Selv har forfatteren uttrykt i Debutantbloggen at boka ikke er en kriminalroman, men mer en historie om et mord.
Krim er det dog, etter min mening, i den forstand at det skjer et mord som skal oppklares, det foregår en etterforsking og det dukker opp en løsning til slutt.
Anbefales på det sterkeste!
Andre bloggere som har latt seg begeistre:
Tine, Karis bokprat, Beathes bokhjerte, Heartart, Medbokogpalett
VG s Sindre Hovdenakk gir også boka ganske god kritikk: "Boken befinner seg milevis unna det som kan kalles trenden innenfor nåtidig krim, og er særdeles avdempet både når det gjelder språkføring og effektbruk. I stedet er det en naturnær roman, der skog og myr, tjern og åkre dominerer mye det litterære landskapet. «Stjerner over, mørke under» er nesten litt rørende annerledes i sin melankolske stil."
Han mener imidlertid hun bør skru opp tempoet hvis hun skal fortsette å skrive krim. (Ham om det. Jeg tenker at det i høyeste grad er plass for noe annerledes i denne genren. Min anm.)
Mer om boka på forlagets hjemmeside HER
![]()
Ingebjørg Berg Holm: Stjerner over, mørke under, 234 s
Schibsted forlag 2015
Kilde: Leseeksemplar
Historien utspiller seg på slutten av 1800-tallet. Unge lensmann Thomas Tinnvik får ansvaret for å etterforske et drap på Hurumlandet. En mann blir funnet under et bjørketre i skogen, ihjelslått. Den drepte er Lars Holte, som reiste til Canada fra gården Holte for ti år siden. Kona Ragnhild Olsdatter (44) og Lars` bror Ole bor på gården, samt barn og gårdsfolk. Avhør avdekker at Lars var en ustadig fyr, med hang til sterkt drikke, sang og spillopper. Han kunne forsvinne fra heimen når han hadde sine drikketokter. Kona Ragnhild ble lei av drikkingen og ga ham reisepass til Canada. Ingen visste at han kom hjem, før de fant ham død.
Romanen er bygd opp ved at Lensmannen skriver brev til sin bror og forteller om hva som skjedde, samtidig som han prøver å rydde opp i en problematisk forhold dem i mellom.
Holte er kvekere, og gjennom avhør og samtaler mellom lensmann Tinnvik og folk på gården blir vi invitert inn i samtaler og refleksjoner om skyld, straff, soning, forsonelse. Noen har noe å skjule, også Thomas har sitt å stri med.
Thomas er av den vitenskaplige skolen, en mann av den nye tid, som møter gammel overtro i sine avhør. Det snakkes om byttinger, tusser og troll. Ja, Ragnhild ser dem, hun ser de døde, hun ser sin avdøde ektemann Lars, hun ser tussene. Det går en historie om at Oles sønn ble tatt av trollet som liten baby og erstattet av en bytting. Hvor er denne sønnen i dag? Hva skjedde? Hvorfor forsvant Lars? Har det noen sammenheng?
Ingebjørg Berg Holm har skrevet en roman det bare er å ta av seg hatten for. Hun skriver nydelig, og har latt lensmann Thomas Tinnvik føre pennen i et gammelmodig stillferdig språk. Det er imponerende hvordan en ung kvinne av i dag makter så godt å språkføre en ung mann av 1875. Dette er er saktegående roman, og det er ikke negativt ment, for her bør man ta det med ro for å få med seg stemningen.
Dette er en meget gripende roman, en tragedie av grusomste sort utspiller seg. Dette er en helt annerledes krim, en roman som har romstert i meg i hele dag. Jeg er litt redd for å kalle den en krim, fordi dette er så mye mer. Krimelskere som foretrekker hardkokt krim med høyt tempo, vil bli skuffet hvis de forventer noe lignende her. Jeg mener at lesere som ikke er typiske krimelskere godt kan ha glede av å lese denne boka. Selv har forfatteren uttrykt i Debutantbloggen at boka ikke er en kriminalroman, men mer en historie om et mord.
Krim er det dog, etter min mening, i den forstand at det skjer et mord som skal oppklares, det foregår en etterforsking og det dukker opp en løsning til slutt.
Anbefales på det sterkeste!
Andre bloggere som har latt seg begeistre:
Tine, Karis bokprat, Beathes bokhjerte, Heartart, Medbokogpalett
VG s Sindre Hovdenakk gir også boka ganske god kritikk: "Boken befinner seg milevis unna det som kan kalles trenden innenfor nåtidig krim, og er særdeles avdempet både når det gjelder språkføring og effektbruk. I stedet er det en naturnær roman, der skog og myr, tjern og åkre dominerer mye det litterære landskapet. «Stjerner over, mørke under» er nesten litt rørende annerledes i sin melankolske stil."
Han mener imidlertid hun bør skru opp tempoet hvis hun skal fortsette å skrive krim. (Ham om det. Jeg tenker at det i høyeste grad er plass for noe annerledes i denne genren. Min anm.)
Mer om boka på forlagets hjemmeside HER
Foto: Schibsted
Ingebjørg Berg Holm: Stjerner over, mørke under, 234 s
Schibsted forlag 2015
Kilde: Leseeksemplar