Artemisias Verden

Endelig en velskrevet og spennende kriminalroman uten plenty voldskildringer og ekle detaljer. Vidar Sundstøl, en kritikerrost forfatter som jeg ikke har lest før jeg leste denne, har gått over til Juritzen og kommer i september med en ny krim; Djevelens giftering.

Max Fjellanger, en tidligere politimann, nå privatetterforsker, flyttet til USA for 30 år siden. Han er tilbake i Bø i Telemark for å gå i begravelsen til en tidligere venn og kollega, Knut Abrahamsen. Etterhvert får han en mistanke om at dødsfallet til Knut skjuler en forbrytelse og han begynner å nøste sammen med bibliotekaren Tirill Vesterbø. Max forlenger ferien og blir sugd inn i gamle sagn, folketro, hellige norrøne ritualer knyttet til gudefigurer og en gammel stavkirke. I bygda møter han mye taushet, mange sære folk, en rar lensmann, men også noen som vil snakke litt.

Det jeg likte godt med denne boka var språket, lett og godt, og at historien ikke var spekket med grove voldskildringer og ekle detaljer. Sundstøl har bevist at det er mulig å lage god og spennende krim uten å fråtse i vold. Historien er som et gammeldags mysterium, en detektivhistorie uten heseblesende dramatikk, men med nok eventyr og spenning til at jeg drives fremover av nysgjerrighet. Det er også litt skummelt til tider. Bakteppet med det gamle sagnet om Djevelens giftering, et spøkelse og Nikulsfiguren i Stavkirka er også veldig interessant, ja, slikt som jeg liker. Hele veien legges det ut tråder til mulige mistenkte, og det drar meg med som en del av oppklaringsteamet. Sundstøl skal også ha honnør for gode miljøskildringer. Hva mer trolsk kan man ønske seg enn de dype norske skoger med mørke tjern og gamle stavkirker som det lukter tjære av midt i tjukkeste Telemark? Noen kaller også boka for verdens første Stavkirkekrim.

Kriminalromanen er basert på virkelige myter i distriktet, og Eidsborg stavkirke og Nikulsritualet er også relle.

Gled deg til denne boka, som kommer i salg i september.
Selv var jeg så heldig å få et forhåndseksemplar fra forlaget.

Om forfatteren Vidar Sundstøl
Født 1963, bosatt i Bø i Telemark, ha tidligere bodd i blant annet Minnesota i USA. Debuterte i 2005 med Kommandolinjer. Fikk Rivertonprisen i 2009 for den psykologiske thrilleren Drømmenes land, den første boka i den kritikerroste Minnesotatrilogien. Har nettopp skiftet forlag fra Tiden til Juritzen.

Foto: Dagbladet.no

Vidar Sundstøl: Djevelens giftering, 313 s
Juritzen forlag 2015

Kilde: Leseeksemplar (uten sperrefrist)

Mari Jungstedt, svensk krimdronning og tidligere nyhetsanker traff den norske ungdomsbokforfatteren Ruben Eliassen, det ble kjærlighet, de flyttet til Gran Canaria og skapte krim sammen. En mørkere himmel, ble for meg en forrykende thriller fra den vakre milde øya som jeg har blitt så glad i som feriegjest noen vintre. Etter denne boka blir Gran Canaria aldri det samme igjen. Om det er godt eller dårlig får tiden vise, men krimparets første bok i en serie fra øya ga meg i alle fall mye spenning og god underholdning for noen timer på tross av noen svakheter.

Utenfor den lille fredelige fiskerlandsbyen Arguineguin oppdager noen fiskere en tidlig morgen en død kvinne ligge på en klippe nedenfor den norske sjømannskirken. Hun er blond, naken og kroppen er lagt til som et kjent maleri; Botticellis Venus fødsel.

Den svenske journalisten Sara Moberg og norske eks-politimannen Kristian Webe fra det norsk-svenske konsulatet i Las Palmas havner ganske velvillige og nysgjerrige midt i dramaet og etterforskningen og blir faktisk en hjelp for politiet på godt og vondt.

Sara Moberg er dog i ivrigste laget og siden hun har en høy stjerne hos etterforsker Quintana får også hun litt informasjon fra politiet til sitt journalistiske arbeid.

Vi får bli med Moberg og Webe på en heseblesende etterforsking, ofte litt i forkant av det lokale politiet, noe som er litt irriterende til tider, fordi de utsetter seg for stor fare. Men det er jo også det som bidrar til å skape spenningen, hvis du lar deg rive med og ikke bryr deg om logiske brister.

Forfatterduoen har konstruert en pageturner av en thriller, med korte kapitler, kjappe skifter, høyt tempo og driv, så jeg bare må lese fremover, fremover..
Selv om jeg ganske sikkert vet hvem som er drapsmannen etter halvlest bok, er det andre interessante ting å være nysgjerrig på, så det ødelegger egentlig aldri helt spenningen. Det er mer å lure på, hva motivet er, for eksempel, og så vet man jo aldri helt om det kan være andre, eller om det er flere innblandet.
Jeg synes også det er veldig artig å lese en krim fra Gran Canaria, hvor jeg kjenner omtrent alle stedene som nevnes i boka, med unntak av Tasarte der det ligger et yogasenter som har sentral betydning i boka. Men Tasarte har jeg sjekket opp på kartet og det ligger litt øde til vest for Mogan. Jeg skulle også ønske at de gjorde mer ut av Aguimes når de først var der. Der er det nemlig et spennende museum med en egen hekseavdeling, og så er det ikke langt til grottelandsbyen Guayadeque. Men dit skal de kanskje mer i en senere bok?

Jeg er spent på hvilke steder de kommer til å besøke i senere bøker. Gran Canaria har mye å by på, ville fjell, små landsbyer, grottebyer, mumier, eldgammel historikk med guanchene, mørke lugubre steder i turistbyene, ja, et er beskrevet i denne boka, et massasjeinstitutt i Playa del Ingles. Vil de putte inn litt samfunnskritikk og sosialrealisme er det nok å ta av der også; høyt rusmisbruk både blant lokale og innvandrere/klimaturister, illegale flyktninger, barnevern. Rus og barnevernsproblematikk i Arguineguin toucher de faktisk innom, i boka.

En mørkere Himmel er lettbent underholdningskrim, men fy katta, så spennende, og fytti katta som jeg koste meg mens jeg leste. Noen ganger er lettlest hyperspennende krim helt ok.

Her er et innlegg jeg skrev for en tid tilbake om en vandring til Arguineguin, med bilder. Der er det også bilder av sjømannskirken.

Den svenske originalen En mørkare himmel har ligget lenge på bestselgerlistene i Sverige. Den har absolutt potensiale til å gjøre det samme her i landet.

Den svenske bloggeren Johannesdeckarhjørna har blogget om boka.

Den norske sjømannskirka i Arguineguin (eget foto) Rett nedenfor her lå den drepte blonde kvinnen.

Boka kommer i butikk til høsten. Jeg har vært så heldig å motta et forhåndseksemplar fra forlaget.

Mari Jungstedt & Ruben Eliassen: En mørkere himmel, 392 s
Juritzen forlag 2015

Kilde: Leseeksemplar

Monster er mitt første møte med Jørgen Jægers krimbøker om politimannen Ole Vik. Jeg har et par bøker av Bergensforfatteren i hylla, men har ikke somlet meg til å lese dem, men det kommer jeg nok snart til å gjøre etter å ha lest hans siste bok. Monster er en forrykende kompleks krimgåte med mange vendinger. En solid politikrim og godt krimhåndtverk dette.

Anne Dahl og datteren Thea lever på hemmelig adresse med ny identitet sammen med sin nye samboer Ulrik. Anne levde tidligere sammen med den livsfarlige og voldelige psykopaten Ragnvald Hagen. En dag dukker det opp en person på gården der de bor og skremmer Thea. Hun nekter å snakke om det. Ulrik blir livstruende slått ned, og politiet alarmert. Det bor noen romfolk i området, og et ihuga medlem av partiet Kystfolket bruker alt han kommer over for å sverte romfolket og vil ha dem fjernet. En dag står Ragnvald Hagen på tunet og truer Anne, Thea og Annes mor Bodil. Alle tror da at det er Ragnvald som står bak overfallet på Ulrik.

Herfra er det umulig å fortelle noe mer uten å røpe for mye, men det kan sies at lensmann Ole Vik er tilbake etter et sykeleie, nå forfremmet til Politibetjent og avdelingsleder, samtidig som han sitter i styre for et stort vaktselskap, noe som medfører visse utfordringer. Hans kollega Cecilie Hopen er samboer med Bernhard som er leder for vaktselskapet, som nå er på konkursens rand. De sliter også med kommunikasjon i forholdet, mens Ole og Marte, en annen politikollega blir mer og mer involvert i hverandre på romantisk vis.

Ole Vik er er artig bekjentskap som tydeligvis har vært ute noen vinterdager før, ut fra det som kommer frem mellom linjene. Likedan Cecilie Hopen, den ivrige yngre kollegaen som er litt vel interessert i den nye kollegaen Vegard, en tøff kjekkas som gjerne gjør sine egne vrier på politiarbeidet. Ole har egentlig ikke startet ordentlig på jobb enda, men havner uti ting og blir viktig i historien allikevel. De som virkelig får kjørt seg er Cecilie og Vegard.

Monster gir oss et innblikk i hvordan det er å leve under en psykopats vold og tyranni, og hvor sårbart det tross alt også er å leve på hemmelig adresse og identitet her i landet. En ubetenksom mor som legger ut et klassebilde på internett er nok til at en gal mann får tak i hvor datteren bor. Dette bør være et tankekors til alle voksne som ivrig deler bilder av barn på nett, facebook, instagram, whatever. For noen kan dette faktisk bli katastrofalt. Det lever faktisk en del kvinner og barn på hemmelig adresse i Norge, og hvor sikkert er det i dagens åpne internettverden?

Som sagt var dette mitt første møte med Jørgen Jægers krim, og noen synes sikkert det er litt rart å hoppe inn i siste bok i en serie, men det var ikke noe problem. Det er sikkert mer interessant å følge en politietterforsker gjennom flere bøker, man blir bedre kjent, har historikken inne, men det er absolutt ikke noe must. Det går an å lese seg bakover også, hvis man vil det, noe jeg har tenkt å gjøre. Monster står imidlertid godt på egen bein. Spennende, fengende, aktuell, en jordnær politikrim, og ganske annerledes enn de to andre krimbøkene (Sundstøl og Jungstedt&Eliassen) jeg nettopp har lest som er mer som røverromaner å regne. Jørgen Jæger ligner vel mer på Jan Mehlum i formen, hvis man skal plassere ham et sted. Begge skriver de om samfunnsaktuelle temaer, og har en jordnær stil. Om Ole Vik er like glad i en dram som Svend Foyn vet jeg enda ikke. Begge har hund, Foyns har Hulda og Vik har Aic. En advokat som Foyn kan dessuten ta seg flere friheter enn en ansatt i politetaten. Men vi får se fremover hva som skjer med Ole Vik hvis han velger Vaktselskapet istedet for politiet.

Andre som har lest Monster, som er et forhåndseksemplar noen av oss har fått fra forlaget :
Åslaug, Tine, Ritaleser

Om forfatter Jørgen Jæger, f. 1946, bosatt i Bergen og hans bøker HER
Hans hjemmeside finner du HER

Foto: Juritzen.no

Jørgen Jæger: Monster, 419 s

Juritzen forlag 2015

Kilde: Leseeksemplar

Boka kommer i salg 22.september 2015

I mangel på sommer må jeg lese noen bøker fra varmere strøk. Jeg har lest fem krimbøker på rappen i det siste, og to av dem fra Gran Canaria. Den ene var Jungstedt & Eliassens En mørkere himmel. Dere svensker har kanskje lest den? Meget spennende. Tidligere i dag leste jeg ferdig Herodes Falsk sin Gran Canaria- tre dager i helvete. Den var spennende veldig lengde, men de siste 80 sidene ble det for mye vold, drap og sex. Men den skal jeg skrive om senere. Nå må jeg ha pause fra krim og drap og dermed fant jeg frem Katherine Webbs Italienske netter. Jeg har ikke lest noe av Webb tidligere, og håper ikke den er for søt og sviskete. Men ikke for det, i rett modus kan også det funke, bare det ikke blir for banalt og plaprete skrevet. I dag har det vært 16 grader og sol og det er meldt sol i morgen også, mye bedre enn de cirka 8 gradene og regn vi har hatt i ukesvis her i Midt-Norge nå.

Forlaget skriver dette om boka:

1921: Unge, skjøre Clare Kingsley reiser gjennom Sør-Italias solsvidde landskap på vei til den lille byen Gioia del Colle. Her skal hun treffe igjen arkitektektemannen Boyd, som jobber for landeieren Leandro Cardetta, en bekjent fra Boyds tid i New York. Men da Clare stiger av toget i Gioia, merker hun straks en eim av blod og frykt i luften.

For bortenfor Cardettas villa er spenningen på bristepunktet. Byens fattige arbeidere søker desperat etter jobb og mat. Blant dem er Cardettas nevø Ettore, som er for stolt til å be onkelen om hjelp. Møtet mellom Clare og Ettore blir skjebnesvangert; Clare forelsker seg hodestups, og opplever ekte lidenskap for første gang i livet. Men det elskende paret skjønner fort at de står på hver sin side i en konflikt som snart kan kaste Italia ut i borgerkrig.

Før sommeren er over, skal blod flyte, hjerter bli knust og avskyelige hemmeligheter om Boyd bli avslørt. Og Clare skal lære en leksjon for livet på den verst tenkelige måten … Mer HER

Min smakebit komme fra første side, da jeg starter å lese etter at jeg har skrevet og postet dette innlegget:

"Alle er nødt til å skifte tog i Bari, og perrongen fylles sakte med subbende passasjerer som virker krøllete og gretne, som om de nettopp er blitt vekket fra søvnen. De fleste er italienere, stort sett menn. Clare trekker pusten og og kjenner smaken fra havet, og med ett får hun en overveldende trang til å se det." ( s. 6)

Da gjenstår det å ønske dere alle en riktig god søndag hvor dere enn er. Ta gjerne en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten hvor du får servert flere smakebiter fra bøker bloggerne lese for tiden.

På tide å samle sammen noen ord om tre bøker jeg nylig har lest/hørt. Kort og godt, rett og slett. I helga var jeg en tur på Frøya, og den lange bilturen (2,5 t hver vei) fordret en spennende lydbok, så jeg reaktiverte mitt abonnement på Storytel og lastet ned Kvinnan på tåget av Paula Hawkins. Før det leste jeg Herodes Falsk sin friske spenningsroman Gran Canaria- tre dager i helvete (tidligere utgitt på e-bok som Calima), samt en bok jeg har holdt på med en stund, både på lydbok og lest på originalspråket; Marco effekten av Jussi Adler Olsen. Alle tre ganske gode bøker, mye spenning, men Kvinnan på tåget (Girl on the train) var absolutt best.

Kvinnan på tåget (Girl on the train) av Paula Hawkins

Fra forlaget:
Alkoholiserade och arbetslösa Rachel tar tåget samma tid, varje dag. Varje dag betraktar Rachel det unga vackra paret i huset intill spåret. Jason och Jess kallar hon dem. I Rachels ögon är deras liv perfekt. Tills hon en dag ser ut genom tågfönstret och upptäcker något som skakar om henne totalt. Ett par dagar senare vaknar Rachel, bakfull med ångest och minnesluckor, och får snart veta att Jess har försvunnit spårlöst. Hon kan inte släppa tanken på att hon själv har information om försvinnandet och när polisutredningen inleds börjar Rachel göra egna efterforskningar. Nu ska hon visa alla att hon är så mycket mer än bara kvinnan på tåget.

Dette var en utrolig spennende bok og helt fantastisk lest på svensk av Angela Kovacs. En slik psykologisk thriller som jeg liker. Det ante meg nok hvilken vei det bar når det nærmest seg slutten, og jeg fikk riktignok bekreftet hvem forbryteren var. For det skjer forbrytelser i denne boka, det kan jeg røpe, men hva og hvem er ganske så uklart og forvirrende en lang stund. Her er mange tråder og mange som kan ha noe å skjule, og stakkars Rachel med sin alkoholisme og blackouts, samt nitidige innblanding går heller ikke fri for mistanker. Boka er bygd opp med tre kvinners fortellerstemmer, hovedperson Rachel, Anna og Megan, og livet kretser rundt deres menn og eks-menn. Anbefales på det sterkeste! (svensk på lydbok er ikke noe problem, det er faktisk nydelig å høre på).
Og til dere som mener denne er litt lik Gillian Flynns Flink Pike, så er jeg ikke enig i det. Denne er bedre og litt annerledes. Jeg fikk mer assosiasjoner til Watsons Før jeg sovner, faktisk.

Lyttetid: 11 t 52 min (men på Storytel kan du skru opp tempoet på lyden, og det gjorde jeg etterhvert med 0,25 prosent. Litt utålmodig, sjø)

På norsk er boka utgitt av Bazar forlag, 2015.

Andre bloggere: Tine , Astrid Terese, Bokbloggeir,
VGs Tom Egeland: Terningkast fem- besettende om besettelse

Marco effekten av Jussi Adler-Olsen

Fra Lydbokforlagets omtale:
Dette er den femte boka om Avdeling Q. Nå virvles Carl, Assad og Rose inn i en sak som innebærer korrupsjon og forbrytelser helt opp på ministernivå – og langt inn i den afrikanske jungelen. Er oppgaven denne gang større enn Avdeling Q kan klare?

Unge Marco er tidlig blitt tvunget inn på en kriminell løpebane av sin onkel Zola. Marco er dyktig, men avskyr alt Zola står for. Og når han oppdager at familien vil gjøre ham til krøpling, ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk så fort som mulig.
De grusomme realitetene innhenter ham imidlertid da han noen måneder senere konfronteres med en plakat av en savnet mann. Etter dette kjemper Marco ikke bare for sin egen tilværelse, men også for sitt liv. Zola er på sporet av ham. Mer HER

Jeg hørte cirka halve boka på lydbok, norsk utgave, i mai da jeg hadde en del lange bilturer, og ble da grepet av unge Marcos historie. Likevel synes jeg drøyde lenge til Carl, Assad og Rose kom på banen. Men de gjorde det til slutt, etter en lang forhistorie om Marco, noen høytstående danske banditter som tusket til seg uhjelpsmidler i Afrika, en kriminell familie, og tråder her og der.

Andre del leste jeg i den danske utgaven som jeg kjøpte i København i 2013. Dansk går greit å lese. Men boka var ganske lang, egentlig. Det var spennende til tider, og historien var kompleks, Carl og Assad like morsomme som vanlig, men slutten ble kanskje litt søt? Alt i alt en grei og tidvis meget spennende bok, som jeg var glad jeg ble ferdig med til slutt.

Kilde kjøpt/lånt (lydboka) 505 sider, Politikens forlag 2013. På norsk: Aschehoug

Andre bloggere:

Berit sin bokblogg,Tine sin blogg,Bokkarete, Bokbloggeir,

Gran Canaria - Tre dager i helvete av Herodes Falsk

Det er en brennhet dag og Gran Canaria er truffet av en calima, en sandstorm fra Sahara, som legger et strupende teppe av rødt støv over øya. På en hacienda ovenfor Las Palmas ligger norske Iris Cage på en solseng og tviholder på drømmen om et sorgløst liv. Snart er hun viklet inn i intriger som gjør at hun må spørre seg selv: Hva om mine kyniske avgjørelser kan komme til å ødelegge andre menneskers liv? Calima viser en ukjent side av Gran Canaria, hvor fastboende utlendinger og kanariere daglig slåss for å holde hodet over vann. Hvor mye er et liv verdt når det ikke er ditt eget? (forlagsomtale)

På grunn av den kalde våte sommeren så langt, ble jeg fristet til å lese bøker fra varmere strøk. Denne boka kjøpte jeg på salg for noen måneder siden. Jeg har en forkjærlighet for Kanariøyene, og spesielt Gran Canaria som jeg har tilbrakt en del ferier på. Herodes Falsk bor mesteparten av året på sin finca på øya, og har skrevet en del derfra, nå en thriller, eller en spenningsroman som han kaller det. Den ble først utgitt som e-bok med tittel Calima i 2012.

Falsk skriver godt og friskt, og er ganske tøff i stilen. Han er også ganske morsom til tider. Boka er spennende og stedsnavn glir fint inn i miljøskildringene. Vi befinner oss i Aguimes, Santa Lucia, Maspalomas , i fjellene og flere andre steder. Falsk viser oss den råtne siden av Cran Canaria med grådighet som gjennomgangstema, og jeg tar meg i å lure på om det virkelig er så ille med narkohandelen som han beskriver, men jeg antar det er mye rett i det. Og jeg håper han ikke dikter opp at afrikanerne som selger klokker er kyniske narkohandlere, siden jeg heretter vil se på dem med et svært mistenksomt blikk. Jeg har forøvrig selv opplevd i Lisboa at disse klokkeselgerne og smykkeselgerne også er ivrige dopdealere, da en av mine sønner ble tilbudt stoff av et par av dem da vi var på kafe. Men det gjelder sikkert ikke alle. For noen er det kanskje den eneste måten å tjene noen kroner på. Nuvel, over til Gran Canaria.

Jeg hadde problemer med å legge fra meg denne boka, men synes at de siste 80 sidene ble litt for mye. Da begynte jeg å lure på om alt var en parodi. Så mye vold, drap og sex på en gang. Iris Cages vakre stedatter Julia går ikke av veien for å by frem kroppen sin for å oppnå det hun vil, og det hun vil er mye. Det ble rett og slett ganske voldsomt. Var det nødvendig? Boka var ellers en god thriller, men den kompakte slutten ødela en del, dessverre.

Her forteller Falsk selv om sitt fortreffelige forfatterskap

Intervju med forfatteren om boka HER

Forfatterens HJEMMESIDE

Utgitt på Publicom forlag 2013, 343 s

Kjøpt.

Juni er på hell. Hell(vetes) dårlig sommerstart også. Kaldt, regn, surt, mange dager bare åtte grader. Jeg er blitt forkjølt igjen. Den tredje forkjølelsen siden mars. Må ha noe med været å gjøre. Tror jeg. Men lite å gjøre med det, annet enn å kle seg og ikke fryse og tro at det er varmere enn det er når sola først titter frem. Nu vel, nu ser vi fremover. Mot juli og bedre varsel. Men først et tilbakeblikk på lesemåneden juni, og hvor langt jeg har kommet på å nå mine mål i år. Halve året har jo gått.

Tålte jeg ikke årets første norske utepils her forleden? *snufs, host*

1.Uten personlig ansvar av Lena Andersson : Lånt på biblioteket, Sverige
2.Blod på snø av Jo Nesbø - krim, lånt på biblioteket, 2015
3.Rudolf Steiner , Liv og tanker av Gary Lachman - biografi, frahylla, kjøpt, Tyskland, Østerrike, Sveits , lesesirkel
4.Begravelsesriter av Hannah Kent - Island, leseeksemplar, bokfrahylla
5.Også det uforsonlige finnes av Anne Helene Guddal - dikt, debutant, kjøpt
6.Djevelens giftering av Vidar Sundstøl - krim, 2015, leseeksemplar
7. Marco-effekten av Jussi-Adler Olsen - krim, kjøpt, Danmark, frahylla
8. En mørkere himmel av Jungstedt & Eliassen - krim, leseeksemplar, Gran Canaria, Spania
9. Monster av Jørgen Jæger - krim, leseeksemplar, 2015
10. Gran Canaria- tre dager i helvete av Herodes Falsk : Spenning, kjøpt, Gran Canaria, Spania
11. Piken på toget av Paula Hawkins - lydbok (Storytel-kjøpt), England, psykologisk thriller/krim

SUM: 11 bøker lest

7 krim/spenning
1 biografi (lesesirkel), 1 diktsamling
3 fra hylla BRA!!
5 kjøpt, 4 leseeksemplarer, 2 lånt på biblioteket
***3 norske utgitt i 2015- aktuelle for bokbloggerprisnomineringer

Land besøkt: Sverige, Tyskland, Österrike, Sveits, Island, Danmark, Spania/Gran Canaria (2), England

Jeg har slitt litt med leselysten, men den tok seg opp med en liten krimstim.

Månedens beste roman (minus krim): Uten personlig ansvar av Lena Andersson. Begravelsesriter en god nummer 2.

Månedens beste norske krim/thriller: Djevelens giftering av Vidar Sundstøl

Månedens beste utenlandske krim/thriller: Kvinnan på tåget av Paula Hawkins

Film fra bok: Maria Lang- En morder lyver sjelden alene , del 1, på TV2. (startet mandag 29.06)
Jeg har også sett de to siste episodene i sesong fem av Game of Thrones. Har ikke sett noe før, men så disse sammen med min sønn i helga. Shame! Shame! Ding dong. Får jo lyst å se hele serien selv om det er altfor mye vold og dritt der. Men det er også søte drager.

Jeg avbrøt 1 bok:
Ellers er jeg fornøyd med alt jeg har lest i juni. det jeg ikke var fornøyd med, droppet jeg ved å avbryte som Alex av Pierre Lemaitre. Den likte jeg bare ikke, og avbrøt etter nesten 100 sider.

Nå leser jeg Italienske netter av Katherine Webb, og regner med å bli ferdig i morgen onsdag. Jeg er enda ikke ferdig med langlesingen av Kunzelmann & Kunzelmann. Har levert lydboka tilbake til biblioteket, men har papirboka her, cirka 200 sider igjen. Det må jeg klare i løpet av juli.
Forøvrig tenker jeg at juli skal stå i lystlesingens tegn, etter innfallsmetoden. Har noen sommerbøker og noe krim her som jeg tenker er aktuelle, samt at jeg kanskje starter på biografien om unge Steiner Morgen ved midnatt av Kaj Skagen.

Halvårsoppsummering:
Tenker det kan være greit å ta en kjapp oppsummering for det halve året som har gått.

Mine mål for 2015:

* 100 bøker

* 10 1001-bøker

* 30 frahyllabøker

* 20 norske romaner fra 2015, 5 sakprosa-dikt-noveller

Forfattere som skal leses:

*Hanne Ørstavik, Eivind Hofstad Evjemos tidligere bøker, Knut Hamsun, minst en roman av Tomas Espedal, Marit Tusvik

Deltagelse i lesesirkler:

Lines lesesirkel, Moshonistas biografisirkel, Trondheimslesesirkelen

Det viktigste fokuset for meg blir å lese hyllebøker!

67 bøker lest. Det betyr godt over målet. 17 mer så langt hvis tempoet fortsetter resten av året. Av de er det 17 norske bøker utgitt i 2015 som kan nomineres til Bokbloggerprisen. Også her er vi godt over måloppnåelse. Av de jeg har lest er det flere krimbøker, kanskje noen når opp denne gang?

Hett tips: Vidar Sundstøls Djevelens giftering (kommer til høsten). Jeg har lest fire sakprosa og lyrikkbøker. Jeg har lest en Hanne Ørstavik-roman til; På en åpen plass i Bordeaux. Jeg begynte på Like sant som jeg er virkelig, men avbrøt. Var vel feil timing..

Ellers er mine hete tips så langt: Bjørn Vatnes Slik skal vi velge våre ofre og Gøhril Gabrilelsens Din alltid. Med himmelen under oss av debutant Anja H Hagelund er også verdt å sjekke ut. Både Vatne og Hagelunds bøker har så langt fått for lite oppmerksomhet etter min mening.

1001-bøker: Kun lest 2. (skjerpings)
Frahylla-bøker: Lest 10. Kan bli mye bedre. Målet er 30.

Lesesirkler: Deltatt alle ganger i Moshonistas biografilesesirkel. Med en sirkelgeneral som svinger pisken som henne er det ikke mulig å vri seg unna.
Line i Lines 1001-boksirkel derimot har ikke vist noen pisk i år, og det er synd å si det, men jeg har falt litt av lasset. Tenkte å delta i juni, men tiden løp fra meg. Skjerpings!

Da ønsker jeg dere alle en riktig fin lesesommer !

Foto: wikipedia.org

Jeg hørte og hørte om Torgeir Rebolledo Pedersen for første gang på Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai. I anledning 10-årsjubileumet for slampoesien, deltok han som den første Norgesmester fra 2005. Deretter deltok han på Pub-til-pub sammen med Vigdis Hjorth lørdagskvelden med opplesninger og stinn brakke på alle pubene. Vått ute, vått inne, vått i øyet, vått i sinnet. Kort oppsummert, vått, for å si det sånn.
I ettermiddag stakk jeg innom biblioteket og der fant jeg Pedersens siste diktsamling, Åstedsblomster, av året 2015 faktisk, og tok den med meg for så å lese den ut i godværet på Marinen etter jobb. Å lese dikt i sola er å anbefale, så det er sagt. Jeg skulle bare lese litt, og leste alt.

Jeg hadde stemmen og rytmen til Pedersen friskt i minnet mens jeg leste. At det ikke var bare gøy, rim og rytme, husker jeg fra sent på kvelden på pub-til-pub på Lillehammer da jeg husker jeg tenkte at han ble litt for dyp for meg etterhvert til å henge helt med. Hjernen tørker kanskje litt inn så sent, hva vet jeg, selv om man skulle tro det var motsatt.

Angående diktsamlingen Åstedsblomster, så er dette innlegget et anbefaling til å lese den. Jeg skal ikke inngi meg på noen analyse, så det er sagt. Diktene starter friskt med Pedersen i kjent stil fra Lillehammer, med ordleker, rim og rytme, men det blir fort alvor. Det handler om barndom, oppvekst, brødre, om å være sønn, om minnene etter faren og mora som nå er døde, men det sterkeste er diktene om hans egen sønns bråe dødsfall i en trafikkulykke. Det er sterkt, sårt, og det er her Åstedsblomstene kommer inn.

til åsteder/og lys tent
Faen rakk du visst å si/før Porschen tok deg
sjåføren i den/
overlevde kollisjonen
du døde/der vi la åstedsblomster
din mor og jeg/blant noen brukne strå

Sorgtunge dikt når han vandrer tilbake i London, der de var en gang da sønnen var liten, i St.Pauls Cathedral:

da slår du høylydt fast/med nok en latter
at mellom Wellington og Nelson/kan du tenke deg å ligge
hvis du mot formodning skulle dø/
du skal i så fall hugges i granitt

Det er flere referanser til reiser, som her hvor han går i sine fars fotspor i St.Petersburg, i diktet Himmelbrev til far:

....
sju år etter ditt siste sukk/er jeg her for deg
i det St.Petersburg du hørte i alt du leste/det historien suser om
og Neva grov meander i/ der hun kommer grå og stri
med kalde gufs fra Ladoga
...
til tsarismens død/til sovjetsamveldets død
det var vel det du mente far men ikke sa:
hva naziveldet ikke greide
greide sovsjetsamveldet selv
...
i disse døde gater gjenoppgått går jeg
viklet inn i gråt/og ut av latter/som Turgenjev skrev
alle er vi ikke viklet uta v Gogols kappe
som jeg er viklet ut av ditt og inn i mitt

Eller dette gode, men såre minnet om hans mor i Mors ensomhet:

..
vi holder så veldig av mor
hun er så mange mødre i en mor/så manges mor/og mormor og oldemor
til mor blir fortid/plutselig/og far/far som mors forsvar
mot folkesnakket:dette svarthåra/vesle kvinnfolket ditt
er`e taterjente? ikke det..degos da?
..
da far gikk i døden/ville hun helst gå etter
spøkte med meg om det
klart pappa kommer til å høre/bedre hva jeg sier i det høye
mor svelget flere ganger altfor mange piller
vi fikk pumpet henne holdt henne/ i livet men da mor var nitti
pep hun med sin evig unge/pikestemme
den hun aldri vokste av seg
nå må dere /la meg dø barn/ nå er jeg gammel nok

Samlingen består av 54 dikt, og kan gjerne leses flere ganger. Etter første gjennomlesing startet jeg på nytt.

Torgeir Rebolledo Pedersen er født i 1949, er arkitekt, dramatiker og lyriker og har utgitt en rekke diktsamlinger og noen barnebøker. Mer om ham HER

Aftenposten har anmeldt Åstedsblomster. Anmeldelsen er flott, les den!

NRK anmelder tre diktsamlinger blant annet Åstedsblomster og deler min oppfatning om at diktene om sønnen er de sterkeste.

Jau jau, folkens, herved utfordrer jeg dere bokbloggere ( og alder, for all del) til å lese mer av årets poesi, og kanskje havner denne på kortlista til Bokbloggerprisen neste år? Da får vi servert slampoesi på utdelinga hvis vi er heldige!

Her er Pedersen fra Lillehammers slampoesiaften:

Her er et slamintervju med ham på Poesislams hjemmeside

Torgeir Rebolledo Pedersen: Åstedsblomster, 57 s

Forlaget Oktober 2015

Kilde: Lånt på biblioteket (verdt å kjøpe seg)

I dag har det vært en av de sjeldne soldagene her i Trondheim så langt i sommer. En god dag å lese en bok på verandaen på. Jeg har lest ut Lene Lauritsen Kjølners siste krim om privatdetektiven Olivia Henriksen i kveld. Henne ble vi først kjent med i boka Høyt henger de. Dette er Tønsbergforfatter Kjølners andre kriminalroman om Olivia.

Forlaget om boka:
Som privatdetektiv sysler Olivia Henriksen mest med utro ektefeller og overvåkning. Da den beryktede SV-politikeren Arne Gustavsen blir funnet død i vannkanten ved Ankerholmens seilerforening, dras hun imidlertid inn i en sak som omfatter både miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne affærer.
Mer HER

Hvorfor spurte de ikke Evensen? var et artig gjensyn med Olivia, snushøna, som jeg kalte henne i forrige bok; Høyt henger de. Det er mange tråder i denne romanen og Olivia står virkelig fast, men leter og oppsøker alle spor hun kan, offerets kvinner, kolleger og forretningsmenn , alle går under lupen. Samtidig prøver hun og politimannen Torstein å innlede et slags gryende forhold, noe som ikke er helt enkelt, siden Olivia gjør seg dum og kostbar, samt at hun har et privatdetektivoppdrag i drapssaken som politiet også etterforsker.
Alt foregår i vakre skjærgårdsomgivelser i Tønsberg og omegn, og der kan det aldri bli riktig skummelt, vel?

Så er heller ikke Hvorfor spurte de ikke Evensen? en grøsser, en psykologisk ekkel thriller eller en hardkokt krim. Dette kalles kosekrim, skjønt kan drap bli kos? Likevel er det noe koselig, trivelig og lunt over bøkene til Kjølner. Her er ingen blodige voldskildringer, men mysterier som skal løses. Olivia er mer som Christies Miss Marple eller Puck i Maria Langs bøker.
Kjølner skriver godt, med snert og en lun humor, som her:

"Mercedesen hans så ikke ut til å kunne romme så mye mer enn en tørkerull, men jeg kunne selvsagt ta feil. Muligens hadde han plass til en pose poteter også". (s. 193)

Hvorfor spurte de ikke Evensen? er en god andrebok fra Kjølner, skjønt jeg synes det var mer fart og spenning i Høyt henger de. Denne boka har lavt sommertempo, men er en ypperlig bok til å kose seg med på verandaen, på stranda eller hvor man nå befinner seg i sommer.

Her er enda en smakebit:
""Jeg hørte at han var død, ja. Gammel var han jo ikke. Ingen fortjener å dø i sin beste alder", svarte han mens han ristet på hodet. Jeg lyttet etter antydning til tristhet i stemmen hans. Den var like fraværende som sjampis på bedehuset en mandag i oktober." (s. 57)

Andre som har blogget om boka:
Beathe, Bokbloggeir, Medbokogpalett

Mitt tidligere innlegg om Høyt henger de

Om forfatteren HER

Foto: tb.no

Lene Lauritsen Kjølner: Hvorfor spurte de ikke Evensen? 270 s

Schibsted forlag 2015

Kilde: Leseeksemplar

Siden det er søndag og Mari i bloggen Flukten fra virkeligheten har åpent hus for smakebiter, deles dette innlegget der. Ta gjerne en titt inn i hennes blogg for å se hva andre bloggere serverer av litterære smakebiter i dag. Ha en fin søndag!

Historien befinner seg i Florida i 1935 og baserer seg på historiske hendelser. På Labor Day raste en voldsom orkan over Key West og knuste alt til pinneved og tok livet av mange mennesker, deriblant flere hundre krigsveteraner som var på anleggsarbeid der. Romanen baserer seg på disse faktiske hendelsene, mens personene er oppdiktet, og skjer dagene etter 4.juli. Vanessa Lafaye er debutant, og har skrevet en utrolig levende, en meget spennende og gripende roman som gjorde sterkt inntrykk på meg.

Forlaget skriver dette om boka:

Florida, sommeren 1935. I Heron Key er alt tilsynelatende harmonisk. Men under overflaten syder det. Likevel samles alle, både svarte og hvite, om forberedelsene til den årlige fjerde juli-festen. Missy, som jobber som hushjelp og barnepike for den rike Kincaid-familien, drømmer om et bedre liv, og om Henry, som dro i krigen atten år tidligere. Nå er Henry tilbake, sammen med en gruppe loslitte krigsveteraner i en arbeidsleir ute ved kysten. Men han er preget av krigen og av årene etterpå. Når en hvit kvinne blir funnet halvt ihjelslått etter festen, faller mistanken på Henry. Samtidig bygger et voldsomt uvær seg opp utenfor kysten. Snart må alle i den lille byen fatte avgjørende valg idet orkanen truer med å treffe land. Sommerstorm er basert på historiske hendelser, og er en engasjerende roman om kjærlighet, samhold og fordommer i en tid preget av sterk endring. Samtidig er den et forrykende drama om hva som skjer når naturkreftene setter en hel by på prøve. Mer HER

Som sagt gjorde denne romanen sterkt inntrykk. Jeg ble ganske raskt fenget av historien om folket i den lille rolige, fiktive byen Heron Key. Å skrive om raseskiller i Sørstatene er ikke noe nytt, mange har gjort det. Likevel er det vondt å lese om. Det som likevel gjør denne romanen til noe annet enn Sørstatsroman om raseskiller er tematikken om behandlingen av krigsveteraner, samt hva en voldsom naturskatastrofe gjør med folk og samfunn i et værsårbart område. Lafaye har skrevet en gripende roman med et utrolig driv og med en fantastisk innlevelsesevne. Hun har greid å bygge opp historien med de mange menneskene, mange livene, mange scenene i takt med at det ulmende uværet, orkanen og flodbølgen tar løs og bokstavelig talt river både meg som leser og alt annet overende. Dette var like spennende som en god thriller, og med tanke på at dette har skjedd, og skjer, gir det ettertanker om hvor sårbare vi er i naturens vold, og der de ikke har nok ressurser materielt sett, er de enda mer sårbare. I tillegg er det utrolig trist å tenke på alle ofrene blant krigsveteranene som kunne vært reddet, men mistet livet fordi myndighetene ikke tok ansvaret og trusselen alvorlig nok til å sette inn redning i rett tid.

Forfatteren ga oss heldigvis noen lyspunkter ved at noen av de vi blir kjent med og glad i overlevde. Hvis ikke, hadde denne boka blitt altfor brutal.

Forfatterens hjemmeside

Vanessa Lafaye er født i Tallahasse og vokste opp i Tampa, Florida. Hun har bodd i England siden 1987. Hun arbeider som forlagsredaktør.

Jeg har ikke funnet noen blogger eller medier som har anmeldt denne, men har du skrevet om boka, legg gjerne igjen kommentar i feltet under.

Foto: vanessalafaye.wordpress.com

Vanessa Lafaye: Sommerstorm (Summertime), 314 + etterord og litteraturliste

Pax forlag 2015

Kilde: Leseeksemplar

Ingvild H. Rishøi skrev den glitrende novellesamlingen Vinternoveller i 2014, og ble kortlista til Bokbloggerprisen for den. I juli samleser vi, men siden jeg har lest den før, har jeg lest de andre to novellesamlingene hennes, samt barneboka Pling i bollen. Moshonista etterlyste den morsomste og den tristeste novella hennes på bloggen sin. Alt er jo trist omtrent, av det Rishøi skriver, med unntatt av rim og reglene for barn.

Jeg ble så inspirert av Samlesingsinnlegget tl Moshonista at jeg nå har lest både Historien om Fru Berg og La Stå!, samt at jeg hørte lydboka Pling i bollen mens jeg lagde middag i dag.

Her kommer noen svært korte spontanomtaler, i håp om at flere lar seg inspirere. Min anbefaling er at du leser/lytter til Pling i bollen til slutt, så du får løftet stemningen og justert inntrykket av Rishøi som den tristeste samtidsforfatteren ever.

Historien om Fru Berg.

Gyldendal 2011, 118 sider, 5 noveller. Lånt på biblioteket.

Rishøi skriver så fint, men det er så trist... Alle novellene skaper en stemning, så var , så trist, om vonde ting, om barndom, om å være skilsmissebarn, om en småbarnsfar hvis kone blir veldig deprimert (Jentene mine) , om å miste kjæledyr (Historien om fru Berg), om å miste en bror som blir psykisk dårlig (Det som lyser) . Den minst dystre er novellen "The life and death of Janis Joplin," om en syttenåring, som er så lik henne, en jente som strever fælt på skolen..

La Stå!

2008, 141 sider, 7 noveller/historier, lånt på biblioteket

Dette er den tredje novellesamlingen jeg har lest av Rishøi, dvs jeg har lest meg bakover i hennes forfatterskap. Dette er også en god samling, men ikke den beste. Rishøi har faktisk blitt bedre med hver samling. De novellene som gjorde mest inntrykk på meg her var Det regner inn, Hilsen Julie og Jimmy sa. Flere av novellene gir noe å tygge på, som Hilsen Julie og Kanskje for alltid, siden de har uklare slutter. La stå! er en fin finito på hele samlingen hvor vi møter igjen Lila og Katarina som innledet med Det regner inn. Alt som slutter på arie og Ariel var de stykkene som ga meg minst.

Pling i bollen

Cappelen Damm, 2011, 56 sider eller 32 minutter, Storytel.

Denne lasta jeg ned fra Storytel og hørte på mens jeg laget middag i dag. Den var faktisk veldig fin (og ufin) og morsom. Rishøi leste selv en del av reglene, samt at det var laget musikk til flere av dem, og det gjorde hele lydboka veldig lett og stemningsfull. Jeg tok meg i å nynne og smådanse, ja, dette var et gledens album. Det var flere rim om menn med problemer, som snorket og gikk med bleier. Det om Herr Shelley og salige Sally som drakk og herjet værre var også veldig morsomt, men kanskje ikke for de aller minste? Anbefales for store og små.

Reading Randi har skrevet et flott og fyldig blogginnlegg om Pling i bollenHER

Sist, men ikke minst må jeg si noen ord om den nominerte Vinternoveller og gjør det ved å kopiere min hovedkonklusjon, samt linke til min tidligere omtale HER

Vinternoveller

Ingvil H. Rishøi har skrevet noen veldig gode stemningsfulle noveller som rommer så mye. Det vanskelig å legge fra seg boka, selv om jeg måtte gi en ferdiglest novelle litt tid til å synke før jeg startet på en ny. Dette er vemodig lesestoff, ganske trist og alvorlig. Jeg får så vondt av alenemora som sliter sånn økonomisk, men som vil det beste for dattra si. Jeg får så godt for lille Alexa, for en skjønn liten unge. Jeg får så vondt av Thomas som vil, men ikke helt får det til, av Rebecca som tar alt for mye ansvar for sine småsøsken og utsetter både dem og seg for stor fare i Vinter-Norge. Denne siste novella minner meg forøvrig litt om Agate Øksendals Kaupangs debutroman Å holde pusten (2013) i tematikk og stil. Her møter vi også en 17-åring med en lillesøster som vil rømme fra barnevernet, og som selv er litt ute å kjøre.
Rishøi beskriver i denne samlingen fortvilelse og hverdagkampen, maler karakterer, sitasjoner og miljø på en utsøkt måte med sine fine pensler. Dette er fortellinger om fortvilelse, men også om håp.

Det er så vart skrevet, så innsiktsfullt. Rishøi makter å skildre menneskeskjebner på kanten, med få ord i sine historier, på en måte som gjør stort inntrykk på denne leseren. Jeg ble skikkelig berørt.

Jeg leser garantert mer av Rishøis noveller.

-----Og det kan vi si jeg har gjort! Anbefaler flere å gjøre det!

Følg med på Bokbloggerprisen 2015 HER

Noen ganger kan omslag og tittel på en bok lure deg veldig. Jeg forventet en litt søtladen romantisk roman med sør-italiensk varme og dufter da jeg tok fatt på Katherine Webbs Italienske netter, selv om bakteppet var opptakten til borgerkrigstilstander og fascismens gjennombrudd. Jovisst er det en romanse her, men mest av alt er dette en mørk roman om en vanskelig tid i Sør-Italia som vil prege Italia og mye av Europa i årene fremover, mest av alt er det en roman om brutalitet, lovløshet, vold, kamp for rettigheter, mot grådighet og maktmisbruk.

Forlaget om boka:

Før sommeren er over, skal blod flyte, hjerter bli knust og avskyelige hemmeligheter om Boyd bli avslørt. Og Clare skal lære en leksjon for livet på den verst tenkelige måten … Mer HER

Min mening:

Katherine Webb har gitt ut fem bøker på norsk. Det er første gang jeg leser en av hennes romaner, og jeg hadde nok en forforståelse av at dette kom til å bli en "typisk dameroman", en lett underholdningsroman preget av romantikk og drama. Slik opplevde jeg ikke denne boka. Det er tydelig at forfatteren har gjort mye research og har villet fortelle en historie om de sosiale forholdene i denne delen av Italia mens fascismen bygget seg opp her og videre i Europa. Denne delen av Puglia var fascismens arnested. Selv om historien om den naive Claire, hennes mann og stesønn og romansen med den mer hardbarka revolusjonære Ettore har stor plass og er skjelettet i historien, er det historiske bakteppet vel så viktig slik jeg ser det.

Og det er interessant.

Når det gjelder karakterene, er de forsåvid greit skildret, selv om jeg ergrer meg over dumheten Claire gjør i sin naivitet. Jeg stusser også over at hun så raskt hopper i Ettores favn. Men det er antageligvis realistisk tatt i betraktning hennes bakgrunn fra en beskyttet tilværelse og tiden hun lever i. Kontrasten er imidlertid stor fra hennes bakgrunn og væremåte til det hardbarka livet arbeiderne og slavedriverne/makthaverne i Gioia del Colle lever.

Alt i alt er dette en god roman verdt å lese. Webb skriver greit, uten trang til å tilføre språket klisjefyllte blødmer.

Anmeldelser:

Cathrine Krøger ga Italienske netter terningkast fem i Dagbladet for et par uker siden : "Det er en spennende bok, dette, med krimelementer, mord og farlig lidenskap. ….Webb skriver godt. Hun dukker liksom ned både i de ulike personene og omgivelsene. Det er godt, og det er grundig. Langt over gjenomsnittet i en ellers klisjefylt sjanger. "

VG: Anmelderne her synes også, som meg, at den norske tittelen er for snill med tanke på innholdet i denne romanen, og at orginaltittelen treffer bedre: The night falling.. Anmelderen mener at Webb er en habil fører, og har mye å spille på i denne boka. Terningkast fire.

Andre bloggere: Tine, Heartart, Min bok og maleblogg

Innlegg som jeg skrev i forbindelse med Smakebit på søndag i bloggen Flukten fra virkeligheten 28.juni 2015.

Foto: ark.no

Katherine Webb: Italienske netter (The night falling), 415 s

Gyldendal 2015

Kilde: Leseeksemplar

Endelig er vakker solskinnshelg, selv om temperaturen ikke er så høy, kun 14 dager i dag. Men i morgen skal den stige litt. Jeg koser meg på besøk hos en venninne på Frøya ytterst i havgapet av Trondheimsfjorden. I noen dager nå har jeg lest i Sandslottet i Aleppo, en roman fra Syria i 1915. Om massakren på armenerne, om flyktningene i Aleppo, om en kjærlighetshistorie mellom amerikanske Elizabeth og armenske Armen.

Fra forlaget om boka:
Kan noe så mirakuløst som kjærlighet slå rot og vokse frem i den brennende ørkenen?

Aleppo, Syria, 1915. Dette er fortellingen om Elizabeth Endicott
som ankommer Aleppo, byen med den historiske bazaren.
Hun har et lidenskapelig ønske om å hjelpe flyktningene fra Armenia. Her møter hun Armen, en ingeniør på flukt. Dette møtet skal komme til å forandre begges liv. Kjærlighet blir til lengsel når de to blir adskilt av krigens omstendigheter.

I vår tid bestemmer Laura - barnebarnet til Elizabeth og Armen - seg for å reise til Syria. Der oppdager hun sin families historie, som også er en saga om Syria og Midtøsten på godt og ondt. Hun fi#30;nner en gripende hemmelighet som har vært begravd i generasjoner.

Romanen gir oss et innblikk i landets historie, bakgrunnen for å forstå overskriftene i nyhetene. Med grunnlag i omfattende og dyptgående kunnskap, maler Chris Bohjalian et livaktig portrett av en del av verden hvor ørkenen er brennende, fortiden bitter og sannheter blir skjøvet under teppet.

Jeg er halvveis i romanen, men jeg synes dessverre den ikke fenger så mye. På omslaget er det drøssevis med lovord, og forfatteren har fått flere priser, så kanskje forventet jeg for mye?
Det er tydelig at forfatteren har gjort mye research, og det er mye fakta som presenteres i romanen. Samtidig er det hyppige skifter i perspektiv, noe som jeg tror ødelegger litt for flyten i historien.
Men dette er også en historisk roman om en tid og et folk jeg visste meget lite om på forhånd. Og det er jo litt interessant da.

Her er en smakebit:
Samtale mellom Elizabeth og Armen etter at de har funnet hverandre:
"Her? Du fortalte meg nettopp at folk forsvinner her hele tiden." Det er en svak misnøye i tonene hennes, men hun hviler hodet på skulderen hans og legger hånden på innsiden av kneet hans.
"Jeg vet det", sier han. Men det er alt. Tre korte stavelser. Han forstår nå hvor raskt han holder på å bli forelsket i henne, men at han snart - i løpet av få dager- virkelig kommer til å forsvinne." ( s.82)

Dette er en snill smakebit. Romanen inneholder mye vold og død, det handler tross alt om en grusom folkeutryddelse og stor nød og lidelse blant flyktninger.

Da ønsker jeg dere alle en fin fin søndag, og ta gjerne en titt på smakebitene inne hos Maris blogg Flukten fra virkeligheten!

Villsau på Frøya! (eget foto)

Siden jeg er på besøk vet jeg ikke hvor mye jeg fåt lest og kommentert hos dere andre i dag!

Forfatteren vant det danske forlagets romankonkurranse for denne boka, samt at hun vant den danske bokhandlerprisen samme år, 2013. Boka kom på norsk i 2015. Forbannede yngel er en sterk roman om en dysfunksjonell familie, med fire barn som vokser opp med en far som utøver vold, en umoden mor, med matmangel og utrygghet, men også med stor søskenomsorg for hverandre. Til tider veldig vakkert skrevet.

Fra forlaget om boka:
I et fly på vei hjem fra Afghanistan setter offiseren Lisa seg ved siden av legen Andreas. Hun har bestemt seg for å fortelle ham sin livshistorie: en historie om en godt planlagt dødsulykke og en lillesøster som vil begå selvmord, om en mor som gråter for mye og en far som slår.

En historie om å reise langt bort og samtidig føle seg fanget – men også om fire uatskillelige søsken, om forelskelse og om viljen til å overleve.
Mer HER

Forfatteren har skrevet et sterk roman om søskenkjærlighet, men også om en oppvekst med en tyrannisk far og en umoden mor. Barna bærer med seg sine traumer og to av dem velger yrker hvor de får annet å fokusere på, krigen, samtidig som det gir dem annen bagasje med andre og nye traumer.
Den minste jenta, Marie, er den mest følsomme, den kunstneriske, lovende pianisten, som ikke greier å bære byrdene, men sliter så mye psykisk at hun ønsker å dø. Moren deres har også en historie med flere selvmordsforsøk.
Lisa, storesøs, den tøffe soldaten, er historiens forteller. Hun er også den som får fortelle terapeuten om Marie og deres oppvekst. Ivan, storebor og tøff soldat, kommer på banen etterhvert. Petter, den yngste sønnen, nummer tre i flokken, ble invalid etter en fallskjermulykke.
Barna overlevde en brutal oppvekst på hvert sitt vis.

"Jeg har aldri blitt passet så godt på i hele mitt liv som jeg blir i krigen. Fiendene er fiender, og vennene er venner. Det er ingen ulykkelige sammenblandinger."

Det er godt skildret. På godt og vondt. Ingen barndom er bare vond. Men disse barna led så mye, og hatet til faren satt så dypt at det fikk for store negative konsekvenser. Men forfatteren greier også å vise at han hadde noen forsonende trekk, som da han lytter til Lisas tips om at han bør kjøpe undertøy til moren i bursdagsgave for å glede henne. Han er usikker på om hun virkelig vil bli glad, men hører på datteren. Dessverre tok datteren feil, og faren hadde rett i sine anelser.

Til tider skriver forfatteren veldig vakkert og poetisk. Boka er god, men jeg synes likevel den er litt ujevn til tider. Hyppige skifter mellom tid og hvem Lisa forteller til og hvor hun er, forvirrer meg i starten. Alle scenene engasjerer meg ikke like mye.
Det beste er scenene med Marie i sentrum, på besøk på sykehuset, samtalen med terapeuten og når Lisa er ute i felten, enten i Afghanistan eller i Moskva da de hopper i fallskjerm, samt noen av tilbakeblikkene til barndommen. Fallskjermhoppscenene er fantastiske.

"Proppellene starter opp. Suget av dem. Strømmen av vind som hvirvler forbi får tårene til å renne. Jeg ser på ham gjennom en hinne av saltvann. Vasilij sitter på sprang i døren på flyet. Krøllene blåser hit og dit. Jeg løfter kameraet og ramme ham inn. Øynene hans er lysende akvamarin med en svak grønntone. Som et massivt ishav som drømmer om sjøgress.
Jeg gisper etter luft. Bildet av ham fryser fast inne i meg." ( s. 267)

Alt i alt er Forbannede Yngel en bok verdt å lese! Anbefales!

Andre bloggere:
Tine, Medbokogpalett, Stinesnotater

Om forfatteren:
Født 1974, utdannet språkoffiser i russisk i det danske forsvaret. Har gått Forfatterskolen i 1998. I Forsvaret jobbet hun både i Russland og Afghanistan. Mer HER

Foto: Schibsted

Anne-Cathrine Riebnitzsky: Forbannede yngel, 334 s

Schibsted 2015

Kilde: Leseeksemplar

Jeg leste flere anbefalinger av Ingebjørg Berg Holms debutroman før jeg selv ønsket meg denne boka. Stjerner over, mørke under klassifiseres som en krim fra forlaget. Det er det også, men det er en meget annerledes krim, mer stillferdig og tankevekkende enn mye av det som utgis i genren i dag. Dette er ingen lettslukt sidevender, men en nydelig skrevet historisk roman med vakre natur- og miljøskildringer, med en tragisk og gripende historie, hvor folketroen har en stor rolle.

Historien utspiller seg på slutten av 1800-tallet. Unge lensmann Thomas Tinnvik får ansvaret for å etterforske et drap på Hurumlandet. En mann blir funnet under et bjørketre i skogen, ihjelslått. Den drepte er Lars Holte, som reiste til Canada fra gården Holte for ti år siden. Kona Ragnhild Olsdatter (44) og Lars` bror Ole bor på gården, samt barn og gårdsfolk. Avhør avdekker at Lars var en ustadig fyr, med hang til sterkt drikke, sang og spillopper. Han kunne forsvinne fra heimen når han hadde sine drikketokter. Kona Ragnhild ble lei av drikkingen og ga ham reisepass til Canada. Ingen visste at han kom hjem, før de fant ham død.

Romanen er bygd opp ved at Lensmannen skriver brev til sin bror og forteller om hva som skjedde, samtidig som han prøver å rydde opp i en problematisk forhold dem i mellom.

Holte er kvekere, og gjennom avhør og samtaler mellom lensmann Tinnvik og folk på gården blir vi invitert inn i samtaler og refleksjoner om skyld, straff, soning, forsonelse. Noen har noe å skjule, også Thomas har sitt å stri med.
Thomas er av den vitenskaplige skolen, en mann av den nye tid, som møter gammel overtro i sine avhør. Det snakkes om byttinger, tusser og troll. Ja, Ragnhild ser dem, hun ser de døde, hun ser sin avdøde ektemann Lars, hun ser tussene. Det går en historie om at Oles sønn ble tatt av trollet som liten baby og erstattet av en bytting. Hvor er denne sønnen i dag? Hva skjedde? Hvorfor forsvant Lars? Har det noen sammenheng?

Ingebjørg Berg Holm har skrevet en roman det bare er å ta av seg hatten for. Hun skriver nydelig, og har latt lensmann Thomas Tinnvik føre pennen i et gammelmodig stillferdig språk. Det er imponerende hvordan en ung kvinne av i dag makter så godt å språkføre en ung mann av 1875. Dette er er saktegående roman, og det er ikke negativt ment, for her bør man ta det med ro for å få med seg stemningen.
Dette er en meget gripende roman, en tragedie av grusomste sort utspiller seg. Dette er en helt annerledes krim, en roman som har romstert i meg i hele dag. Jeg er litt redd for å kalle den en krim, fordi dette er så mye mer. Krimelskere som foretrekker hardkokt krim med høyt tempo, vil bli skuffet hvis de forventer noe lignende her. Jeg mener at lesere som ikke er typiske krimelskere godt kan ha glede av å lese denne boka. Selv har forfatteren uttrykt i Debutantbloggen at boka ikke er en kriminalroman, men mer en historie om et mord.
Krim er det dog, etter min mening, i den forstand at det skjer et mord som skal oppklares, det foregår en etterforsking og det dukker opp en løsning til slutt.

Anbefales på det sterkeste!

Andre bloggere som har latt seg begeistre:
Tine, Karis bokprat, Beathes bokhjerte, Heartart, Medbokogpalett

VG s Sindre Hovdenakk gir også boka ganske god kritikk: "Boken befinner seg milevis unna det som kan kalles trenden innenfor nåtidig krim, og er særdeles avdempet både når det gjelder språkføring og effektbruk. I stedet er det en naturnær roman, der skog og myr, tjern og åkre dominerer mye det litterære landskapet. «Stjerner over, mørke under» er nesten litt rørende annerledes i sin melankolske stil."
Han mener imidlertid hun bør skru opp tempoet hvis hun skal fortsette å skrive krim. (Ham om det. Jeg tenker at det i høyeste grad er plass for noe annerledes i denne genren. Min anm.)

Mer om boka på forlagets hjemmeside HER

Foto: Schibsted

Ingebjørg Berg Holm: Stjerner over, mørke under, 234 s

Schibsted forlag 2015

Kilde: Leseeksemplar

Endelig ferie. Før jeg velger ut og pakker ferielektyre for et par ukers reising til og fra, tenkte jeg det er på tide å skrive noen få ord om noen bøker jeg har lest, som jeg ikke har skrevet egne blogginnlegg om. En av disse bøkene var så god, at jeg med all respekt og ydmykhet har utsatt å skrive noe om den, med det resultatet at tiden har gått og jeg nå har glemt det jeg tenkte jeg skulle skrive. Sånn kan det gå, men ros og mine beste anbefalinger kan jeg uansett gi. Hvem snakker jeg om? Margarets Atwoods MaddAddam selvfølgelig. Om jeg ikke får sagt noen få ord nå, så blir det vel aldri. Ellers har jeg lest en hyggelig god krim, den første boka om lensmann Ole Vik av Jørgen Jæger, samt et par bøker fra Syria og Hellas, begge har med krig i boka, men i den siste handler det mest om relasjoner, mat og kjærlighet.

MaddAddam av Margaret Atwood
Aschehoug 2015, 523 s, bok 3 i dystopien om Toby, Jimmy, crakerne med flere..
Leseeksemplar

Jeg leste denne boka i mai før jeg dro på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Jeg leste de to første i trilogien i vår. Det er sjelden noe griper meg så voldsomt som disse bøkene har gjort. De har vært morsomme, velskrevne, tankevekkende, skummelt gjenkjennende og genialt skrudd sammen. I MaddAddam har det gått flere måneder siden pesten ødela jorden. En liten gruppe overlevde, blant annet de blå syngende crakerne skapt av Crake. De er så søte og naive, men truet av ville farlige dyr , grisongene, og noen onde painballere. Jimmy er lederen deres, men Zeb dukker også opp etterhvert. Først får vi bli med Zeb gjennom hans eskapader i Canada og Usa, før han dukker opp blant Jimmy, Toby og crakerne.
Jeg synes i likhet med de to første bøkene i serien at også MaddAddam er en fascinerende roman, den er krona på verket, en trilogi det tok en lang stund før jeg fikk ut av systemet. Anbefales på det sterkeste! Dette er absolutt fantastisk litteratur!

Mine innlegg om Flommens år og Oryx og Crake , samt Margaret Atwood på Lillehammer, og et innlegg i Smakebit på søndag , mer om boka fra forlaget HER

Marianne, Ingalill og Elisabeth har også likt disse bøkene godt. (men det umulig å google opp noen innlegg om MaddAddam siden de ligger i samleinnlegg … legg gjerne igjen link under her dere, hvis jeg ikke har linket dere)

Når sypressene hvisker av Yvette Manessis Corporon
Cappelen Damm 2014, 331 s
Lånt på biblioteket.

Greece calling! Jeg skal til Korfu om en drøy uke, og som seg hør og bør liker jeg å lese litteratur fra steder jeg reiser til. Jeg sto og bladde i denne boka på butikken nylig, siden jeg visste den var fra Hellas. Og så oppdaget jeg at den til og med var fra Korfu! Må lese, tenkte jeg, og lånte den på biblioteket. Jeg er glad for at jeg lånte den, for dette er ikke en bok jeg hadde ønsket å bruke penger på.
Historien er ganske forutsigbar. Det ligger i kortene at det blir skjær i sjøen i forhold til Daphnes bryllup med amerikanske Stephen på barndomsøya Erikousa i Hellas, der bestemoren, hennes yia-yia bor. Hun treffer en gresk mann på øya, Yianni, som har et meget godt forhold til hennes bestemor. Hun liker ham ikke med det samme, men vi aner at dette endrer seg, og det gjør det. Daphne jobber og bor i New York og er en driftig karierrekvinne med ansvar for lille Evie. Hennes Yia-Yia har blitt veldig gammel, og har i mange år hatt en nådegave med å kunne lytte til sypressenens hvisken, hun får svar og beskjeder gjennom å lytte til den. Hun kan også spå i kaffegrut, og kan alle historiene i gresk mytologi. Vi får fortalt flere spennende myter om Arakne, Ariadne, Persepone, Hades med mer. Øydamene forteller myter til lille Evie så øynene blir store og våte.

Men altså; en helt grei bok, som har sin styrke i gode miljøskildringer, særlig om mat, dufter, mytologi. (mye mat her, les gjerne Beathes blogginnlegg hvor hun har lett opp og linket til matoppskrifter) Stemningen er gresk, og det var det jeg ville ha. Det er også fint å lese når de er på Korfu og vandrer i gatene. Hvordan folket på øya lever og hvor viktig samhold og tradisjoner er for dem, er også interessant og godt beskrevet, men forsåvidt ikke noe nytt. Kontrasten mellom de amerikanske og greske øyverdiene kommer godt frem, men virker kanskje noe stereotype? Det som også er interessant er en historie om øyfolket som gjemte unna jøder for nazistene under 2.verdenskrig, da dette er bygd på en sann historie som forfatteren har ønsket å formidle videre, siden den er lite kjent.
Alt i alt, en ujevn, men grei bok. Jeg delvis kjedet meg og delvis lot meg fange. Språket er tidvis vel mye forklarende og pratsomt. Slutten likte jeg ikke spesielt godt, noe jeg leser at også flere har reagert på. Sånn vil vi ikke at feelgoodromaner skal slutte, altså. Men kanskje er det tenkt en oppfølger?

Mer om boka fra forlaget HER
Beathe og Åslaug her lest og likt boka.

Sandslottet i Aleppo av Chris Bohjalian
Pantagruel 2015, 382 s
Leseeksemplar

Vi skal til Syrias og Aleppos flyktningeleire med armenere. Amerikanske Elisabeth har reist til Syria sammen med sin far for å hjelpe flyktningene. Hun treffer den armenske ingeniøren og soldaten Armen, og det oppstår søt musikk. Armen må flykte ut av landet og de skilles. De skriver brev til hverandre som det tar uker før de får.
Romanen skifter mellom flere personers perspektiv, samt tidperspektiv, noe jeg synes ble ganske slitsomt, samt det det aldri ble noen flyt i romanen for min del. Jeg slet med å la meg engasjere, men leste likevel ferdig. Det er også pakket inn mye historiske data, og det er mye grusom vold skildret. Det armenske blodbadet er utvilsomt en grusom historisk begivenhet, men må man virkelig beskrive så detaljert alle mulige slags lemlestelser? For meg ble det alt for mye, men nå er jeg også ganske følsom for slikt.

Mer om boka HER (linker til tilfeldig nettbutikk, siden jeg ikke fant boka på forlagets side)

Skyggejakten av Jørgen Jæger
Juritzen 2003 (2011 pocket, min versjon), 288 s
Kjøpt

Etter at jeg leste Monster, Jægers siste og kommende krim om Lensmann Ole Vik, bestemte jeg meg for å lese mer av Jæger. Dette virker å være krim som jeg liker. Litt koselig, med smålun humor, men spennende og aktuelle temaer og ingen fråtsing i blodige voldsskildringer.

Skyggejakten er Jægers første av 8 bøker om Ole Vik i den lille fiktive sørlandsbyen Fjellberghavn. Her må Vik oppklare et drap skjedd på eiendommen til skraphandler Ingolf Holgersen. Det som mange ikke vet er at han periodevis er paranoid schizofren. Sønnen Cato tror faren har blitt syk igjen da han ringer ham for å fortelle at noen har skutt på ham. Holgersen blir mer og mer forvirret, men saken henlegges. Helt til det dukker opp et uventet spor.
Jeg synes Skyggejakten var en spennende krim. Det var gøy å lese første boka siden jeg har lest den siste nettopp. Historien minnet meg om noe jeg har lest før, men det gjør ingenting. Lettlest med lun humor. Jeg skal definitivt leser mer Jæger. Anbefales!

Mer om Skyggejakten på forlagets side HER

Andre bloggere:
Bokbloggeir, Ritaleser,

Dagbladet - en lovende debut.

Hallo, nå er august her! I juli leste jeg femten bøker av smått og stort, det er rekord det. Ikke at det er om å gjøre å lese mest mulig bøker, men det ble nå sånn, og en rekord er en rekord. Med alt det dårlige været, og stort sett korte dager på jobb, så det ble det en del lesetid. Nå er jeg på første uke ferie, i Lofoten by the moment, og her har jeg lest ferdig to krimromaner. En påbegynt før jeg dro (Stemmen av Jørgen Jæger) og en mens jeg var her (forhåndseksemplar av Kistemakeren av Frode Granhus). Lofoten er topp! Here we go!

Kistemakeren, kommer i salg 27. august!

Bøker lest:
1.Italienske netter av Katherine Webb- Italia, USA, England, leseeksemplar,
2.Åstedsblomster av Torgeir Rebolledo Pedersen - dikt, lånt på biblioteket, 2015
3.Hvorfor spurte de ikke Evensen? av Lene Lauritsen Kjølner - krim, 2015, Vestfold, leseeksemplar
4.Skyggejakten av Jørgen Jæger - krim, kjøpt, debut
5.Historien om Fru Berg av Ingvild H. Rishøi- noveller, lånt på biblioteket
6.La stå! av Ingvild H.Rishøi - noveller, lånt på biblioteket
7.Sommerstorm av Vanessa Lafaye- Florida/USA, leseeksemplar, debutant
8.Pling i bollen av Ingvild H. Rishøi - rim og regler/dikt, Storytel/lydbok, barnebok
9.Forbannede yngel av Anne-Cathrine Riebnitzsky - Danmark, Afghanistan, Russland, leseesemplar
10. Stjerner over, mørke under av Ingebjørg Berg Holm - debutant, 2015, krim, leseeksemplar
11. Sandslottet i Aleppo av Chris Bohjalian - Syria, Egypt, USA, leseeksemplar
12. Når sypressene hvisker av Yvette Manessis Corporon - Hellas (Korfu og Erikousa), USA, lånt på biblioteket
13. Øyer i hjertet av Tove Nilsen- Hellas (Kreta), bokfrahylla, fått av venn
14. Stemmen av Jørgen Jæger - krim, frabokhylla, fått av venn
15. Kistemakeren av Frode Granhus- krim2015, fått av forfatteren, Lofoten (omtale kommer ved
utgivelse 27.august. Gled dere til ny Lofotkrim!)

Totalt: 15 bøker! Rekord!

Av disse er det:
6 leseeksemplarer fra forlag, 3 bøker fått personlig, 4 lånt på biblioteket, 2 kjøpt/Storytel
2 frahylla (lesemål)
5 krim
4 norske 2015 (lesemål)
2 dikt/regle-samlinger
2 novellesamlinger
1 essay/tekstsamling
*resten romaner av ymse slag
5 debutbøker

Land besøkt:
Italia, Hellas (2) (Kreta og Korfu), Syria, Egypt, USA (3), Danmark, Afghanistan, Russland, England

Beste roman:
* Sommerstorm

Beste krim :
*Stjerner over, mørke under

Beste diktsamling:
* Åstedsblomster

Beste debutant av 2015:
*Stjerner over, mørke under

Månedens best tips til BBP 2015:
* Stjerner over, mørke under , med en god nummer to: Åstedsblomster

Månedens nedtur:
*Sandslottet i Aleppo

Kistemakeren tar jeg ikke med i vurderingen i juli siden den ikke kommer ut før 27.august. Den kommer med i augustvurderingen. (uansett må jeg få lov til å si: Gled dere!)

Måneden har også vært preget av samlesing av Rishøis noveller, og siden jeg har lest Vinternoveller før, så leste jeg de andre samlingene hennes. Anbefales! Trist, men godt, dog var Pling i Bollen mer fornøyelig. Lett fornøyelig kosekrim kan også anbefales; da Olivia er på ferde igjen i Lene Lauritsen Kjølners siste krim : Hvorfor spurte de ikke Evensen?

Fra bok til film:
* Nattog til Lisboa av Pascal Mercier (Night Train to Lisbon) med Jeremy Irons, Jack Huston, Christoffer Lee (en liten rolle), Lena Olin med flere..
Jeg leste aldri ferdig boka, men tenkte å lese den en gang. Nå fant jeg filmen på Netflix. Den var veldig fin, synes jeg. Rørende, gode skuespillere, og mange fine bilder fra Lisboa. I boka kom jeg så langt som til at Raimond (Jeremy Irons) ventet på brillene sine hos optikeren, som ble ødelagt da han ble syklet ned. I filmen skjedde det veldig mye etter dette. Om Amandeu (Jack Huston) , legen som også var filosof og etterlot seg en liten bok med filosofiske betraktninger som søsteren utga i 100 eksemplarer. Om motstandarbeidet de deltok i, om sterke vennskap og kjærlighet. Om å leve.
* Maria Lang- serie TV2, 3 episoder i juli

I august har jeg fortsatt ferie - frem til 17 august. Jeg skal en uke til Sydligere strøk neste uke, og håper å få lest en del da. Jeg hadde også en leseplan da jeg kom til Lofoten, men ser jo igjen hvor upålitelig jeg er i forhold til mine egne leseplaner, så her er alt snudd rundt. Men hva gjør man når det dukker opp to nye bøker på døra, som bare må leses, og annet må skippes. Det gikk utover Donna Tartts Stillitsen i denne omgang. Men den får jeg ta igjen senere. Den skal ikke bli med til Korfu, for dit vil jeg helst ha med bøker jeg kan legge igjen der nede, som for eksempel Jeg er Pilegrim av Hays, og et par andre pocketbøker.

Nå er det sen middag her, etter en dag med sightseeing og småturer, blant annet til Smeden i Sund og Sakrisøy for å spise fiskeburger hos Anitas fiskemat… Ha en flotters leseaugust dere!

Hauklandstranda i Lofoten (eget foto)

Geir Sætre har skrevet en debutroman om unge Eddie, en usikker, men bråkjekk truckfører med stor interesse for øldrikking og damer. Jeg synes det er interessant å lese debutanter, og ved nærmere øyesyn på informasjonen om boka som tikket inn i min mailbok, takket jeg ja til å lese den. Sætre vil noe med boka, selv om den er skrevet som en lettere underholdningsroman, og jeg ble nysgjerrig på hvordan forfatteren ville løse det.

Boka handler om Eddie, 26 år, som jobber på en lager og har et sterkt eieforhold til trucken. Han er frekk i kjeften, eier ikke drag på damer (tror han), så han sikter lavt for å få seg et nummer. Han ser frem til helga, øldrikking og å dra ut på byen med kompisene. Trucken viser seg å være et vendepunkt for Eddie. Foreldrene har alltid sagt at han er eslet til mer, men selv gidder ikke Eddie å gjøre så mye for at ting skal endre seg. Helt til den dagen da han lurer en kollega fordi han har tatt trucken "hans" , med en stygg spøk. Spøken får følger, og Eddie blir omplassert til en annen avdeling på sykehuset. Han ser nye muligheter, nye damer og andre oppgaver i sikte, så ja, hvorfor ikke.

Paralellt så ønsker kompisen Tom å hjelpe ham med selvbildet, fordi han mener Eddie forventer for lite, at han har for dårlig selvtillig og det liker ikke damene. Han gir Eddie et kurs i sjekketriks, og faktisk så funker det. Eddie har alltid vært en svært ærlig fyr, og sier alt rett fra levra, med den følgen at han støter folk fra seg. Han er vulgær og legger ikke så mye mellom. Nå har han fått i tips å ikke være så ærlig, men å lyve med å skryte på seg meritter, gi damene komplimenter og lignende. Med fokus på fine vesker, øredobber og klær, drar han på byen med nye kort i ermet.

Eddie havner opp i mange snedige situasjoner og møter stadig nye folk både som følge av nye kolleger og andre steder å gå ut på sammen med kompisene. Her følger heftige diskusjoner med lesbedamer om feminisme, litteratur, musikk og annet, og Eddie havner også på jazzfestival som er noe av en lidelse for ham helt til han treffer den deilige sjefen Jill der.

At Eddie er på en annen planet enn en del av de damene han treffer er hevet over tvil, og det fører til mange artige og komiske situasjoner.

Forfatteren har sagt at han ønsker å skrive lett og morsomt om en drittsekk, som en motvekt til feelgoodlitteraturen, fordi han mener det trengs variasjon til den perfekte feelgoodstreben han mener vi ser i dag. Han ønsker også å beskrive en alvorlig undertone, og at det kanskje er håp for en fyr som Eddie, og at det ligger noe bakom oppførselen hans.

Akkurat det synes jeg han lykkes i. Jeg ble faktisk litt glad i Eddie etterhvert. Han skildres som et menneske av kjøtt og blod, som iherdig forsøker å gjøre så godt han kan, når han ikke bare gir faan som han også er ganske god på.

Men jeg føler også at forfatteren karikerer ham i meste laget med noen tåredryppende scener hvor han blir kjent med seg selv i møte med en eldre dame, hvor han oppdager den lille gutten i seg. Og en del av lange dialogene (monologene i dialogene), er skrevet på en måte som ikke folk snakker på. Språklig har forfatteren mye å gå på. Han skriver lett, men veldig ujevnt. Jeg tror språkføringen kunne blitt bedre med enda en gjenomgang og mer redaktørhjelp før en utgivelse. Noe blir skolestilaktig, noe flyter lett. Replikker, situasjoner og tankerekker kan til tider være uhyre treffende og morsomme. Og jeg innrømmer at jeg humret godt og lo noen ganger. Artig er også scenene hvor Eddie diskuterer litteratur med akademikere og feminister. Eddies favorittforfatter er Bukowski, og han er det ikke mange som har hørt om. Og Bukowski er da også noe ganske annet enn makkverket til Susan Faladi (Eddies mening), som en del av damene han treffer trekker opp. (humre…)

Boka anbefales hvis du vil ha noe morsomt og lett å lese og ikke lar deg forarge over rå sex-scener, vulgært prat og en noe spesiell type. Som type bok fikk jeg assosiasjoner til Chick-lit-bøker som Bridget Jones (omtrent det eneste jeg har lest av Chick-lit , dog) eller Nick Hornbys Gutter er gutter.

(Til forlaget ønsker jeg å si at jeg håper dere tar dere bedre tid til korrektur neste gang, for her er det for mange unødvendige småfeil.)

Definisjon av Chick-lit . Finnes det noe tilsvarende uttrykk for mannebøker av samme type?

Mer om boka HER

Tine har også blogget om boka.

Om forfatteren: Født 1967, bosatt i Bergen, ingeniør, allsidig bakgrunn fra Mellom-Amerika, Forsvaret, offshore, Kirkens Bymisjon som frivillig. Han ønsker å trekke flere menn til lesingens gleder og skal blant annet hjelpe bilbioteket i Hordaland med det til høsten.

Foto: Comino forlag

Geir Sætre: Knuste hjerter og halve sannheter, 332 s

Comino forlag 2015

Kilde: Leseeksemplar fått tilsendt av forfatteren

Ferien er godt i gang, og jeg har lest flere bøker. Noen har jeg skrevet om tidligere, andre ikke. Disse samler jeg i et notat her, i frykt for at det går i glemselen hvis jeg venter for lenge. Jeg er i Hellas nå, og på de to dagene jeg har vært her (kom i går morges) har jeg lest to fra Juritzen som enda ikke har kommet i butikkene. Det er Erica Jongs siste roman, Jeg tør ikke dø, som var så fengende, god og frisk at jeg leste den ut på en dag. I dag. På kafe og solseng. I formiddag leste jeg ferdig Gert Nygårdshaugs siste, Eclipse i mai, som jeg startet på da jeg reiste tirsdag kveld. Den er jeg mer blandet i forhold til, men den er absolutt verdt å lese den og.

Jeg tør ikke dø av Erica Jong
Erica Jongs roman handler om Vanessa, en 60 år gammel skuespillerinne som savner sex selv om hun elsker mannen sin, og hun føler også at livet har blitt tommere etter at hun ikke lenger får gode roller på grunn av alderen. Hun setter inn en annonse på en nettsted og får svar fra alle mulige rare og gale menn. Men mest av alt handler boka om at foreldrene hennes ligger for døden, at mannen ble alvorlig syk, at hunden Belinda dør, at datteren føder barn og hun blir bestemor, at hun tar ansiktsløftning som "alle" amerikanske damer gjør, og med tilbakeblikk og refleksjoner fra en moden kvinne.
Dette var en utrolig fengende, frisk og tankevekkende bok, og en modig en sådan, når det gjelder temaet sex for eldre kvinner i alle fall, og ellers om døden som også er tabu. Jong skriver lett og med humor så jeg mer enn gang lo for meg selv og dro på smilebåndet, en bok vanskelig å legge fra seg, med mange både rørende, ville og morsomme scener. Anbefales!

Åslaug har skrevet en fin og fyldig omtale av boka HER

Erica Jong: Jeg tør ikke dø, 283 s
Juritzen 2015
Kilde : Leseeksemplar

Eclipse i mai av Gert Nygårdshaug

Jeg har lest mye av Gert Nygårdshaug, og likte spesielt godt serien om Fredric Drum og Skarphedin Olsen, samt Mengele Zoo. Det skal litt til å overgå dette, og det gjør heller ikke Eclipse i mai.
Men det er likevel en interessant bok, på flere måter.
Romanen har to paralelle historier, den ene om en tyrkisk soldat som starter et nytt liv i Tyskland og utdanner seg til Mattematiker og lærer, og en om Gudolv Gudolvsen som er leiemorder, oversetter og lidenskaplig interessert i litteratur. Det tar imidlertid litt tid før boka fenger meg. Det er mye voldsskildringer i starten, særlig fra Haydirs opplevelser i krigen, og sånt tåler jeg dårlig. Historien om Haydir Temir blir mer interessant og gripende etter hvert. Han kjemper en kamp mot gamle fiender, bakvaskelser og uheldige omstendigheter. Og det er nesten så galt og ille at det blir for mye. Men man må nesten lese hele boka for å skjønne at den er bedre enn den virker. Trist og mørk bok på mange måter. De rare norske navnevalgene som sikkert skal være en form for Nygårdshaughumor, tar uansett ikke brodden av faanskapen.
Les mer om boka HER

Marianne har blogget om boka
Jeg tenker ikke at dette er en krim, da, mer en spenningsbok kanskje.

Gert Nygårdshaug: Eclipse i mai, 285 s
Juritzen 2015
Kilde: Leseeksemplar

Øyer i hjertet av Tove Nilsen
Tove Nilsen har skrevet en begeistringsbok, fra øyer hun elsker, da spesielt Kreta og Skåtøy på Sørlandet. Her er mange betraktinger om å reise, samt skildringer av folk og situasjoner. Jeg likte spesielt det hun skrev fra Kreta og særlig Paleochora. Dit fikk jeg lyst til å reise. En annen gang. Nå er jeg på Korfu. Hellas det og.
Om det hun skrev på Skåtøy synes jeg ikke var like interessant, dog.
En søt liten bok som anbefales og kan leses i strekk, eller et kapittel på bussen nå og da.

Mer om boka HER og Gro har skrevet varmt om boka HER

Tove Nilsen: Øyer i hjertet, 197 s
Oktober pocket, 2011/12
Kilde: Fått av venn

Stemmen av Jørgen Jæger
Dette er min tredje bok av Jørgen Jæger på kort tid. Jeg har lest Monster (kommer) og Skyggejakten som jeg likte veldig godt. Stemmen ble jeg derimot litt skuffet over. Plottet i seg selv er interessant nok, med terror som bakteppe. Obama kommer til Oslo for å motta Fredsprisen. Ole Vik blir hardt såret i en bilkollisjon. Cecilie Hopen blir tatt som gissel, men blir reddet i siste liten.
Denne boka ble litt for lang og langdryg til tider. Den kunne med fordel ha vært strammet inn. Det hadde den nok tjent mye på. Det skal noe til for å holde spenningen på topp over 500 sider, og det gjorde denne ikke, dessverre.

VG er visst enig med meg i at det ble for mye prat. BokbloggerBerit også.
Rita synes den var mer enn spennende nok og fikk høy puls.

Jørgen Jæger: Stemmen, krim, 511 s
Juritzen 2012
Kilde: Fått av venn

Herlige Korfu og greks salat. (eget snapshot)

Jeg har likt så godt det jeg tidligere har lest av Haruki Murakami, og ble ikke skuffet denne gangen heller, selv om det skal noe til for å toppe IQ84. Men så kan ikke disse bøkene sammenlignes. IQ84 er et stort verk på over tusen sider, og Tsukuru Tazaki er en helt middels stor roman på ca 300 sider. Noe har de dog til felles, og det er forfatterens særegne form ved å blande fantasi, drømmer og virkelighet sammen på en magisk måte. Selv om denne romanen er mer realistisk enn de foregående, samt Kafka på stranden som jeg også har lest og likt.

Denne boka leste jeg ut i går på stranda i Korfu. Det er ikke alltid lett å starte på en ny bok når den jeg leste foran var en gigantisk pageturner som Jeg er Pilegrim (Terry Hayes) . Så det tok litt tilvenningstid før jeg kom i siget på denne, men ikke mer enn cirka 50 sider, noe som ikke er mer enn normalt forsåvidt. Deretter var jeg fanget i Murakamis univers, og glemte både lyd av sikader og bølgeskvulp, tørst og sult, og våknet til virkelighetens verden når jeg kjente det begynte å stikke og brenne på lår og legger. Solbrent!

Skitt, siste dagen på stranda på en stund, kanskje mange måneder, så det gjorde ikke all verden, men jeg måtte sette lesingen på vent til senere på dagen og ble ferdig i natt.

Tsukuru Tazaki var en del av en vennegjeng på fem da han gikk på videregående skole i en stor by, Nagoya, 1,5 timer fra Tokyo. De var en helt spesiell sammensveiset femmerbande, som et pentagon, alle like avhengige av hverandre. De fire andre har navn som betyr Blå, Rød, Hvit og Svart . Kun Tsukuru har navn uten farge. Han føler seg også mer fargeløs, mer ubetydelig, uten spesielle trekk eller talenter. Men han har en spesiell interesse og det er togstasjoner.

Tsukuru er den eneste av vennene som reiser bort fra byen, til Tokyo for å studere etter videregående. Han studerer togstasjoner, blir ingeniør og tegner stasjoner. Han er mest alene i Tokyo, men savner ingen siden han har vennene hjemme som han treffer da han dit reiser i helger og ferie. Helt til en dag hvor de støter ham ut og ikke vil ha noe med ham å gjøre lenger. Tsukuru blir knust, ja, han skjønner ingen ting og får ingen forklaring. Det går så hardt inn på ham at han bare har lyst til å dø. I et halvt år har han lyst til å dø og han spiser omtrent ikke noe.

Han får en venn Haida som betyr mye for ham. Og han har noen kjæresteforhold, men ikke noe han involverer seg dypere i. Helt til han treffer Sara. Da har Tsukuru blitt over tredve år gammel og lever et helt greit ungkarsliv. Han blir mer tiltrukket av Sara enn av de andre han har vært sammen med, men hun mener han har noe som tynger ham så hun ikke når helt inn, da kan hun ikke være sammen med ham på ordentlig, og at det har noe med fortiden hans og forholdet til vennene å gjøre. Tsukuru skjønner at den grusomme avvisningen han ble utsatt for har gjort ham svært sårbar for å knytte seg til noen på nytt. Sara mener at det eneste som kan hjelpe ham med å komme over dette er å konfrontere fortiden, finne ut av hva som skjedde og hvorfor de avviste ham. Sara hjelper ham med å finne ut kontaktinfo og ber ham dra for å treffe dem.

Fargeløse Tsukuru Tazaki er en fin og gripende roman om et ungt menneske som ble så brutalt avvist og hva det har gjort med ham og hva som skal til for at han tør å satse på kjærlighet igjen. Det er en roman om kjærlighet, svik og vennskap.
Men også om hvor forskjellig vårt syn på oss selv og på de andres syn på oss, kan være. Tsukuru får seg noen aha-opplevelser da han hører hva de andre mener og har ment om ham.
Jeg ble veldig glad i Tsukuru.

På Murakamisk vis brukes det også her drømmer, og noen ganger vet vi ikke helt hva som er drøm og hva som er virkelig, slik hovedpersonen heller ikke helt vet. Det er noe av det jeg liker med Murakamis stil, det drømmeriske, mystiske, magiske. Før sluttsidene er det en slags oppramsing, som jeg synes var litt overflødig. Slutten ble også litt for tvetydig for meg. Jeg måtte lese den flere ganger, jeg ville at den skulle være god , men kjente at dette kunne slå begge veier, tolkes på flere måter, og det ble alt for trist hvis worst case- slutten er den som gjelder. Men det er vel ofte slik med Murakami, at sluttene kan ende hvor som helst alt etter hva man legger i dem. Det hadde vært interessant å hørt hva andre tenker om slutten i denne boka. Hva skjedde med Tsukuru egentlig? Slutter boka som starten peker på, eller peker slutten på en ny start? (hvor kryptisk må jeg være for ikke å spoile for mye? )

Andre som har blogget om boka:
Tine, Karis bokprat, Beritbok, denhar jeglest, Rose-Marie

Andre anmeldelser:
VG, DN, Aftenbladet

Mer om boka på Forlagets side HER

Mitt innlegg om IQ84 HER og Kafka på stranden HER

Foto: VG.no

Haruki Murakami: Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår, 320 s
Pax forlag 2014
Kilde: Anmeldereksemplar

Jeg skjønte fort hvorfor jeg elsket å lese spionthrillere av for eksempel Ken Follet og John le Carr i min ungdom, da jeg startet med Jeg er Pilegrim av Terry Hayes. Makan til spenning, tempo (heldigvis med pusterom, takk for det) fascinerende historie og frisk språkføring skal man lete lenge etter.

Bok og kaffe på Kafe Liston i Korfu by. (eget foto)

Agenten med kodenavn Pilegrim får en tøff oppgave, da han egentlig hadde tenkt å pensjonere seg. En terrorist må stoppes ellers står USA foran en meget alvorlig og omfattende katastrofe.
I boka følger vi Pilegrim parallelt med Saraneseren, en ung og målbevisst fundamentalistisk muslim fra Saudi-Arabia, som vil hevne halshuggingen på sin far. Regimet i Saudi-Arabia er ekstremt, kongefamilien har enorm makt, og den som snakker stygt eller kritisk om dem får svi. I farens tilfelle måtte han bøte med livet, da Saraneseren var 14 år. Siden kongefamilien/makta i Saudi har tette bånd til USA, må USA angripes.
Vi følger Saraneseren gjennom hans vei til utdannelse som lege, som student i det Muslimske Brorskapet, på vei mot målet i Afghanistan, og deretter til Tyskland som fremmedarbeider.
Pilegrim følger vi i nåtid og fortid, med hyppige tilbakeblikk til barndom, oppvekst, andre oppdrag, tanker og refleksjoner, og hans relasjoner, blant annet til Politietterforskeren Ben Bradley som gjorde en gedigen heltedåd under angrepet på Tvillingtårnene 11.september.

Jeg er Pilegrim er en gedigen roman med mange historier i historien. Likevel faller jeg aldri av lasset. Boka er genialt bygd opp, glitrende skrevet, og jeg fryder meg over å reise med Pilegrim og Saraneseren fra land til land. Fra USA til Saudi-Arabia, Pakistan, Afghanistan, Tyskland, Tyrkia med mer. Men jeg glemte nesten å si at boka også handler om et drap som må oppklares. Det er det boka starter med, et drap, som går som en rød tråd gjennom boka i tillegg til historien om Saraneseren. Hvilke berøringspunkter de to sakene har, skal jeg selvsagt ikke røpe.

Jeg leste boka på ferie i Hellas, nærmere bestemt Korfu, et steinkast fra Albanias kyst. Jeg lå på stranda og kikket over til Albania faktisk, og om jeg hadde fablet om å ta en dagstur dit, mistet jeg litt lysten etter å ha lest om at halve Albania består av leiemordere…hehe. Men grekerne fikk også sin dose i boka, siden de hadde en sentral rolle som skurker i romanen. Dog en spesiell familie, og heldigvis ikke det greske folk som sådan. Ganske artig likevel, at grekerne og albanerne også var med på reisen da jeg var der.

Tematisk tar boka for seg noe av den værste trusselen vi står overfor; biokjemisk krigføring. Jeg fikk også aha til Maragret Atwoods trilogi om Oryx og Crake og Maddaddam. Forskjellen er at hos Atwood har den store pesten ødelagt samfunnet og drept de fleste, mens i Jeg er Pilegrim, er målet å forhindre den. Jeg får også assosiasjoner til vaksinedebatter og pandemier som svineinfluensa som ikke var en pandemi likevel, og absolutt ikke så alvorlig som man trodde. Tenk bare på det massehysteriet som oppsto og at alle ble anbefalt å ta vaksine som ikke var nok utprøvd. Kunne dette være et ledd i noe annet ? Ja, man kan jo bli en smule konspiratorisk i tenkingen av å lese thrillere som dette. Det betyr bare at det er en knakende god bok, som det er lett å leve seg inn i, og som jeg absolutt anbefaler videre.

Boka er lang, en mursten, så sørg for å ha god tid når du leser den. Den blir vanskelig å legge fra seg.

Andre bloggere:
Tine - Boka fenget ikke henne.
Bokbloggeir synes det var en kjempegod thriller, men litt for mye daukjøtt. Boka hadde vært genial hvis den hadde vært strammet inn en del, mener han.
Bjørnebok: Fantastisk, men veldig vestlig vinklet. Terningkast seks.

Har flere blogget om boka, så legg gjerne igjen en link i kommentarfeltet!

VGs anmelder Tom Egeland ga boka en femmer. : Advarsel: Høyspenning!

Mer om boka fra forlaget HER

Terry Hayes: Jeg er Pilegrim, 788 s
Bazar forlag 2014
Kilde: Anmeldereksemplar

Djevelens giftering av Vidar Sundstøl (krim 2015)

En mørkere Himmel- en forrykende kanarisk pageturner fra det nye krimparet Jungstedt & Eliassen

Monster av Jørgen Jæger - Kompleks og aktuell krimgåte om kvinnemishandling og annen kynisk kriminalitet

Smakebit på søndag (121): Italienske netter av Katherine Webb

3 spenningsbøker: Piken på toget. Marco effekten. Gran Canaria- tre dager i helvete.

Oppsummering juni -15

Jeg slår et slag for poesien! Har lest Åstedsblomster av Torgeir Rebolledo Pedersen

Hvorfor spurte de ikke Evensen? av Lene Lauritsen Kjølner (lun skjærgårdskrim)

Sommerstorm av Vanessa Lafaye - utrolig sterk roman om naturkrefter, raseskille, krigsveteraner og kjærlighet

Samtlige samlinger av Ingvild H. Rishøi (nesten), i anledning samlesing i juli!

Italienske netter av Katherine Webb: Just ingen feelgood dameroman

Smakebit på søndag (123): Sandslottet i Aleppo

Forbannede yngel av Anne- Cathrine Riebnitzsky

Stjerner over, mørke under av Ingebjørg Berg Holm - en nydelig skrevet debutroman om et mord, som berørte

Samlenotat: Sypresser, Sandslott, Syngende Craker og en hektisk Skyggejakt

Oppsummering juli -15

Knuste hjerter og halve sannheter av Geir Sætre- Festlig feelgood/feelbadroman om det mannlige motstykket til Bridget Jones

Samlenotat: Erica Jong, Jørgen Jæger, Tove Nilsen og Gert Nygårdshaug

Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår- enda en fin-fin roman fra Haruki Murakami

Jeg er Pilegrim av Terry Hayes. En fantastisk spennende thriller!