I mai hørte jeg Anne Helene Guddal lese fra diktsamlingen Også det uforsonlige finnes på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Det traff meg så sterkt, og jeg kjøpte selvfølgelig boka. Hun fortalte at hun kom med roman i høst. Den er nå kommet, og jeg har lest den. Det er hennes første roman. Den heter Bebo, og åpner slik:
"Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter rom! (s.7)
![]()
Romanen kretser rundt en kjærlighetshistorie. Hun og han lever sammen i et gammelt hus ved fjorden. Han reiser mye, hun er mye alene. De kan sitte ute og røyke og drikke, og trives med det. Etterhvert sliter de mer og mer med kommunikasjonen. Hun går inn i et mørke, han blir borte, hun flytter. Ved bokas start er det en del tilbakeblikk til bandommen, og nåtiden i det nye, innflyttingen, bebo, og da de bodde sammen.
Romanen er ikke så lett å få tak på med det samme. Jeg leste cirka tredve sider før det løsnet, før jeg fikk sammenhengen. Jeg tror det er fordi den er så springende, særlig i starten, minner, drømmer, fragmenter. Senere leste jeg resten sammenhengende, da ble det bedre.
Anne Helene Guddal har et nydelig poetisk språk. Jeg var spent på romanen, dette er nok mer en slags lyrisk kortroman, mye sies mellom linjene, mye flyter frem og tilbake, drømmetilstander og grensetilstander, inn i andre tilstander. Det er også mørkt og melankolsk, depressivt på slutten før det lysner. Tematikk fra Også det uforsonlige finnes, finnes også her.
Bebo, som jeg spekulerte på denne tittelen, var det et navn? Et slags fantasiprodukt? Så slo det meg da jeg skummet gjennom boka på nytt i kveld, da blikket falt på en setning om bebo. Det handler jo om noe så enkelt som å bebo, å bebo en ny leilighet, å bebo et hus. Noen ganger er det innlysende vanskelig å få øye på.
Bebo kan med fordel leses flere ganger.
Her er en smakebit fra romanen, om han og henne:
"Det var ikke det at han ikke likte mennesker, han kjente seg bare ikke igjen blant dem. Han kjente seg igjen i det gamle huset. Han avviste at det dreide seg om en tilstand i ham selv. Jeg provoserte ham når jeg tydet drømmene mine. Vi la oss tidlig denne kvelden. Jeg ser for meg kroppene våre, sa jeg. Det jeg vil med deg, er noe annet, sa han. Jeg vet hva du vil. Du vil oppdra meg til å bli en kvinne som forlater deg." (s. 86)
Blogginnlegg om Også det uforsonlige finnes HER
Forlaget om Bebo
Andre bloggere om Bebo:
Cicilie - tjuetre06
Gros kros verden
![]()
Anne Helene Guddal: Bebo, 97 s
Kolon forlag 2015
Kilde: Leseeksemplar
Vil du lese flere smakebiter, ta gjerne en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten, der flere bokbloggere legger inn smakebiter og tips hver søndag. Ha en fin søndag.:)
"Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter rom! (s.7)
Romanen kretser rundt en kjærlighetshistorie. Hun og han lever sammen i et gammelt hus ved fjorden. Han reiser mye, hun er mye alene. De kan sitte ute og røyke og drikke, og trives med det. Etterhvert sliter de mer og mer med kommunikasjonen. Hun går inn i et mørke, han blir borte, hun flytter. Ved bokas start er det en del tilbakeblikk til bandommen, og nåtiden i det nye, innflyttingen, bebo, og da de bodde sammen.
Romanen er ikke så lett å få tak på med det samme. Jeg leste cirka tredve sider før det løsnet, før jeg fikk sammenhengen. Jeg tror det er fordi den er så springende, særlig i starten, minner, drømmer, fragmenter. Senere leste jeg resten sammenhengende, da ble det bedre.
Anne Helene Guddal har et nydelig poetisk språk. Jeg var spent på romanen, dette er nok mer en slags lyrisk kortroman, mye sies mellom linjene, mye flyter frem og tilbake, drømmetilstander og grensetilstander, inn i andre tilstander. Det er også mørkt og melankolsk, depressivt på slutten før det lysner. Tematikk fra Også det uforsonlige finnes, finnes også her.
Bebo, som jeg spekulerte på denne tittelen, var det et navn? Et slags fantasiprodukt? Så slo det meg da jeg skummet gjennom boka på nytt i kveld, da blikket falt på en setning om bebo. Det handler jo om noe så enkelt som å bebo, å bebo en ny leilighet, å bebo et hus. Noen ganger er det innlysende vanskelig å få øye på.
Bebo kan med fordel leses flere ganger.
Her er en smakebit fra romanen, om han og henne:
"Det var ikke det at han ikke likte mennesker, han kjente seg bare ikke igjen blant dem. Han kjente seg igjen i det gamle huset. Han avviste at det dreide seg om en tilstand i ham selv. Jeg provoserte ham når jeg tydet drømmene mine. Vi la oss tidlig denne kvelden. Jeg ser for meg kroppene våre, sa jeg. Det jeg vil med deg, er noe annet, sa han. Jeg vet hva du vil. Du vil oppdra meg til å bli en kvinne som forlater deg." (s. 86)
Blogginnlegg om Også det uforsonlige finnes HER
Forlaget om Bebo
Andre bloggere om Bebo:
Cicilie - tjuetre06
Gros kros verden
Guddal på Lillehammer i mai (eget foto)
Anne Helene Guddal: Bebo, 97 s
Kolon forlag 2015
Kilde: Leseeksemplar
Vil du lese flere smakebiter, ta gjerne en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten, der flere bokbloggere legger inn smakebiter og tips hver søndag. Ha en fin søndag.:)